Jula har gjerne eit hovedmotiv, men med mange undertema. Eitt av dei er kvalitetstid med famile og gode vener.
Dette er ekte 50-tals-retro. Mitt definitivt første fotografi, frå slutten av 1950-tallet. (Sjølv var eg rundt 5 år, og jula vara le-e-enge...) Faren min plasserte kamera på ein krakk - eg nådde så vidt opp, kikka gjennom og trykte av....
Dermed er dette også mitt første bilde av mine foreldre - meir enn 45 år før dette: bilde nr. 239214
Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_293400} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Må si jeg er imponert over at du husker hvilket kamera du brukte her. Vi er jo inne i ei minnetid, og bildet ditt er en deilig retro i så måte. Selv om dette er en ti års tid før jeg selv så verdens lys, er det likevel en varm og minneverdig opplevelse. Ble sittende lenge å kikke etter detaljer her.
Anne-Lise S.
Nostalgien preger dette fotoet, og det er artig å kunne nikke gjenkjennende til gjenstander som jeg så hos mine besteforeldre... He, he... og flaska er ''godt'' gjemt under bordet der folket sitter skålende og med porselenet på bordet. Som kontrast til dagens trekking av kort mange millioner ganger, og med lys og glitter og gaver og innkjøp for mange tusen kroner, så ble det jul og varme uten overdrivelse den gang også! Kanskje var familien og vennskapet i enda mer fokus den gang, med tanke på dagens samfunn og hvordan utviklingen har vært siden da...?
Ønsker deg og dine en varm og god juletid i familiens lune rede! Takk for flotte foto-opplevelser i året som har gått! Jeg får sikkert nyte mer fra deg etterhvert som dagene går!
Anne-Lise
Avsluttet .
For et herlig julebilde:-)
Og jeg kjenner meg igjen i dette.
Minnene kommer strømmene når jeg ser dette bildet.
Mine juleminner hos farmor og farfar,da jeg var liten jente.
Hårfrisyrer og møbler,alt stemmer fra min egen barndom og mine barndoms juledager:-)
Artig å se igjen.
Hilsen Tone!
Bergliot E.
Jøss....det va noen år bak i tid. Flott bilde som oser av varme og idyll. Artig å se et så gammelt bilde.
Ønsker deg en finfin julehelg!
Bergliot:)
Tove H.
Artig nostalgisk julebilde! God jul til deg også!
Hilsen Tove
Knut-Inge J.
Mange takk for hyggelege tilbakemeldingar og julehelsingar. Gledeleg jul til dykk alle!
Avsluttet .
Hei, Knut.
Absolutt et herlig bilde, jeg føler meg også hensatt i halv melankolsk mimre modus. Generelt fryder jeg meg stadig mer uhemmet over å se bilder fra denne vår nære historie, samtidig som jeg føler det lille stikket av en slags misunnelse over Hva da? En slags tapt uskyld, kanskje, eller et savn av drømmer som kunne og skulle oppfylles.
Ja, hva er det nå med femti seksti tallets gjenstander som virker så sterkt på oss? Jeg tror kanskje det dreier seg om mer enn en bestemt generasjons nostalgiske dyrking av ikoner. Selv om tingene var masseproduserte, billige og kanskje egentlig ikke så vakre, var deres utforming fremdeles slik at de kunne bli gjenstand for ekte eierglede. De ble anskaffet med etterkrigstidens framtidshåp i hjertet, kanskje til og med på avbetaling, mens man skimtet konturene av et kommende velstandssamfunn i øyekroken. Marshallhjelp og gyllne eventyr ble sendt oss fra vest i havet, og med landsfader Gerhardsen i bakgrunnen som garantist. Ingen skulle bli stående igjen uten å få ta del i utviklingen
Kan man ikke så tro at alle tidsepokers gjenstander kan bli gjenstand for en eller annen slags dyrking? Sikkert, men etter hvert har vel fokus gått mer over på funksjoner, i stedet for at en ting i seg selv skal kunne ses som verdifull. Sikkert nødvendig holdningsendring for å holde hjulene i gang, men materialistisk er den vel egentlig ikke.
I dag kan man kanskje fryde seg over å holde i bestefars lommeur i hånden, men vil bestefars mobiltelefon noen gang i framtiden gi samme opplevelse? Neppe, men det er nå min påstand.
Det er helt utrolig hvor mange tidstypiske gjenstander du fikk med. Radioen i bakgrunnen, klarer ikke helt å se merket (Philips, Blaupunkt eller Standard???) Den fikk kanskje fristet skjebnen som gitarforsterker en ti års tid senere? :)
Jeg er imponert over bildet, en flott start på din foto karriere. Dessuten er det riktig hyggelig også å se denne utgave av foreldrene dine.
Beste hilsen fra Rune
Knut-Inge J.
Takk for glitrande refleksjonar rundt dette bilde, Rune! Kan skriva under omtrent kvar ord her. Mange hevder jo også, i fullt alvor, at 50-tallet var ti-året for den lukkelegaste barndommen. Slikt er jo uråd å måla, men har sans for påstanden. Som du nemner: Framtidshåpet og optimismen var nok meir levande og sterk enn kanskje både før og etter, i allefall hos mange.
Radioens merke....? Vi jobber med saka, far min og eg. Iallefall får du innerti'er på at den blei pensjonert/forfremma til gitarforsterker ganske så nøyaktig ti år seinare. Det hadde den nok ikkje berre godt av. :-)
Knut-Inge J.
......og til Rune, og evt. andre gammelradio-entusiaster: Apparatet er gjennfunne og identifisert: RADIOFON - prod.år: 1948 (Bergen) Nypris:Kr 645,- ( som tilsvarte ca. to månedsløner for ''vanlege folk''....) :-)
Du må være logget inn for å kunne kommentere bildene på foto.no.
Ønsker deg og dine en varm og god juletid i familiens lune rede! Takk for flotte foto-opplevelser i året som har gått! Jeg får sikkert nyte mer fra deg etterhvert som dagene går!
Anne-Lise
Og jeg kjenner meg igjen i dette.
Minnene kommer strømmene når jeg ser dette bildet.
Mine juleminner hos farmor og farfar,da jeg var liten jente.
Hårfrisyrer og møbler,alt stemmer fra min egen barndom og mine barndoms juledager:-)
Artig å se igjen.
Hilsen Tone!
Ønsker deg en finfin julehelg!
Bergliot:)
Hilsen Tove
Absolutt et herlig bilde, jeg føler meg også hensatt i halv melankolsk mimre modus. Generelt fryder jeg meg stadig mer uhemmet over å se bilder fra denne vår nære historie, samtidig som jeg føler det lille stikket av en slags misunnelse over Hva da? En slags tapt uskyld, kanskje, eller et savn av drømmer som kunne og skulle oppfylles.
Ja, hva er det nå med femti seksti tallets gjenstander som virker så sterkt på oss? Jeg tror kanskje det dreier seg om mer enn en bestemt generasjons nostalgiske dyrking av ikoner. Selv om tingene var masseproduserte, billige og kanskje egentlig ikke så vakre, var deres utforming fremdeles slik at de kunne bli gjenstand for ekte eierglede. De ble anskaffet med etterkrigstidens framtidshåp i hjertet, kanskje til og med på avbetaling, mens man skimtet konturene av et kommende velstandssamfunn i øyekroken. Marshallhjelp og gyllne eventyr ble sendt oss fra vest i havet, og med landsfader Gerhardsen i bakgrunnen som garantist. Ingen skulle bli stående igjen uten å få ta del i utviklingen
Kan man ikke så tro at alle tidsepokers gjenstander kan bli gjenstand for en eller annen slags dyrking? Sikkert, men etter hvert har vel fokus gått mer over på funksjoner, i stedet for at en ting i seg selv skal kunne ses som verdifull. Sikkert nødvendig holdningsendring for å holde hjulene i gang, men materialistisk er den vel egentlig ikke.
I dag kan man kanskje fryde seg over å holde i bestefars lommeur i hånden, men vil bestefars mobiltelefon noen gang i framtiden gi samme opplevelse? Neppe, men det er nå min påstand.
Det er helt utrolig hvor mange tidstypiske gjenstander du fikk med. Radioen i bakgrunnen, klarer ikke helt å se merket (Philips, Blaupunkt eller Standard???) Den fikk kanskje fristet skjebnen som gitarforsterker en ti års tid senere? :)
Jeg er imponert over bildet, en flott start på din foto karriere. Dessuten er det riktig hyggelig også å se denne utgave av foreldrene dine.
Beste hilsen fra Rune
Radioens merke....? Vi jobber med saka, far min og eg. Iallefall får du innerti'er på at den blei pensjonert/forfremma til gitarforsterker ganske så nøyaktig ti år seinare. Det hadde den nok ikkje berre godt av. :-)