Skrevet av Trygve LienUndertegnede var en av dem som benyttet seg av denne muligheten under fotofestivalen i Kristiansund. For meg ble portfoliovurderingen et høydepunkt under oppholdet der.
Individuell veiledning
Jeg er er relativt fersk i fotofaget. Selv synes jeg av og til at jeg er inne på noe når jeg tar bilder. Samtidig er jeg søkende i forhold til tilbakemeldinger. Det gjelder synspunkter fra venner og kjente, men det gjelder helt spesielt råd fra profesjonelle fotografer. Hvilke faktorer bør jeg satse mer på, og hvilke bør jeg være forsiktig med? Jeg vil gjerne utvikle meg som fotograf.
Nordic Light tilbød individuelt skreddersydde råd fra størrelser som Dag Alveng, Romano Cagnoni, Burkhard Arnold, Pär Bäckstrand, Stuart Franklin, David Beckstead og Björn Dawidsson. Det var en sjanse jeg ikke kunne la gå fra meg.
Mennesker i omgivelser
Jeg liker å ta bilder av mennesker. Samtidig er jeg opptatt av forholdet mellom mennesket som blir fotografert, og omgivelsene. Det er forskjell på å ha en katt i bakgrunnen, og en alligator. Også grafiske elementer og farger på location er med på å skape uttrykket i bildet. Som veileder ville jeg gjerne ha en fotograf som kunne lære meg noe om dette forholdet mellom mennesket og dets omgivelser.
Det kunne nok alle i Nordic Lights tilbud ha gjort. Men jeg fikk istand en avtale med henholdsvis Pär Bäckstrand og David Beckstead. De har begge en stil som inspirerer meg. Valget ble også foretatt ut ifra praktiske forhold som tidspunkter og kapasitet hos fotografene.
Spent følelse
Jeg var spent da jeg satt i ventekorridoren før portfoliovurderingen. Det var et godt tidspunkt for å ta en aller siste sjekk på portfolioen, drikke litt ekstra Farris - og ta enda en sjekk på portfolioen.
Men det var mer enn mine egne bilder, og det forestående møtet med en fotograf, som krevde oppmerksomhet mens jeg ventet på tur.
For det første var det tilløp til kaos i organiseringen av avtaler. Mange av fotografene var forsinket i forhold til det oppsatte tidsskjemaet, til tross for at en hardtarbeidende frivillig fra Nordic Light gjorde det han kunne for å løse problemene fortløpende.
Forsinkelsene førte til at jeg valgte å kansellere min avtale med Beckstead, for å rekke andre viktige begivenheter som var lagt til samme dag.
Fellesrom
For det andre satt alle fotografene, og alle som skulle få sin portfolio vurdert, i samme rom - og snakket tilsynelatende i munnen på hverandre. Det virket ikke ideelt for noen impliserte.
Et solid plaster på såret var det at jeg fikk to avtaler på rad med Bäckstrand, til prisen av en, fordi en annen hadde kansellert sin avtale med ham. Og da jeg påpekte problemet med at alle satt i samme rom, fikk jeg mulighet for å sitte i den noe stillere korridoren med veilederen. Ingen perfekt løsning men bedre enn fellesrommet.
Läkerol
Endelig var det min tur!
Bäckstrand var mer folkelig og kameratslig enn jeg hadde sett for meg av en autoritet. Det første han gjorde, var å spandere en Läkerol. En god start: It makes people talk.
Fotografen spurte hvorfor jeg hadde valgt ham som veileder, og jeg fortalte om dette med mennesker i omgivelser. Jeg snakket også om mitt utgangspunkt, som hobbyfotograf. Først og fremst ønsket jeg meg tilbakemelding på motivene, ikke på det tekniske med kamerainnstillinger og lignende.
Bra spor
Vi begynte å se gjennom bildene. Etter avtale med Bäckstrand viste jeg utdrag fra hele min ganske omfattende portfolio. Dette fordi jeg primært ønsket meg en samlet vurdering som sa noe om hovedlinjer i min fotografering. Omtale av enkeltbilder var sekundært.
Kanskje det var derfor Bäckstrand var fåmælt da jeg viste de første bildene. Jeg ble imidlertid usikker: Satt han der og samlet krefter til et slakt? Sånt kan kreve mot Läkerol eller ikke.
Det gjorde han heldigvis ikke. Snart kom fotografens synspunkter på rekke og rad. De var av det positive slaget.
- Du har en retning i det du gjør. Fortsett å jobbe med mennesker og symboler. Det er et bra spor, mente Bäckstrand.
Han pekte, spurte og lo under visningen, og virket oppriktig interessert i det han så. Motiverende, positive kommentarer ble det etterhvert mange av.
Bra - for det er inspirerende å ha med seg slike.
Forbedringer
Men samtidig: Jeg var der for å lære. Negative bemerkninger hadde jeg også bruk for.
Det viste seg at Bäckstrand hadde flere forslag til forbedringer.
For det første bør mengden bilder i en portfolio ifølge ham være begrenset - ihvertfall mer begrenset enn i mitt tilfelle, der skrytealbumet rommer nesten fem hundre bilder.
For det andre er det ingen vits i å være overtydelig.
- Det hadde holdt hvis dette smilemerket var mindre og var plassert nede i et hjørne, mente Bäckstrand, og siktet til mitt snapshot av en smilende jente ved siden av en smiley av papp.
For det tredje bør jeg jobbe for mer blikkontakt med mennesker jeg fotograferer.
Omgivelser
Det ble mange spennende diskusjoner i løpet av de 2 x 25 minuttene jeg fikk til disposisjon. Nettopp mennesker og deres omgivelser var et tilbakevendende tema.
- For meg er riktig valg av location mer enn halvparten av en vellykket fotoshoot, mente Bäckstrand.
Og ga et individuelt mikrokurs i profesjonell portrettfotografering. Bäckstrand kontakter menneskene han skal fotografere flere dager før et opptak, og snakker med dem for å bli kjent. Før han fyrer løs med kamera, presenterer han dem for tegnede skisser av det bildet han ser for seg.
Dermed var vi over på et annet spennende tema, nemlig idéer. Bäckstrand mener disse bør skapes før man tar bildet. På et profesjonelt opptak der man bare skal ta ett bilde, for eksempel for et magasin, er det ifølge ham riktig å holde seg til den opprinnelige idéen, eventuelt en forhåndsdefinert plan B, selv om det under opptaket kan være fristende å endre idéen ut ifra dagsformen. Samtidig ser Bäckstrand at det under reportasjefoto gjelder andre regler.
Fotoinspirasjon
Å sitte og lytte til de store fotografene som holdt foredrag under fotofestivalen var spennende, både for meg som fotointeressert og på et mer generelt, menneskelig plan.
Likevel enda mer lærerikt var det å få individuell rådgivning under portfoliovurderingen. Jeg føler at jeg fikk det utbyttet jeg ønsket meg, i form av positiv og negativ kritikk. Det ble noe å modnes på. Samtidig var det hyggelig med en kvalifisert fotoprat.
Et tips til deg som overveier å delta på portfoliovurdering senere: bruk litt tid på å planlegge. Tenk gjennom hva du ønsker tilbakemelding på, og hvilke bilder du vil vise. I mitt tilfelle brukte jeg altså hele portfolioen på nesten fem hundre bilder som utgangspunkt. Det er naturligvis for mye. I ettertid ser jeg at jeg på forhånd burde ha valgt ut noen bilder som var typiske for meg.
Takk til Bäckstrand og de ansvarlige i Nordic Light. Og til deg som får sjansen, på senere Nordic Light-festivaler eller andre steder: slå til på portfoliovurdering!
Individuell veiledning
Jeg er er relativt fersk i fotofaget. Selv synes jeg av og til at jeg er inne på noe når jeg tar bilder. Samtidig er jeg søkende i forhold til tilbakemeldinger. Det gjelder synspunkter fra venner og kjente, men det gjelder helt spesielt råd fra profesjonelle fotografer. Hvilke faktorer bør jeg satse mer på, og hvilke bør jeg være forsiktig med? Jeg vil gjerne utvikle meg som fotograf.
Nordic Light tilbød individuelt skreddersydde råd fra størrelser som Dag Alveng, Romano Cagnoni, Burkhard Arnold, Pär Bäckstrand, Stuart Franklin, David Beckstead og Björn Dawidsson. Det var en sjanse jeg ikke kunne la gå fra meg.
Mennesker i omgivelser
Jeg liker å ta bilder av mennesker. Samtidig er jeg opptatt av forholdet mellom mennesket som blir fotografert, og omgivelsene. Det er forskjell på å ha en katt i bakgrunnen, og en alligator. Også grafiske elementer og farger på location er med på å skape uttrykket i bildet. Som veileder ville jeg gjerne ha en fotograf som kunne lære meg noe om dette forholdet mellom mennesket og dets omgivelser.
Det kunne nok alle i Nordic Lights tilbud ha gjort. Men jeg fikk istand en avtale med henholdsvis Pär Bäckstrand og David Beckstead. De har begge en stil som inspirerer meg. Valget ble også foretatt ut ifra praktiske forhold som tidspunkter og kapasitet hos fotografene.
Spent følelse
Jeg var spent da jeg satt i ventekorridoren før portfoliovurderingen. Det var et godt tidspunkt for å ta en aller siste sjekk på portfolioen, drikke litt ekstra Farris - og ta enda en sjekk på portfolioen.
Men det var mer enn mine egne bilder, og det forestående møtet med en fotograf, som krevde oppmerksomhet mens jeg ventet på tur.
For det første var det tilløp til kaos i organiseringen av avtaler. Mange av fotografene var forsinket i forhold til det oppsatte tidsskjemaet, til tross for at en hardtarbeidende frivillig fra Nordic Light gjorde det han kunne for å løse problemene fortløpende.
Forsinkelsene førte til at jeg valgte å kansellere min avtale med Beckstead, for å rekke andre viktige begivenheter som var lagt til samme dag.
Fellesrom
For det andre satt alle fotografene, og alle som skulle få sin portfolio vurdert, i samme rom - og snakket tilsynelatende i munnen på hverandre. Det virket ikke ideelt for noen impliserte.
Et solid plaster på såret var det at jeg fikk to avtaler på rad med Bäckstrand, til prisen av en, fordi en annen hadde kansellert sin avtale med ham. Og da jeg påpekte problemet med at alle satt i samme rom, fikk jeg mulighet for å sitte i den noe stillere korridoren med veilederen. Ingen perfekt løsning men bedre enn fellesrommet.
Läkerol
Endelig var det min tur!
Bäckstrand var mer folkelig og kameratslig enn jeg hadde sett for meg av en autoritet. Det første han gjorde, var å spandere en Läkerol. En god start: It makes people talk.
Fotografen spurte hvorfor jeg hadde valgt ham som veileder, og jeg fortalte om dette med mennesker i omgivelser. Jeg snakket også om mitt utgangspunkt, som hobbyfotograf. Først og fremst ønsket jeg meg tilbakemelding på motivene, ikke på det tekniske med kamerainnstillinger og lignende.
Bra spor
Vi begynte å se gjennom bildene. Etter avtale med Bäckstrand viste jeg utdrag fra hele min ganske omfattende portfolio. Dette fordi jeg primært ønsket meg en samlet vurdering som sa noe om hovedlinjer i min fotografering. Omtale av enkeltbilder var sekundært.
Kanskje det var derfor Bäckstrand var fåmælt da jeg viste de første bildene. Jeg ble imidlertid usikker: Satt han der og samlet krefter til et slakt? Sånt kan kreve mot Läkerol eller ikke.
Det gjorde han heldigvis ikke. Snart kom fotografens synspunkter på rekke og rad. De var av det positive slaget.
- Du har en retning i det du gjør. Fortsett å jobbe med mennesker og symboler. Det er et bra spor, mente Bäckstrand.
Han pekte, spurte og lo under visningen, og virket oppriktig interessert i det han så. Motiverende, positive kommentarer ble det etterhvert mange av.
Bra - for det er inspirerende å ha med seg slike.
Forbedringer
Men samtidig: Jeg var der for å lære. Negative bemerkninger hadde jeg også bruk for.
Det viste seg at Bäckstrand hadde flere forslag til forbedringer.
For det første bør mengden bilder i en portfolio ifølge ham være begrenset - ihvertfall mer begrenset enn i mitt tilfelle, der skrytealbumet rommer nesten fem hundre bilder.
For det andre er det ingen vits i å være overtydelig.
- Det hadde holdt hvis dette smilemerket var mindre og var plassert nede i et hjørne, mente Bäckstrand, og siktet til mitt snapshot av en smilende jente ved siden av en smiley av papp.
For det tredje bør jeg jobbe for mer blikkontakt med mennesker jeg fotograferer.
Omgivelser
Det ble mange spennende diskusjoner i løpet av de 2 x 25 minuttene jeg fikk til disposisjon. Nettopp mennesker og deres omgivelser var et tilbakevendende tema.
- For meg er riktig valg av location mer enn halvparten av en vellykket fotoshoot, mente Bäckstrand.
Og ga et individuelt mikrokurs i profesjonell portrettfotografering. Bäckstrand kontakter menneskene han skal fotografere flere dager før et opptak, og snakker med dem for å bli kjent. Før han fyrer løs med kamera, presenterer han dem for tegnede skisser av det bildet han ser for seg.
Dermed var vi over på et annet spennende tema, nemlig idéer. Bäckstrand mener disse bør skapes før man tar bildet. På et profesjonelt opptak der man bare skal ta ett bilde, for eksempel for et magasin, er det ifølge ham riktig å holde seg til den opprinnelige idéen, eventuelt en forhåndsdefinert plan B, selv om det under opptaket kan være fristende å endre idéen ut ifra dagsformen. Samtidig ser Bäckstrand at det under reportasjefoto gjelder andre regler.
Fotoinspirasjon
Å sitte og lytte til de store fotografene som holdt foredrag under fotofestivalen var spennende, både for meg som fotointeressert og på et mer generelt, menneskelig plan.
Likevel enda mer lærerikt var det å få individuell rådgivning under portfoliovurderingen. Jeg føler at jeg fikk det utbyttet jeg ønsket meg, i form av positiv og negativ kritikk. Det ble noe å modnes på. Samtidig var det hyggelig med en kvalifisert fotoprat.
Et tips til deg som overveier å delta på portfoliovurdering senere: bruk litt tid på å planlegge. Tenk gjennom hva du ønsker tilbakemelding på, og hvilke bilder du vil vise. I mitt tilfelle brukte jeg altså hele portfolioen på nesten fem hundre bilder som utgangspunkt. Det er naturligvis for mye. I ettertid ser jeg at jeg på forhånd burde ha valgt ut noen bilder som var typiske for meg.
Takk til Bäckstrand og de ansvarlige i Nordic Light. Og til deg som får sjansen, på senere Nordic Light-festivaler eller andre steder: slå til på portfoliovurdering!
Ukjent hjelper
Portfoliovurdering var en inspirerende erfaring. Journalisten til venstre, fotograf Pär Bäckstrand til høyre.
Trygve Lien
- Det hadde holdt hvis smilemerket var mer diskret plassert, mener Bäckstrand.
Trygve Lien
- Fortsett å jobbe med mennesker og symboler, slik som her, er rådet fra den profesjonelle fotografen.
Trygve Lien
OK, ifølge Bäckstrand, fordi mannen har kontakt med kamera.
Trygve Lien
Et litt kjedelig bilde, ifølge Bäckstrand, fordi man har sett lignende motiver før og fordi jenta ser ut av bildet.
Trygve Lien
Bedre, ifølge Bäckstrand, fordi jenta har kontakt med kamera. Også fordi linjene og fargene gjør noe med bildet.
Fredrik Virtanen
Pär Bäckstrand
David Batra
Pär Bäckstrand
K-G Bergstrom
Pär Bäckstrand