Skrevet av Frank HesjedalKan du fortelle litt om bakgrunnen din som fotograf?
- Min fotografiske karriere startet ganske så tilfeldig for cirka 15 år siden. En kamerat av meg hadde speilreflekskamera med en 300 mm. Jeg syntes denne 300 mm var ganske så tøff, og dermed ble jeg hobbyfotograf. I starten var det drømmen om å feste ville dyr og fugler på filmen som drev meg. Jeg har en tendens til å engasjere meg ganske sterkt når jeg ivrer for noe, og all litteratur jeg kom over i blader og på bibliotek ble slukt rått.
- Jeg er så å si selvlært som fotograf og har lært det jeg kan gjennom mye prøving og feiling og ved å være kunnskapstørst. Etter mange år som famlende fotograf føler jeg at jeg er mer tro mot meg selv. Jeg håper og tror at jeg har tilegnet meg mer kunnskap, har modnet i bildesyn og er mer bevisst på hvem jeg er og hva jeg vil som fotograf. På mange måter er jeg fortsatt i startgropa i utviklingen av å finne mitt uttrykk og min måte å kommunisere på gjennom bilder.
Er det noe litteratur du ønsker å trekke frem som har betydd mye for deg i din utvikling som fotograf?
- Som fersk fotograf leste jeg årgang opp og årgang ned av tidskrift som Fotografi og det svenske magasinet Foto. Bård Løkens bok om Jotunheimen må også nevnes. De siste årene er det kanskje tidsskriftet Camera Natura og ikke minst B&W Magazine som har gitt stor inspirasjon. Jeg er nok en ivrig tilhenger av tidsskrift som vektlegger bilder mer enn teknikk og utstyrstester. I dag er det kanskje internett som er min viktigste kanal for å søke kunnskap og inspirasjon. Terje Hellesøs blogg er et eksempel. Hans Viktige tankar om bild har mange filosofiske godbiter rundt bildeskapning.
Hvordan vil du selv beskrive deg som fotograf?
- Jeg ser på meg selv som en stemningsskildrer. I min fotografering er jeg lite opptatt av dokumentasjon. Først og fremst er det mine følelser og opplevelser i møte med natur jeg ønsker å formidle.
Hvilke ambisjoner har du som fotograf?
- Min store ambisjon som fotograf er å finne MITT bildeuttrykk, at jeg fullt og helt greier å være meg selv som fotograf, og at mine bilder kan bety noe for andre. Jeg ønsker å bruke tid, krefter og engasjement på å bli en god fotograf både i billedmessig innhold og teknisk kvalitet. Innerst inne har jeg vel også en liten ambisjon om å kunne tjene noen flere kroner på dette enn jeg gjør i dag
Hvilke råd vil du gi til en som ønsker å utvikle seg til å bli en dyktig landskapsfotograf?
- Bruk mye tid ute! Da kommer, før eller senere, de store lysopplevelsene og ønskesituasjonene. Oppsøk landskapet i forskjellig vær og til ulike årstider. Sol og skyfri himmel gir fantastiske naturinntrykk, men sjelden de beste bildene. Bli kjent i landskapet og kom tilbake til de gode motivene i riktig lys. Vær spontan, men ikke for spontan, tenk over hva du vil formidle og hvordan. Jeg tror også konstruktiv lediggang uten kamera er viktig. Se mye bilder, tenk mye bilder. Som i så mange andre sammenhenger tror jeg at det å skulle bli en dyktig landskapsfotograf handler om hardt, men heldigvis morsomt arbeid. Disse rådene prøver jeg å jobbe etter selv, og jeg håper de en dag skal gjøre meg til en skikkelig dyktig landskapsfotograf.
Hva inspirerer deg som fotograf?
- Det meste. Fotografi og bildeskapning ligger nesten alltid i underbevisstheten. Jeg finner inspirasjon over alt og i alt som jeg sysler med, selv om det ikke alltid gir seg utslag i bilder. Jeg inspireres av menneskene omkring meg, av bilder, musikk og de sanseinntrykk jeg mottar når jeg forlater allfarvei. Det er åpenbart tydelig for mine omgivelser når denne inspirasjonen kommer. Min kone sier at jeg går inn i en fototranse. Øynene lyser, og jeg er ikke lenger kontaktbar. Det er nok ikke noen hemmelighet for dem som kjenner meg, at det er i naturen - og kanskje særlig til fjells - jeg finner den store inspirasjonen og de mest fascinerende motivene. Jeg trives så absolutt best ute i det fri, i dette mitt store fotostudio hvor veggene er slått ut, hvor det er uendelig høyt under taket, hvor sol, stjerner og måne står for lyssetting. Jeg fanges av stillheten, lydene, lyset, brutaliteten og mykheten i naturen. Følelsen av å være en del av skaperverket gir inspirasjon, men gjør meg også ydmyk. Det er altså urørt natur som taler mest til mitt hjerte, og jeg tror også det er gjennom bilder av natur og landskap jeg best kan kommunisere mine følelser og opplevelser til andre.
Hvilke fotografer inspirerer deg?
- Jeg bruker mye tid på å se på bilder, og det er et utall fotografer som inspirer meg, og som jeg lærer av. Jeg fengsles av alle typer fotografi, selv om mye av det som gir inspirasjon ligger langt unna den type bilder jeg selv tar. Jeg trekkes i stor grad mot fotografer som makter å skape noe mer enn noe som bare er vakkert, og som viser evne til å kommunisere et budskap og makter å skape stemninger og følelser som virkelig berører meg.
- Jeg finner mye fin og poetisk landskapsfotografi hos Bård Løken, Jørn Areklett Omre og Jan Töve. Terje Hellesø og Pål Hermansen gir impulser til å våge å gå mot strømmen og gjøre noe annerledes, og til å være tro mot seg selv som fotograf. Nick Brandt gjør dyrefotografering til et vakkert eventyr som nesten tar pusten fra meg. Blant fotografene på foto.no vil jeg spesielt trekke fram Eirik Holmøyvik og Arne Strømme, karer som holder en skyhøy klasse. Stig Børre Elvegård må også nevnes, en fotograf som i mine øyne har et stort fotografisk talent. Få greier å skildre hverdagen med slik humor og glede som han gjør.
Hvor mye tid bruker du på å fotografere?
- Det varierer ganske mye. Jeg er en slags periodefotograf som tar enormt mange bilder på turer og alt for lite i hverdagen. Drømmen er å bruke mindre tid bak pc-en og mer bak kameraet. Fotografering preger likevel mitt daglige liv sterkt, i en eller annen form. Det vil si at jeg pusler med noe fotorelatert nesten hver dag. Jeg bruker for eksempel mye tid på fotografisk filosofering hvis en kan bruke et sånt uttrykk, tenker bilder, ser mye på bilder, planlegger fototurer og så videre. Den effektive tiden bak kamera blir dessverre alt for liten til at jeg greier å oppnå den kvaliteten på mine bilder som jeg ønsker, og produksjonen blir beskjeden.
Har du noen fotoprosjekter du planlegger eller ønsker å jobbe med i fremtiden?
- Jeg vil nok fortsette med mine fjellbilder, som forhåpentligvis vil bli et livslangt prosjekt, og jeg går med en liten drøm om kanskje å få til en liten utstilling av noen av disse bildene om muligheten skulle åpne seg. Jeg har også de siste to årene hatt et større fokus på å inkludere mennesker i mine naturbilder. Et prosjekt som bare er i startgropen.
Kan du fortelle litt om hvordan du jobber med et konkret fotoprosjektt?
- Å jobbe mer prosjektrettet gir et større fokus på et motiv eller motivområde. Fordypning gir erfaring, forståelse og kunnskap slik at man hele tiden kan forbedre resultatet. Fjellbildene mine, og kanskje spesielt de som inkluderer mennesker som viktige elementer, er noe jeg har jobbet mye med de siste to årene. Utgangspunktet for dette prosjektet var hva jeg ville formidle, og ikke minst hvordan jeg kunne skape de bildene jeg ønsket.
- Tankevirksomhet og mye prøving og feiling har resultert i at jeg har tatt en rekke fotografiske grep for å få fram det uttrykket jeg ønsker. Først og fremst har jeg jobbet med forenkling. Dette har jeg gjort gjennom utstrakt bruk av svart/hvit- konvertering eller desaturerte fargeversjoner. Jeg har også jobbet mye mer med teleobjektiv enn jeg før har gjort for å isolere og forenkle. Jeg har også i stor grad oppsøkt naturlige elementer som kan bidra til å forenkle bildene, slik som snø, breer og tåke. Disse elementene gir etter min mening renere bilder og større fokus på form og linjer og er en mer effektiv måte å formidle på. Personer i naturbilder virker ofte oppstilt. Dette har jeg prøvd å unngå på to måter, enten ved å ta bilder av menneskene på lang avstand slik at de blir et lite element i landskapet, eller ved å gjøre dem enda mer oppstilt. Jeg har jobbet mye med positurer som forsterker linjene i landskapet, eller som forsterker den følelsen jeg ønsker å formidle.
Kan du si litt om hva som skal til for at et fjellbilde skal skille seg ut fra alle andre fjellbilder?
- Et godt spørsmål, som jeg har filosofert mye over og gjerne skulle hatt fasiten på. Jeg tror i alle fall det er viktig å ikke skulle vise alt. Isolasjon, forenkling, sterk linjeføring og rendyrking av fjellandskapet i bildet er viktig for at også de som ikke var med på turen, skal få en så intens som mulig opplevelse av naturen. Er det personer med i bildet, tror jeg det er viktig at de på en eller annen måte anonymiseres, at de blir en del av landskapet og ikke blir Kari og Knut på tur. Jeg bruker ofte ord som jeg forbinder med fjell og med opplevelser i fjell som en slags arbeidsskisse før jeg drar på tur. Slike begreper kan være nytelse, luftig, glede, dramatikk, stillhet og så videre. Greier man i bildene å formidle disse stemningene, har man kommet langt. Krydres bildene i tillegg med dramatisk lys, tåke, vind, noe ut over det vanlige, har man et bilde som skiller seg ut fra mengden.
Hvilket fotoutstyr bruker du, og kan du fortelle litt om ditt forhold til utstyr?
- I dag har jeg et Nikon D200 og et Nikon D70s og forskjellig optikk fra 10mm til 300 mm, stativ, blitz, refleksskjerm, graderte gråfilter, polarisasjonsfilter og annet tilleggsutstyr. Utstyret er mitt verktøy. Mitt forhold til verktøyet er at jeg ønsker så god kvalitet på utstyret som lommebok og samvittighet tillater. I utgangspunktet er jeg kanskje litt for lite opptatt av utstyr og teknikk, og har mye lærdom å hente på dette området.
Kan du fortelle litt om ditt forhold til det digitale fotografiet?
- Etter en noe anstrengt startperiode med digitalt utstyr, da jeg følte at jeg måtte begynne på nytt som fotograf, har jeg mer eller mindre funnet fred med det digitale fotografiet. Til å begynne med levde jeg fortsatt i en Fuji Velvia World og ble fascinert av fotoshopens effektive redskaper for bearbeiding av farger og kontraster. Mange bilder ble ødelagt av dårlig og voldsom bildebehandling. Med mer kunnskap, og etter prøving og feiling gjennom de to-tre siste årene, føler jeg meg mer hjemme i den digitale verden. Det digitale fotografiets største fordel, slik jeg ser det, er at det ikke koster å leke og eksperimentere. Man kan våge mer og utvikler seg mer uten at det begynner å ryke av bankkortet.
Har du et bilde du har tatt som du er spesielt godt fornøyd med, og kan du fortelle litt om bakgrunnen for bildet?
- Det må bli bilde nummer 17. Det jeg ønsket, var å trekke mennesket inn i stemningen ved et stille skogstjern. Ord som mystikk, melankoli, stillhet, skumring lå bak det jeg ville formidle. Den fotografiske løsningen ble bruk av lang lukkertid, bevegelse av kamera under eksponering og opptak etter solnedgang. En tålmodig kone som vasset rundt i vannet i tre kvarter økte også sjansen for et godt resultat. På mange måter føler jeg at langt på vei har jeg lyktes med å få fram det uttrykket jeg søkte.
Kan du beskrive den selvvalgte portfolioen du har valgt?
- De 10 første bildene viser bilder fra mitt fjellprosjekt. De resterende bildene viser forhåpentligvis et lite gjennomsnitt av hva jeg ellers arbeider med.
Har foto.no på noen måte hjulpet deg til å bli en bedre fotograf?
- Helt klart. foto.no gir meg muligheten til å få tilbakemeldinger på det arbeidet jeg gjør, men enda større lærdom mener jeg å ha fått ved å gi tilbakemeldinger på andres bilder. Det å skulle vurdere og sette ord på opplevelser rundt et bilde, og kanskje tvinge seg lenger enn til en ren teknisk vurdering, har vært en god prosess og bidratt mye til utvikling av mitt bildesyn og min bildeforståelse. Foto.no har dessuten åpnet veien for meg inn i andre typer fotografi enn det jeg selv driver med. Mitt utgangspunkt da jeg ble medlem av foto.no, var naturfotografering, og det var fra naturfotografmiljøet jeg hadde hentet all min inspirasjon og kunnskap. På foto.no møtte jeg imidlertid andre fotografiske sjangre, nye fotografiske øyne å se verden med, andre tanker rundt estetikk og formidling, større bruk av symbolikk og så videre. For meg har dette vært til stor inspirasjon, og denne inspirasjonen har jeg forsøkt å bringe videre inn i min fotografering i et forsøk på å finne meg sjæl som fotograf. På mange måter kan man kanskje si at foto.no har gjort meg til noe mer enn ren naturfotograf.
Hvordan kan foto.no bli et bedre nettsted for fotografi i fremtiden?
- Et vanskelig spørsmål, der jeg ikke skal påberope meg noe fasitsvar. Foto.no har en enorm medlemsmasse, alt fra sylferske hobbyfotografer til virkelig gode fotografer. Dette betyr selvsagt at medlemmene har ulike tanker og forventninger knyttet til dette spørsmålet. Meningene vil altså sprike. For meg personlig er det viktig at foto.no greier å ta vare på og beholde de virkelig gode fotografene og ressurspersonene som er villige til å dele sin kunnskap med andre. Problemet jeg ikke har noe godt svar på, er hvordan de samme personene skal få nok tilbake til å fortsette i en aktiv rolle på foto.no. Jeg innser at ved stadig ekspansjon av medlemsmassen, og dermed sprikende forventninger er dette ikke så enkelt å løse. Ellers vil jeg påpeke at den redaksjonelle biten av foto.no har fått et realt løft det siste året. Dette er noe jeg har satt stor pris på, og som jeg tror vil bli svært viktig framover.
- Min fotografiske karriere startet ganske så tilfeldig for cirka 15 år siden. En kamerat av meg hadde speilreflekskamera med en 300 mm. Jeg syntes denne 300 mm var ganske så tøff, og dermed ble jeg hobbyfotograf. I starten var det drømmen om å feste ville dyr og fugler på filmen som drev meg. Jeg har en tendens til å engasjere meg ganske sterkt når jeg ivrer for noe, og all litteratur jeg kom over i blader og på bibliotek ble slukt rått.
- Jeg er så å si selvlært som fotograf og har lært det jeg kan gjennom mye prøving og feiling og ved å være kunnskapstørst. Etter mange år som famlende fotograf føler jeg at jeg er mer tro mot meg selv. Jeg håper og tror at jeg har tilegnet meg mer kunnskap, har modnet i bildesyn og er mer bevisst på hvem jeg er og hva jeg vil som fotograf. På mange måter er jeg fortsatt i startgropa i utviklingen av å finne mitt uttrykk og min måte å kommunisere på gjennom bilder.
Er det noe litteratur du ønsker å trekke frem som har betydd mye for deg i din utvikling som fotograf?
- Som fersk fotograf leste jeg årgang opp og årgang ned av tidskrift som Fotografi og det svenske magasinet Foto. Bård Løkens bok om Jotunheimen må også nevnes. De siste årene er det kanskje tidsskriftet Camera Natura og ikke minst B&W Magazine som har gitt stor inspirasjon. Jeg er nok en ivrig tilhenger av tidsskrift som vektlegger bilder mer enn teknikk og utstyrstester. I dag er det kanskje internett som er min viktigste kanal for å søke kunnskap og inspirasjon. Terje Hellesøs blogg er et eksempel. Hans Viktige tankar om bild har mange filosofiske godbiter rundt bildeskapning.
Hvordan vil du selv beskrive deg som fotograf?
- Jeg ser på meg selv som en stemningsskildrer. I min fotografering er jeg lite opptatt av dokumentasjon. Først og fremst er det mine følelser og opplevelser i møte med natur jeg ønsker å formidle.
Hvilke ambisjoner har du som fotograf?
- Min store ambisjon som fotograf er å finne MITT bildeuttrykk, at jeg fullt og helt greier å være meg selv som fotograf, og at mine bilder kan bety noe for andre. Jeg ønsker å bruke tid, krefter og engasjement på å bli en god fotograf både i billedmessig innhold og teknisk kvalitet. Innerst inne har jeg vel også en liten ambisjon om å kunne tjene noen flere kroner på dette enn jeg gjør i dag
Hvilke råd vil du gi til en som ønsker å utvikle seg til å bli en dyktig landskapsfotograf?
- Bruk mye tid ute! Da kommer, før eller senere, de store lysopplevelsene og ønskesituasjonene. Oppsøk landskapet i forskjellig vær og til ulike årstider. Sol og skyfri himmel gir fantastiske naturinntrykk, men sjelden de beste bildene. Bli kjent i landskapet og kom tilbake til de gode motivene i riktig lys. Vær spontan, men ikke for spontan, tenk over hva du vil formidle og hvordan. Jeg tror også konstruktiv lediggang uten kamera er viktig. Se mye bilder, tenk mye bilder. Som i så mange andre sammenhenger tror jeg at det å skulle bli en dyktig landskapsfotograf handler om hardt, men heldigvis morsomt arbeid. Disse rådene prøver jeg å jobbe etter selv, og jeg håper de en dag skal gjøre meg til en skikkelig dyktig landskapsfotograf.
Hva inspirerer deg som fotograf?
- Det meste. Fotografi og bildeskapning ligger nesten alltid i underbevisstheten. Jeg finner inspirasjon over alt og i alt som jeg sysler med, selv om det ikke alltid gir seg utslag i bilder. Jeg inspireres av menneskene omkring meg, av bilder, musikk og de sanseinntrykk jeg mottar når jeg forlater allfarvei. Det er åpenbart tydelig for mine omgivelser når denne inspirasjonen kommer. Min kone sier at jeg går inn i en fototranse. Øynene lyser, og jeg er ikke lenger kontaktbar. Det er nok ikke noen hemmelighet for dem som kjenner meg, at det er i naturen - og kanskje særlig til fjells - jeg finner den store inspirasjonen og de mest fascinerende motivene. Jeg trives så absolutt best ute i det fri, i dette mitt store fotostudio hvor veggene er slått ut, hvor det er uendelig høyt under taket, hvor sol, stjerner og måne står for lyssetting. Jeg fanges av stillheten, lydene, lyset, brutaliteten og mykheten i naturen. Følelsen av å være en del av skaperverket gir inspirasjon, men gjør meg også ydmyk. Det er altså urørt natur som taler mest til mitt hjerte, og jeg tror også det er gjennom bilder av natur og landskap jeg best kan kommunisere mine følelser og opplevelser til andre.
Hvilke fotografer inspirerer deg?
- Jeg bruker mye tid på å se på bilder, og det er et utall fotografer som inspirer meg, og som jeg lærer av. Jeg fengsles av alle typer fotografi, selv om mye av det som gir inspirasjon ligger langt unna den type bilder jeg selv tar. Jeg trekkes i stor grad mot fotografer som makter å skape noe mer enn noe som bare er vakkert, og som viser evne til å kommunisere et budskap og makter å skape stemninger og følelser som virkelig berører meg.
- Jeg finner mye fin og poetisk landskapsfotografi hos Bård Løken, Jørn Areklett Omre og Jan Töve. Terje Hellesø og Pål Hermansen gir impulser til å våge å gå mot strømmen og gjøre noe annerledes, og til å være tro mot seg selv som fotograf. Nick Brandt gjør dyrefotografering til et vakkert eventyr som nesten tar pusten fra meg. Blant fotografene på foto.no vil jeg spesielt trekke fram Eirik Holmøyvik og Arne Strømme, karer som holder en skyhøy klasse. Stig Børre Elvegård må også nevnes, en fotograf som i mine øyne har et stort fotografisk talent. Få greier å skildre hverdagen med slik humor og glede som han gjør.
Hvor mye tid bruker du på å fotografere?
- Det varierer ganske mye. Jeg er en slags periodefotograf som tar enormt mange bilder på turer og alt for lite i hverdagen. Drømmen er å bruke mindre tid bak pc-en og mer bak kameraet. Fotografering preger likevel mitt daglige liv sterkt, i en eller annen form. Det vil si at jeg pusler med noe fotorelatert nesten hver dag. Jeg bruker for eksempel mye tid på fotografisk filosofering hvis en kan bruke et sånt uttrykk, tenker bilder, ser mye på bilder, planlegger fototurer og så videre. Den effektive tiden bak kamera blir dessverre alt for liten til at jeg greier å oppnå den kvaliteten på mine bilder som jeg ønsker, og produksjonen blir beskjeden.
Har du noen fotoprosjekter du planlegger eller ønsker å jobbe med i fremtiden?
- Jeg vil nok fortsette med mine fjellbilder, som forhåpentligvis vil bli et livslangt prosjekt, og jeg går med en liten drøm om kanskje å få til en liten utstilling av noen av disse bildene om muligheten skulle åpne seg. Jeg har også de siste to årene hatt et større fokus på å inkludere mennesker i mine naturbilder. Et prosjekt som bare er i startgropen.
Kan du fortelle litt om hvordan du jobber med et konkret fotoprosjektt?
- Å jobbe mer prosjektrettet gir et større fokus på et motiv eller motivområde. Fordypning gir erfaring, forståelse og kunnskap slik at man hele tiden kan forbedre resultatet. Fjellbildene mine, og kanskje spesielt de som inkluderer mennesker som viktige elementer, er noe jeg har jobbet mye med de siste to årene. Utgangspunktet for dette prosjektet var hva jeg ville formidle, og ikke minst hvordan jeg kunne skape de bildene jeg ønsket.
- Tankevirksomhet og mye prøving og feiling har resultert i at jeg har tatt en rekke fotografiske grep for å få fram det uttrykket jeg ønsker. Først og fremst har jeg jobbet med forenkling. Dette har jeg gjort gjennom utstrakt bruk av svart/hvit- konvertering eller desaturerte fargeversjoner. Jeg har også jobbet mye mer med teleobjektiv enn jeg før har gjort for å isolere og forenkle. Jeg har også i stor grad oppsøkt naturlige elementer som kan bidra til å forenkle bildene, slik som snø, breer og tåke. Disse elementene gir etter min mening renere bilder og større fokus på form og linjer og er en mer effektiv måte å formidle på. Personer i naturbilder virker ofte oppstilt. Dette har jeg prøvd å unngå på to måter, enten ved å ta bilder av menneskene på lang avstand slik at de blir et lite element i landskapet, eller ved å gjøre dem enda mer oppstilt. Jeg har jobbet mye med positurer som forsterker linjene i landskapet, eller som forsterker den følelsen jeg ønsker å formidle.
Kan du si litt om hva som skal til for at et fjellbilde skal skille seg ut fra alle andre fjellbilder?
- Et godt spørsmål, som jeg har filosofert mye over og gjerne skulle hatt fasiten på. Jeg tror i alle fall det er viktig å ikke skulle vise alt. Isolasjon, forenkling, sterk linjeføring og rendyrking av fjellandskapet i bildet er viktig for at også de som ikke var med på turen, skal få en så intens som mulig opplevelse av naturen. Er det personer med i bildet, tror jeg det er viktig at de på en eller annen måte anonymiseres, at de blir en del av landskapet og ikke blir Kari og Knut på tur. Jeg bruker ofte ord som jeg forbinder med fjell og med opplevelser i fjell som en slags arbeidsskisse før jeg drar på tur. Slike begreper kan være nytelse, luftig, glede, dramatikk, stillhet og så videre. Greier man i bildene å formidle disse stemningene, har man kommet langt. Krydres bildene i tillegg med dramatisk lys, tåke, vind, noe ut over det vanlige, har man et bilde som skiller seg ut fra mengden.
Hvilket fotoutstyr bruker du, og kan du fortelle litt om ditt forhold til utstyr?
- I dag har jeg et Nikon D200 og et Nikon D70s og forskjellig optikk fra 10mm til 300 mm, stativ, blitz, refleksskjerm, graderte gråfilter, polarisasjonsfilter og annet tilleggsutstyr. Utstyret er mitt verktøy. Mitt forhold til verktøyet er at jeg ønsker så god kvalitet på utstyret som lommebok og samvittighet tillater. I utgangspunktet er jeg kanskje litt for lite opptatt av utstyr og teknikk, og har mye lærdom å hente på dette området.
Kan du fortelle litt om ditt forhold til det digitale fotografiet?
- Etter en noe anstrengt startperiode med digitalt utstyr, da jeg følte at jeg måtte begynne på nytt som fotograf, har jeg mer eller mindre funnet fred med det digitale fotografiet. Til å begynne med levde jeg fortsatt i en Fuji Velvia World og ble fascinert av fotoshopens effektive redskaper for bearbeiding av farger og kontraster. Mange bilder ble ødelagt av dårlig og voldsom bildebehandling. Med mer kunnskap, og etter prøving og feiling gjennom de to-tre siste årene, føler jeg meg mer hjemme i den digitale verden. Det digitale fotografiets største fordel, slik jeg ser det, er at det ikke koster å leke og eksperimentere. Man kan våge mer og utvikler seg mer uten at det begynner å ryke av bankkortet.
Har du et bilde du har tatt som du er spesielt godt fornøyd med, og kan du fortelle litt om bakgrunnen for bildet?
- Det må bli bilde nummer 17. Det jeg ønsket, var å trekke mennesket inn i stemningen ved et stille skogstjern. Ord som mystikk, melankoli, stillhet, skumring lå bak det jeg ville formidle. Den fotografiske løsningen ble bruk av lang lukkertid, bevegelse av kamera under eksponering og opptak etter solnedgang. En tålmodig kone som vasset rundt i vannet i tre kvarter økte også sjansen for et godt resultat. På mange måter føler jeg at langt på vei har jeg lyktes med å få fram det uttrykket jeg søkte.
Kan du beskrive den selvvalgte portfolioen du har valgt?
- De 10 første bildene viser bilder fra mitt fjellprosjekt. De resterende bildene viser forhåpentligvis et lite gjennomsnitt av hva jeg ellers arbeider med.
Har foto.no på noen måte hjulpet deg til å bli en bedre fotograf?
- Helt klart. foto.no gir meg muligheten til å få tilbakemeldinger på det arbeidet jeg gjør, men enda større lærdom mener jeg å ha fått ved å gi tilbakemeldinger på andres bilder. Det å skulle vurdere og sette ord på opplevelser rundt et bilde, og kanskje tvinge seg lenger enn til en ren teknisk vurdering, har vært en god prosess og bidratt mye til utvikling av mitt bildesyn og min bildeforståelse. Foto.no har dessuten åpnet veien for meg inn i andre typer fotografi enn det jeg selv driver med. Mitt utgangspunkt da jeg ble medlem av foto.no, var naturfotografering, og det var fra naturfotografmiljøet jeg hadde hentet all min inspirasjon og kunnskap. På foto.no møtte jeg imidlertid andre fotografiske sjangre, nye fotografiske øyne å se verden med, andre tanker rundt estetikk og formidling, større bruk av symbolikk og så videre. For meg har dette vært til stor inspirasjon, og denne inspirasjonen har jeg forsøkt å bringe videre inn i min fotografering i et forsøk på å finne meg sjæl som fotograf. På mange måter kan man kanskje si at foto.no har gjort meg til noe mer enn ren naturfotograf.
Hvordan kan foto.no bli et bedre nettsted for fotografi i fremtiden?
- Et vanskelig spørsmål, der jeg ikke skal påberope meg noe fasitsvar. Foto.no har en enorm medlemsmasse, alt fra sylferske hobbyfotografer til virkelig gode fotografer. Dette betyr selvsagt at medlemmene har ulike tanker og forventninger knyttet til dette spørsmålet. Meningene vil altså sprike. For meg personlig er det viktig at foto.no greier å ta vare på og beholde de virkelig gode fotografene og ressurspersonene som er villige til å dele sin kunnskap med andre. Problemet jeg ikke har noe godt svar på, er hvordan de samme personene skal få nok tilbake til å fortsette i en aktiv rolle på foto.no. Jeg innser at ved stadig ekspansjon av medlemsmassen, og dermed sprikende forventninger er dette ikke så enkelt å løse. Ellers vil jeg påpeke at den redaksjonelle biten av foto.no har fått et realt løft det siste året. Dette er noe jeg har satt stor pris på, og som jeg tror vil bli svært viktig framover.
Ivar Bjørdalsbakke
Portfoliobilde 1
Ivar Bjørdalsbakke
Portfoliobilde 2
