Skrevet av Cecilie Tyri HoltVed Oslo Fotokunstskole har elevene allerede spesialisert seg innen en fotografisk sjanger når de søker på skolen. Siden kan de også velge å fokusere enten på digital eller analog fotokunst.
Fokus på å skape kunst
Christine Hammer underviser i estetikk og billedforståelse ved Oslo Fotokunstskole. Hun poengterer at et fokus på det analoge fotografiet skiller skolen fra de andre fotoskolene i Oslo.
- Vi ønsker at elevene våre skal fokusere på å skape kunst, og ikke i så stor grad være rettet mot det kommersielle fotografiet. På OFKS underviser vi i å skape prosjekter som har referanser, budskap og narrativer utover det å selge et produkt. Det handler mye om at elevene skal få lov til å formidle noe som kommer fra dem selv, og bruke det analoge fotografiet som et verktøy til å produsere gode bilder og gode kopier. Man kan ikke kalle seg fotograf dersom man kun har jobbet med det digitale uttrykket. Man må lære seg håndverket for å vite hva man driver med, mener hun.
Hammer har tidligere vært elev ved Oslo Fotokunstskole. Hun har en bachelorgrad i visuell kommunikasjon fra Kunsthøyskolen i Oslo, og jobbet frilans som fotograf og grafisk designer før hun begynte som lærer ved skolen i 2006. Hun forteller at de fleste lærerne ved Oslo Fotokunstskole underviser på deltid for å kunne ha tid til å være utøvende kunstere og fotografer ved siden av jobben.
Statsstøttet privatskole
Oslo Fotokunstskole er en statsstøttet privatskole som hverken gir deg studiepoeng eller en akademisk grad, men du får allikevel støtte fra Lånekassen. Det er undervisning fem dager i uken, og hvert år fylles 60 studieplasser, basert på en opptaksprøve bestående av fem innsendte arbeider og en prosjektbeskrivelse.
- Vi ser ganske enkelt på hva slags tilnærming man har til å jobbe med visuell kunst, og om man har noen forkunnskaper i form av komposisjon og uttrykk. Mange av elevene ved skolen har tidligere utdannet seg til andre yrker og studert andre fag, men har lenge vært interessert i fotografi uten helt å tørre å satse. Det er et veldig fint utgangspunkt fordi det viser at man har et brennende engasjement for fotofaget. Den interessen er vi flinke til å nære opp under gjennom bred presentasjon av fotohistorien og mulighetene som finnes innenfor fotografiet, sier Hammer.
Skolen tilbyr et toåring studieprogram. Hele det første skoleåret må studentene jobbe analogt. Det undervises i kamerateknikk, fremkalling, mørkeromsprosesser, teknikker for å bearbeide og manipulere fotografier i mørkerom.
- Samtidig fokuserer vi på det visuelle med billedflaten, og å skape et idégrunnlag og konsept for kunstneriske prosjekter. Alle oppgaver er åpne, men med en føring på en tematikk som man tar tak i og løser på sin egen måte, forklarer Hammer.
Prosjektuker
Elevene har forskjellige prosjektuker som varer i fire uker hver. På slutten av hvert prosjekt må de levere en oppgave basert på ulike fotografiske sjangre.
- De begynner med en ren kompositorisk oppgave. Deretter går de gjennom alt fra portrett og landskap, til iscenesettelse og dokumentar. Oppgavetitlene er for eksempel Kropp i rom hvor eleven skal fotografere kropp orientert i et rom, og Objekt som subjekt som tar for seg stillebentematikk hvor man jobber med å avfotografere noe ikkemenneskelig, men allikevel skape en relasjon og stemning rundt et oppsett. Elevene utfordres til å jobbe med visualitet og formidling. De må ta tak i et budskap og tenke over hva de ønsker å visualisere uten at uttrykket blir for likt en reportasje som må støtte seg til en tekst. De må tenke gjennom hva som må legges til eller tas vekk for at et uttrykk blir kunst, sier Hammer
Studietur
Hvert år reiser førsteårselevene på en lengre studietur i ca 4 uker, for å få impulser fra andre kulturer og å kunne se seg selv i lys av en annen kultur.
- Vi knytter oss til skoler gjennom samarbeidsprosjekter. Varigheten er viktig for at elevene får tid til å fordype seg i prosjektene sine, og fordøye og utnytte inntrykkene allerede mens de er der. I år gikk turen til Cuba, hvor elevene hadde en utstilling i Havana. Tidligere år har tureen gått til bl.a. Kina, Thailand og USA. Andreårsstudentene har de siste årene hatt en 10 dagers studietur til Berlin, med et tettpakket program av forelesninger, galleribesøk og besøk hos ulike kunstnere og fotografer. Denne turen er ment som en inspirasjon og forberedelse på det som venter en som aktiv kunstner etter endt utdannelse, forteller Hammer.
Årets debutant
Andreas Lobben Smaaland, som forøvrig ble utnevnt som Årets debutant av Interfoto ifjor, er andreårsstudent ved OFKS. Han valgte skolen på bakgrunn av ulike årsaker.
- Skolens beliggenhet: jeg bor på Torshov og kan jo derfor spasere ned til skolen - noe som for meg ble ekstra avgjørende siden skolen tilbyr bruk av dets lokaler og utstyr hele døgnet uken igjennom. I tillegg inneholder førsteåret primært undervisning i analoge teknikker. Det er en mulighet jeg ikke er helt sikker på om tilbys så mange andre steder i Oslo. Å få mulighet til å bli innført i mørkeromsteknikker, både svart-hvitt og farger, samt fremkalling, mellom- og storformat kan aldri være annet enn riktigt så fett, sier han.
Friere andreår
På de andre fotoskolene i Oslo er det naturlig for studentene å spesialisere seg på et område i løpet av studietiden. Et valg basert på hviken rolle de ønsker å spille som fotografer etter endt studium. Elevene ved Oslo Fotokunstskole har allerede valgt å spesialisere seg på fotokunst når de søker på skolen. Etter første undervisningår kan de også velge om de ønsker å spesialisere seg på digitalt eller analogt fotografi.
- I andre året står elevene friere. De begynner å få en innføring i digital fotografering og Photoshop, og kan selv velge om de vil fortsette å jobbe med det analoge uttrykket, eller om de vil gå over til digitalt. Det undervises også i video på andre året, noe som åpner for at de kan jobbe med video/performance og installasjon, sier Hammer.
Hun forteller at de har hatt elever som i løpet av skoleåret har funnet ut at de ikke passer til å drive med fotokunst allikevel, men som er mer interessert i mote- eller reklamefotografi.
- Uansett om man finner ut underveis at man kun vil jobbe med sort/hvitt storformat, fargefotografi eller iPhone-fotografering og prosjekter knyttet opp mot digitale og sosiale medier, får elevene lov til å løse oppgavene på sin måte og spesialisere seg i en retning. Men vi oppfordrer jo hele tiden til at det jobbes med referansebruk og skapes et eget billedspråk som ligger til grunn for mer fullendte bilder. Vi er veldig åpne for at folk skal få utvikle seg i den retningen de vil, men med en bevissthet rundt valg som tas og med det kunstneriske i bunn, slik at bildene uansett har flere dimensjoner, forklarer Hammer.
I tillegg til de åtte faste lærerne som er tilknyttet Oslo Fotokunstskole, og her kan vi nevne Hedevig Anker, Jenny Rydhagen, Geir Moseid, Yamile Calderon, Aurora Sandlilje, Morten Eckersberg og Stig Flø, samt Erling Bugge som underviser i kunsthisorie, undervises andreårselevene av ulike gjestelærere i forbindelse med prosjekter. Hver onsdag kveld arrangeres det også åpne gjesteforelesninger med aktive fotokunstnere som presenterer sine prosjekter.
- Akkurat nå har andre klasse hatt Mette Tronvoll som gjesteforeleser i forbindelse med en portrettworkshop. Om et par uker skal de ha Mikkel McAlinden i en ny worshop. Gjennom gjesteforelesere forsøker vi å gi elevene en følelse av å jobbe mer prosjektbasert, i tillegg til å få kontakt med aktive fotokunstnere, forteller Hammer.
Lærerkreftene er skolens styrke
Lobben Smaaland trekker frem lærerkreftene som skolens store styrke.
- Det gjelder spesielt innenfor det tekniske fagfeltet, samt kunsthistorie. Det er svært lite annet å si enn at de scorer hundre prosent på kompetanse. Gode stilkarakterer deles også ut, lett. Også innenfor de mer lunefulle fagene som billedforståelse og estetikk har vi engasjerte og kunnskapsrike undervisere. Her vil det vel bli både vesen og spetakkel uansett hvordan den katten flås, fordi det handler så om persepsjon og følelser. Personlig prøver jeg å styre unna for mange samtaler som inneholder ordet 'følelser'. Det fører sjelden noe bra med seg.
Han påpeker at lærerne er svært engasjerte og tilgjengelige både under og etter undervisningstid.
- Etter snart to år har jeg ennå ikke opplevd at en ansatt ikke har tatt seg tid til å høre på maset mitt, eller hjelpe til med spesifikke problemer, det være seg i pausen eller til og med etter skoletid. Noe som igjen vitner om et sjeldent stykke engasjement for sitt virke. Der er det ikke annet å gjøre enn å ta av seg hatten. Hadde jeg hatt en hatt, så hadde jeg tatt den av. Hatten, altså.
Medium i forhold til uttrykk
Undervisningen ved Oslo Fotokunstskole vektlegger det analoge fotografiet, men hvilket uttrykk går de fleste elevene videre med?
- Det er faktisk litt overvekt av andreårselever som arbeider analogt, selv om det jo er fristende å bruke det digitale fotografiet fordi det både er tidsbesparende og økonomisk gunstig. Men vi ser at elevene hos oss ser en forskjell på det digitale og det analoge uttrykket. Hvis en elev har en idé hvor han vil jobbe med store prints, velger han å gjøre det analogt da kopien blir best, mens andre prosjekter kanskje passer best utført digitalt. Elevene begynner å få litt mer kontroll på hvilket medium de skal bruke i forhold til hva de ønsker å uttrykke, sier Hammer.
I tillegg til undervisning i de tekniske sidene ved både det digitale og det analoge fotografiet, vektlegges det mer teoretiske forelesninger.
- Det er også viktig å skape en forstålsen for fotohistorien, hva som har blitt gjort før, hvordan man relaterer seg til sin samtid og hvordan man velger å bruke håndverket for å jobbe med ideer. Vi har et fokus på å lage gode og spennende bilder både visuelt sett gjennom komposisjon og arbeid med billedflaten, men også gjennom en relasjon til kunst gjennom det kontekstuelle og narrative, forklarer Hammer.
God balanse mellom det praktiske og teoretiske
Lobben Smaaland mener det er en god balanse mellom teoretisk og praktisk undervisning ved OFKS.
- De ulike prosjektene er ofte knyttet sammen, slik at elevene får anledning til å sette teori rett ut i praksis, og kanskje få mer ut av faglige tekster etter selv å ha praktisk prøvet og feilet. Det er ingen bedre måte å finne ut av ting på. Utover dette kan det synes som om iscenesatt fotografering har en sentral plass innenfor skolens pensum. Noen vil kanske finne dette sørgelig vemodig og like umoderne som pudrete parykker, spesielt med tanke på at 1993 begynner å bli noen år siden. Andre trives med det, og der er det vanskelig å postulere noe som helst så lenge ordet 'kunst' er flettet inn i skolens navn. Skal vi ta for oss hva som er riktig eller galt innenfor kunstfeltet kreves det nok en distanse på mange skritt, mener han.
Gjør research!
Hammers råd til kommende fotostudenter er først og fremst å gjøre research på de fotoskolene som finnes noe Foto.no herved har hjulpet deg med.
- Gå en ekstra runde med seg selv for å finne ut av hva skolene tilbyr kontra hva du er interessert i. Selv om det nå har blitt flere fotoskoler, og mange kan se like ut, så har skolene alltid forskjellige visjoner. Før man eventuelt begynner på Oslo Fotokunstskole må man vite at man liker å se verden gjennom et kamera, og bruke det som en måte å uttrykke seg på. Man må ha et ønske om å snakke til verden på en visuell måte. Det må være noe som driver deg til hele tiden å skape noe og produsere visuelt materiale, påpeker Hammer.
Karrieren etter endt utdanning ved en fotokunstskole kan virke noe abstrakt dersom man skal holde seg unna det kommersielle feltet. Så hva ser Lobben Smaaland for seg når avgangsutstillingen for lengst er tatt ned?
- Ikke stort, må sies. Det kan jo hende at det dukker opp et tilbud her eller der. Jeg har også søkt på kunstakademiet både i Oslo og i Bergen, og har jeg hellet med meg kan jeg fortsette videre med kunstfoto. Om ikke, er det ingen stor sorg. Da er det tilbake til poker og andre hazardspill for å få til salt til grøten. Men det er nok usannsynlig at jeg slutter å ta bilder, avslutter han.
For mer informasjon om Oslo Fotokunstskole, se:
www.oslofotokunstskole.no
Flere arbeider av Lobben Smaaland, se: www.flickr.com/photos/half-bluff
Fokus på å skape kunst
Christine Hammer underviser i estetikk og billedforståelse ved Oslo Fotokunstskole. Hun poengterer at et fokus på det analoge fotografiet skiller skolen fra de andre fotoskolene i Oslo.
- Vi ønsker at elevene våre skal fokusere på å skape kunst, og ikke i så stor grad være rettet mot det kommersielle fotografiet. På OFKS underviser vi i å skape prosjekter som har referanser, budskap og narrativer utover det å selge et produkt. Det handler mye om at elevene skal få lov til å formidle noe som kommer fra dem selv, og bruke det analoge fotografiet som et verktøy til å produsere gode bilder og gode kopier. Man kan ikke kalle seg fotograf dersom man kun har jobbet med det digitale uttrykket. Man må lære seg håndverket for å vite hva man driver med, mener hun.
Hammer har tidligere vært elev ved Oslo Fotokunstskole. Hun har en bachelorgrad i visuell kommunikasjon fra Kunsthøyskolen i Oslo, og jobbet frilans som fotograf og grafisk designer før hun begynte som lærer ved skolen i 2006. Hun forteller at de fleste lærerne ved Oslo Fotokunstskole underviser på deltid for å kunne ha tid til å være utøvende kunstere og fotografer ved siden av jobben.
Statsstøttet privatskole
Oslo Fotokunstskole er en statsstøttet privatskole som hverken gir deg studiepoeng eller en akademisk grad, men du får allikevel støtte fra Lånekassen. Det er undervisning fem dager i uken, og hvert år fylles 60 studieplasser, basert på en opptaksprøve bestående av fem innsendte arbeider og en prosjektbeskrivelse.
- Vi ser ganske enkelt på hva slags tilnærming man har til å jobbe med visuell kunst, og om man har noen forkunnskaper i form av komposisjon og uttrykk. Mange av elevene ved skolen har tidligere utdannet seg til andre yrker og studert andre fag, men har lenge vært interessert i fotografi uten helt å tørre å satse. Det er et veldig fint utgangspunkt fordi det viser at man har et brennende engasjement for fotofaget. Den interessen er vi flinke til å nære opp under gjennom bred presentasjon av fotohistorien og mulighetene som finnes innenfor fotografiet, sier Hammer.
Skolen tilbyr et toåring studieprogram. Hele det første skoleåret må studentene jobbe analogt. Det undervises i kamerateknikk, fremkalling, mørkeromsprosesser, teknikker for å bearbeide og manipulere fotografier i mørkerom.
- Samtidig fokuserer vi på det visuelle med billedflaten, og å skape et idégrunnlag og konsept for kunstneriske prosjekter. Alle oppgaver er åpne, men med en føring på en tematikk som man tar tak i og løser på sin egen måte, forklarer Hammer.
Prosjektuker
Elevene har forskjellige prosjektuker som varer i fire uker hver. På slutten av hvert prosjekt må de levere en oppgave basert på ulike fotografiske sjangre.
- De begynner med en ren kompositorisk oppgave. Deretter går de gjennom alt fra portrett og landskap, til iscenesettelse og dokumentar. Oppgavetitlene er for eksempel Kropp i rom hvor eleven skal fotografere kropp orientert i et rom, og Objekt som subjekt som tar for seg stillebentematikk hvor man jobber med å avfotografere noe ikkemenneskelig, men allikevel skape en relasjon og stemning rundt et oppsett. Elevene utfordres til å jobbe med visualitet og formidling. De må ta tak i et budskap og tenke over hva de ønsker å visualisere uten at uttrykket blir for likt en reportasje som må støtte seg til en tekst. De må tenke gjennom hva som må legges til eller tas vekk for at et uttrykk blir kunst, sier Hammer
Studietur
Hvert år reiser førsteårselevene på en lengre studietur i ca 4 uker, for å få impulser fra andre kulturer og å kunne se seg selv i lys av en annen kultur.
- Vi knytter oss til skoler gjennom samarbeidsprosjekter. Varigheten er viktig for at elevene får tid til å fordype seg i prosjektene sine, og fordøye og utnytte inntrykkene allerede mens de er der. I år gikk turen til Cuba, hvor elevene hadde en utstilling i Havana. Tidligere år har tureen gått til bl.a. Kina, Thailand og USA. Andreårsstudentene har de siste årene hatt en 10 dagers studietur til Berlin, med et tettpakket program av forelesninger, galleribesøk og besøk hos ulike kunstnere og fotografer. Denne turen er ment som en inspirasjon og forberedelse på det som venter en som aktiv kunstner etter endt utdannelse, forteller Hammer.
Årets debutant
Andreas Lobben Smaaland, som forøvrig ble utnevnt som Årets debutant av Interfoto ifjor, er andreårsstudent ved OFKS. Han valgte skolen på bakgrunn av ulike årsaker.
- Skolens beliggenhet: jeg bor på Torshov og kan jo derfor spasere ned til skolen - noe som for meg ble ekstra avgjørende siden skolen tilbyr bruk av dets lokaler og utstyr hele døgnet uken igjennom. I tillegg inneholder førsteåret primært undervisning i analoge teknikker. Det er en mulighet jeg ikke er helt sikker på om tilbys så mange andre steder i Oslo. Å få mulighet til å bli innført i mørkeromsteknikker, både svart-hvitt og farger, samt fremkalling, mellom- og storformat kan aldri være annet enn riktigt så fett, sier han.
Friere andreår
På de andre fotoskolene i Oslo er det naturlig for studentene å spesialisere seg på et område i løpet av studietiden. Et valg basert på hviken rolle de ønsker å spille som fotografer etter endt studium. Elevene ved Oslo Fotokunstskole har allerede valgt å spesialisere seg på fotokunst når de søker på skolen. Etter første undervisningår kan de også velge om de ønsker å spesialisere seg på digitalt eller analogt fotografi.
- I andre året står elevene friere. De begynner å få en innføring i digital fotografering og Photoshop, og kan selv velge om de vil fortsette å jobbe med det analoge uttrykket, eller om de vil gå over til digitalt. Det undervises også i video på andre året, noe som åpner for at de kan jobbe med video/performance og installasjon, sier Hammer.
Hun forteller at de har hatt elever som i løpet av skoleåret har funnet ut at de ikke passer til å drive med fotokunst allikevel, men som er mer interessert i mote- eller reklamefotografi.
- Uansett om man finner ut underveis at man kun vil jobbe med sort/hvitt storformat, fargefotografi eller iPhone-fotografering og prosjekter knyttet opp mot digitale og sosiale medier, får elevene lov til å løse oppgavene på sin måte og spesialisere seg i en retning. Men vi oppfordrer jo hele tiden til at det jobbes med referansebruk og skapes et eget billedspråk som ligger til grunn for mer fullendte bilder. Vi er veldig åpne for at folk skal få utvikle seg i den retningen de vil, men med en bevissthet rundt valg som tas og med det kunstneriske i bunn, slik at bildene uansett har flere dimensjoner, forklarer Hammer.
I tillegg til de åtte faste lærerne som er tilknyttet Oslo Fotokunstskole, og her kan vi nevne Hedevig Anker, Jenny Rydhagen, Geir Moseid, Yamile Calderon, Aurora Sandlilje, Morten Eckersberg og Stig Flø, samt Erling Bugge som underviser i kunsthisorie, undervises andreårselevene av ulike gjestelærere i forbindelse med prosjekter. Hver onsdag kveld arrangeres det også åpne gjesteforelesninger med aktive fotokunstnere som presenterer sine prosjekter.
- Akkurat nå har andre klasse hatt Mette Tronvoll som gjesteforeleser i forbindelse med en portrettworkshop. Om et par uker skal de ha Mikkel McAlinden i en ny worshop. Gjennom gjesteforelesere forsøker vi å gi elevene en følelse av å jobbe mer prosjektbasert, i tillegg til å få kontakt med aktive fotokunstnere, forteller Hammer.
Lærerkreftene er skolens styrke
Lobben Smaaland trekker frem lærerkreftene som skolens store styrke.
- Det gjelder spesielt innenfor det tekniske fagfeltet, samt kunsthistorie. Det er svært lite annet å si enn at de scorer hundre prosent på kompetanse. Gode stilkarakterer deles også ut, lett. Også innenfor de mer lunefulle fagene som billedforståelse og estetikk har vi engasjerte og kunnskapsrike undervisere. Her vil det vel bli både vesen og spetakkel uansett hvordan den katten flås, fordi det handler så om persepsjon og følelser. Personlig prøver jeg å styre unna for mange samtaler som inneholder ordet 'følelser'. Det fører sjelden noe bra med seg.
Han påpeker at lærerne er svært engasjerte og tilgjengelige både under og etter undervisningstid.
- Etter snart to år har jeg ennå ikke opplevd at en ansatt ikke har tatt seg tid til å høre på maset mitt, eller hjelpe til med spesifikke problemer, det være seg i pausen eller til og med etter skoletid. Noe som igjen vitner om et sjeldent stykke engasjement for sitt virke. Der er det ikke annet å gjøre enn å ta av seg hatten. Hadde jeg hatt en hatt, så hadde jeg tatt den av. Hatten, altså.
Medium i forhold til uttrykk
Undervisningen ved Oslo Fotokunstskole vektlegger det analoge fotografiet, men hvilket uttrykk går de fleste elevene videre med?
- Det er faktisk litt overvekt av andreårselever som arbeider analogt, selv om det jo er fristende å bruke det digitale fotografiet fordi det både er tidsbesparende og økonomisk gunstig. Men vi ser at elevene hos oss ser en forskjell på det digitale og det analoge uttrykket. Hvis en elev har en idé hvor han vil jobbe med store prints, velger han å gjøre det analogt da kopien blir best, mens andre prosjekter kanskje passer best utført digitalt. Elevene begynner å få litt mer kontroll på hvilket medium de skal bruke i forhold til hva de ønsker å uttrykke, sier Hammer.
I tillegg til undervisning i de tekniske sidene ved både det digitale og det analoge fotografiet, vektlegges det mer teoretiske forelesninger.
- Det er også viktig å skape en forstålsen for fotohistorien, hva som har blitt gjort før, hvordan man relaterer seg til sin samtid og hvordan man velger å bruke håndverket for å jobbe med ideer. Vi har et fokus på å lage gode og spennende bilder både visuelt sett gjennom komposisjon og arbeid med billedflaten, men også gjennom en relasjon til kunst gjennom det kontekstuelle og narrative, forklarer Hammer.
God balanse mellom det praktiske og teoretiske
Lobben Smaaland mener det er en god balanse mellom teoretisk og praktisk undervisning ved OFKS.
- De ulike prosjektene er ofte knyttet sammen, slik at elevene får anledning til å sette teori rett ut i praksis, og kanskje få mer ut av faglige tekster etter selv å ha praktisk prøvet og feilet. Det er ingen bedre måte å finne ut av ting på. Utover dette kan det synes som om iscenesatt fotografering har en sentral plass innenfor skolens pensum. Noen vil kanske finne dette sørgelig vemodig og like umoderne som pudrete parykker, spesielt med tanke på at 1993 begynner å bli noen år siden. Andre trives med det, og der er det vanskelig å postulere noe som helst så lenge ordet 'kunst' er flettet inn i skolens navn. Skal vi ta for oss hva som er riktig eller galt innenfor kunstfeltet kreves det nok en distanse på mange skritt, mener han.
Gjør research!
Hammers råd til kommende fotostudenter er først og fremst å gjøre research på de fotoskolene som finnes noe Foto.no herved har hjulpet deg med.
- Gå en ekstra runde med seg selv for å finne ut av hva skolene tilbyr kontra hva du er interessert i. Selv om det nå har blitt flere fotoskoler, og mange kan se like ut, så har skolene alltid forskjellige visjoner. Før man eventuelt begynner på Oslo Fotokunstskole må man vite at man liker å se verden gjennom et kamera, og bruke det som en måte å uttrykke seg på. Man må ha et ønske om å snakke til verden på en visuell måte. Det må være noe som driver deg til hele tiden å skape noe og produsere visuelt materiale, påpeker Hammer.
Karrieren etter endt utdanning ved en fotokunstskole kan virke noe abstrakt dersom man skal holde seg unna det kommersielle feltet. Så hva ser Lobben Smaaland for seg når avgangsutstillingen for lengst er tatt ned?
- Ikke stort, må sies. Det kan jo hende at det dukker opp et tilbud her eller der. Jeg har også søkt på kunstakademiet både i Oslo og i Bergen, og har jeg hellet med meg kan jeg fortsette videre med kunstfoto. Om ikke, er det ingen stor sorg. Da er det tilbake til poker og andre hazardspill for å få til salt til grøten. Men det er nok usannsynlig at jeg slutter å ta bilder, avslutter han.
For mer informasjon om Oslo Fotokunstskole, se:
www.oslofotokunstskole.no
Flere arbeider av Lobben Smaaland, se: www.flickr.com/photos/half-bluff
Andreas Lobben Smaaland
Studentarbeid, digitalt
Andreas Lobben Smaaland
Studentarbeid, analogt
Lærer ved OFKS, Christine Hammer
For the people by the people#1
Christine Hammer
For the people by the people#2
Christine Hammer
Andreas Lobben Smaaland
Studentarbeid, analogt
Andreas Lobben Smaaland
Studentarbeid, analogt
Relaterte artikler: