Rundt 150 asylsøkere bor på asylmottaket på Nesna på Helgelandskysten. Da mottaket ble etablert i 2008, startet det en massiv debatt i lokalsamfunnet, mange hevdet at et så lite tettsted ikke kunne ta imot asylantene. En underskriftskampanje ble satt i gang, men kommunen opprettet uansett mottaket. I dag lever kurdere, irakere, afghanere, somaliere og etiopere i de tidligere stundentleilighetene, i påvente av et svar fra norske myndigheter. En ventetid som blir lang, på det lille tettstedet Nesna, langt ut i havgapet.

Asylantene fra det kurdiske miljøet samles nesten daglig for å lage store måltider. Måltidene er en av de viktige hendelsene i løpet av dagen.

For de fleste asylsøkerne, var fiske ukjent frem til de ankom Nesna. Mens de venter på svar, ofte i over ett år, bruker mange tiden til blant annet stangfiske på brygga.

En guttegjeng samles i badstuen etter at timen med svømming er over.

På ungdomsmottaket bor ungdom under 18 år. Her lever de med jevnaldrende, men når de runder 18, må de flytte over til kompleksene som rommer de voksne asylsøkerne, noe mange av ungdommene ikke ser frem til.

TV er viktig for å få dagene til å gå. Sendinger fra hjemlandet tas inn fra satelitt.

Fredagsbønn i kjelleren på asylmottaket. Bønneropene som høres ute i vinterdagen, kaller inn til bønn hver fredag.

På ungdomsmottaket. Hver dag er det norskundervisning, og etter timene, møtes de for å studere gramatikk og for å bruke PC.

En dag i uken leker de unge asylsøkerne seg i svømmehallen på Nesna.

Veien fra Nesna mot Mo I Rana går over fjellet.

Caroline, 9 dager før fødselen.

Caroline Gulbransen (17) med en nyfødt Jessika på brystet.

På rommet til Caroline gjøres de siste forberedelser før Jessikas dåp. Caroline får rakt over melkeflaske og gulpeklut av mormor mens far og (barnets morfar) roer ned Jessika. På sengen bak Caroline sitter venninne, Martine, 17 år.

Caroline blir 18 samme dag som datteren, Jessika, døpes.

Marianne fikk sitt andre barn som 17 åring. her sammen med sitt yngste barn, Aron.

Siren og Emil har kjent hverandre siden 5.klasse på barneskolen og ble foreldre da begge var 16. Her med datteren Angelica, 3 uker.

Caroline og Jessika på rommet sitt på Lindeberg.

Kent Gustavsen og Clas Andersen har bodd på gata i Oslo i fem år. De er rusmisbrukere.Og de er musikere. Høsten -09 var de med å spille inn “Plata fra gata”. En cd til inntekkt for rusmisbrukere utgitt av =Oslo. Kent og Clas øver på sin sang ”Savage Garden”.

Kent og Klas slapper av en varm sommerdag. Kent er også veldig glad i å tegne.

Fingrene til Clas er ødelagt av år med heroin og liv på gata.

Alt Kent og Clas eier, bærer de i seks plastposer. Av og til finner de en handlevogn til å ha det i, andre ganger er den borte. På gata er det fri flyt av ting.

Kent har symbolet til favorittbandet Motorpsycho tatovert på overarmen. Han skaffet seg den etter å ha vært i studio med Håkon Gebhardt fra det samme bandet. Her spiller de sammen.

Kent sitt favorittband er Motorpsycho. Da plata fra gata skulle lanseres, fikk han spille sammen med bandet.

Under lanseringen av plata fra gata kom Clas sin mor Keth og søsteren Grete for å høre konserten. Her holder Grete godt rundt Clas som hører på musikken.

Etter konserten er det tilbake på gata. Kveldens dose heroin må ordnes.

Nattas overnattingssted er funnet, et portrom i Oslo sentrum, bak en container. Her ordner Clas sprøytene.

Mens Oslo sover, sitter Kent og spiller låten “Savage Garden”. Clas rydder opp.