Skrevet av Maria LundbergAdministrerende direktør og ansvarlig redaktør Sven Erik Omdal fra Stavanger Aftenblad innledet med noen refleksjoner rundt dagens virkelighet for fotojournalisten. I den påfølgende paneldebatten utgjorde Omdal sammen med Alexander Nordahl fra Dagens Næringsliv, Annemor Larsen fra VG og redaktør Anne Aasheim fra Dagbladet, panelet.
Pressens monopol sprekker
Omdal som selv er en erfaren journalist, gjorde en poengtert oppsummering av de siste årenes utvikling og endring i forhold til fotojournalistens vilkår, hvor pressens monopol på nyhetsrelaterte bilder sprekker til fordel for amatørenes inntog. Omdal stilte spørsmålet om hvorvidt fotojournalisten i dag er en utrydningstruet art.
I dag har amatører tilgang på samme utstyret som den profesjonelle fotografen. Tilgjengelighet på fasiliteter som trengs for å distribuere bilder, er i dag allemannseie. En mobiltelefon, et modem og en laptop er alt du behøver for å kommunisere med hele verden 24 x 7. Publikum har inntatt og opererer nå på det som tidligere var fotografenes monopolske arena. De profesjonelle pressefotografenes fortrinn har nå blitt redusert, og deres posisjon utfordres.
Fotograf Knipsen er en utrydningstruet art
På bakgrunn av dette, konkluderte Omdal med følgende: - Den tradisjonelle fotograf Knipsen som ble sendt ut for å avbilde den lokale skolen, er en utrydningstruet art. De bildene som hvem som helst kan ta, og som journalister med opplæring på foto også selv tar med et enkelt lite mobilkamera, trenger man ikke lenger egne fotografer til å ta. Likefullt - den teknisk krevende fotojournalistikken, featurefotografiet, de akkrediterte bildesammenhengene og de planlagte sakene, de vil fortsatt gi arbeid til den dyktige fotojournalisten.
Samtidig øker bildebehovet dramatisk. Fotojournalistikken får stadig større og mer betydningsfull plass i pressen, hvor ikke minst magasintrenden gjør at vi får stadig mer bearbeidede, visuelt utfordrende fotografiske fortellinger. Ergo konluderte Omdal med at fotojournalisten overlever!
Fremtidens fotojournalist er fleksibel
Den påfølgende paneldebatten hadde preg av påfallende labert engasjement fra publikums side, men panelets deltakere var tydelig på at de alle mener at den gode fotojournalistikken fortsatt har en fremtid, tross krevende tider, både med tanke på den økende konkurransen på bildefronten, men også på grunn av redaksjonenes stramme budsjetter. Trenden er at kravene til fleksibilitet og smidighet fra fotojournalistens side nå er høye. Avisene satser på multimediaformatet, med bildeshow og fjernsyn. Fotografene må derfor være multimediamestrere og beherske både stills – og videoverktøy.
Anne Åsheim kunne røpe at i Dagbladets nye magasinsatsing som snart lanseres, er fotojournalistikken et bærende element, og understreket at det brukergenererte innholdet ikke er en trussel mot den profesjonelle journalisten eller pressefotografen, og at det ikke handler om enten – eller, men å leve med både-og i samtidens medievirkelighet.
Etikk, kvalitet og et journalistisk talent
Alexander Nordahl, billedredaktør i Dagens Næringsliv, trakk frem etikken som en avgjørende faktor som skiller den profesjonelle fotojournalisten fra amatørene når det kommer til hvilke bilder som skal brukes i media. – Vi må kunne stole på at bildet er tatt i tråd med etiske retningslinjer, og at bildet snakker sant og ikke er manipulert. samtykket VGs Annemor Larsen.
- Til syvende og sist handler det om etikk, kvalitet og et journalistisk talent, dette er ting som alltid vil være avgjørende, avsluttet Åsheim.
Pressens monopol sprekker
Omdal som selv er en erfaren journalist, gjorde en poengtert oppsummering av de siste årenes utvikling og endring i forhold til fotojournalistens vilkår, hvor pressens monopol på nyhetsrelaterte bilder sprekker til fordel for amatørenes inntog. Omdal stilte spørsmålet om hvorvidt fotojournalisten i dag er en utrydningstruet art.
I dag har amatører tilgang på samme utstyret som den profesjonelle fotografen. Tilgjengelighet på fasiliteter som trengs for å distribuere bilder, er i dag allemannseie. En mobiltelefon, et modem og en laptop er alt du behøver for å kommunisere med hele verden 24 x 7. Publikum har inntatt og opererer nå på det som tidligere var fotografenes monopolske arena. De profesjonelle pressefotografenes fortrinn har nå blitt redusert, og deres posisjon utfordres.
Fotograf Knipsen er en utrydningstruet art
På bakgrunn av dette, konkluderte Omdal med følgende: - Den tradisjonelle fotograf Knipsen som ble sendt ut for å avbilde den lokale skolen, er en utrydningstruet art. De bildene som hvem som helst kan ta, og som journalister med opplæring på foto også selv tar med et enkelt lite mobilkamera, trenger man ikke lenger egne fotografer til å ta. Likefullt - den teknisk krevende fotojournalistikken, featurefotografiet, de akkrediterte bildesammenhengene og de planlagte sakene, de vil fortsatt gi arbeid til den dyktige fotojournalisten.
Samtidig øker bildebehovet dramatisk. Fotojournalistikken får stadig større og mer betydningsfull plass i pressen, hvor ikke minst magasintrenden gjør at vi får stadig mer bearbeidede, visuelt utfordrende fotografiske fortellinger. Ergo konluderte Omdal med at fotojournalisten overlever!
Fremtidens fotojournalist er fleksibel
Den påfølgende paneldebatten hadde preg av påfallende labert engasjement fra publikums side, men panelets deltakere var tydelig på at de alle mener at den gode fotojournalistikken fortsatt har en fremtid, tross krevende tider, både med tanke på den økende konkurransen på bildefronten, men også på grunn av redaksjonenes stramme budsjetter. Trenden er at kravene til fleksibilitet og smidighet fra fotojournalistens side nå er høye. Avisene satser på multimediaformatet, med bildeshow og fjernsyn. Fotografene må derfor være multimediamestrere og beherske både stills – og videoverktøy.
Anne Åsheim kunne røpe at i Dagbladets nye magasinsatsing som snart lanseres, er fotojournalistikken et bærende element, og understreket at det brukergenererte innholdet ikke er en trussel mot den profesjonelle journalisten eller pressefotografen, og at det ikke handler om enten – eller, men å leve med både-og i samtidens medievirkelighet.
Etikk, kvalitet og et journalistisk talent
Alexander Nordahl, billedredaktør i Dagens Næringsliv, trakk frem etikken som en avgjørende faktor som skiller den profesjonelle fotojournalisten fra amatørene når det kommer til hvilke bilder som skal brukes i media. – Vi må kunne stole på at bildet er tatt i tråd med etiske retningslinjer, og at bildet snakker sant og ikke er manipulert. samtykket VGs Annemor Larsen.
- Til syvende og sist handler det om etikk, kvalitet og et journalistisk talent, dette er ting som alltid vil være avgjørende, avsluttet Åsheim.