At Nikon velger å legge seg på beskjedne 12,1 megapiksler når de introduserer et digitalt fullformatkamera beror nok på flere strategiske vurderinger. Antakelig er Nikons overordnede mål minst mulig støy og god filkvalitet på høyest mulig ISO.

Og da koker det fort ned til hvor stor hver piksel er. For det første samler hver fotodiode totalt mer lys, noe som reduserer faren for feil (= digital støy). For det andre samles det raskere det minimum av fotoner som er nødvendig for å få tegninger i de mørkeste skyggene.

Størrelsen av pikslene bestemmes av tre ting: 1. Nikon har valgt 24x36mm-formatet som betyr at brikkearealet er mer enn dobbelt så stort som i D300. 2. Nikon har valgt å legge seg på beskjedne 12,1 Mp som betyr at hver piksel har over dobbelt så stor plass som i D300. 3. Nikon har klart å minimalisere rammen som fysisk omkranser hver piksel slik at hver fotodiode får ett mest mulig effektivt lysfangende areal.

Store fotodioder er antakelig den viktigste "hemmeligheten" bak D700s fremragende prestasjoner. De muliggjør mindre støy, høyere ISO og bedre uttegninger i skyggene ved samme nominelle oppløsning. Dette merkes direkte på bildekvaliteten. Det er også den underliggende grunnen til at vi ønsker å sammenligne D700 med 5D i stedet for med D300.

At det er stor fokus på fil- og bildekvalitet fra nye digitalkamera i forhold til litt eldre modeller, er til å forstå. De fleste ønsker jo "best mulig bilder" og mange lurer på om siste modell gir bedre resultat.

Utsnittene over viser at det ikke er mulig å skille D700 fra 5D ved normaleksponering på ISO200.


Ved å studere utsnittene over kan det konstateres at på ISO200 er det heller ikke mulig å skille D700 fra 5D ved overeksponering eller ved undereksponering. Det er faktisk liten praktisk forskjell i toneforløpet mellom undereksponerte (-1,3EV) og overeksponerte (+1,3EV) opptak gjort på ISO200 fra begge disse kameraene og den lille forskjellen i fargevalører som avslører litt ulik hvitbalanse, kan lett rettes opp.

Så langt jeg kan bedømme er filkvaliteten ved ISO200 lytefri både fra D700 og fra 5D, selv om D700 nok har et litt bedre toneforløp i skyggene ved kraftig undereksponering på ISO200

Før jeg skrur opp følsomheten til de store høyder kan det være nyttig se litt nærmere på midlere følsomhet.


Dette opptaket viser at toneforløp er uten antydninger til støy også på ISO400. D700 har en filkvalitet som tåler uvanlig mye etterjustering.

Under ser vi også at ISO1600 er uproblematisk. 100%-utsnittene viser at opptaket har jevnt toneforløp og er praktisk talt helt uten synlig støy, noe som gir gode muligheter både for etterjustering av kontraster, farger og tonekurve.


Basert på den hypen D3 og D700 har fått når det gjelder fravær av støy på høy ISO, er det helt sikkert flere enn undertegnede som er spent på om D700 er bedre enn 5D på ISO1600. Min gamle traver må derfor på banen igjen og jeg har tatt mange eksponeringsrekker på ISO1600 med både D700 og 5D av en rekke ulike motiv for å studere dette.

Her har jeg sidestilt samme motiv tatt med både D700 og 5D. Oppløsning og detaljeringsgrad er tilnærmet lik. Utsnittene under viser at fargebalanse er litt ulik, men toneforløp og detaljering i skyggene er uten påviselige forskjeller.

Det forbauser meg at det er praktisk umulig å skille D700 fra 5D på så høy følsomhet som ISO1600.

For virkelig å gå dette nærmere etter i sømmene har jeg printet ut et halvt dusin bilder til utfallende A2. I tillegg har jeg skrevet ut flere 100%-utsnitt til A3+. Både toneforløp og fargevalører er jevnt og støyfritt fra begge kamera. Konklusjonen er at 5D fremdeles holder overraskende godt følge med D700. ISO1600 er hverdagskost for begge disse modellene.

Grunnen til at 5D kan fremvise denne stayerevnen er ganske sikkert at det har fotodioder som er nesten like store som de som sitter i D700. Evnen til effektivt å fange lys ser ut til å være veldig viktig for å oppnå god bildekvalitet på høy ISO. Derfor er 5D tilnærmet likeverdig D700 opp til ISO1600.

Og når evnen til effektivt å fange lys er ivaretatt, kommer bruk av avansert teknologi virkelig til sin rett. Derfor distanseres D300 så grundig av D700 på større følsomhet enn midlere ISO-verdier.

Gode resultat på høy ISO gir selvsagt også mulighet til å bruke de litt lengre brennviddene utover i skumringstimen. Men det mest interessante er at jeg begynner å tenke alternativt i vante situasjoner. Høy ISO kan utnyttes til å få rask lukkerhastighet for å redusere faren for bevegelsesuskarphet også med korte brennvidder eller jeg kan velge å blende ned et ekstra trinn for å oppnå større dybdeskarphet.

Jeg får en frigjørende følelse når jeg klarer meg uten stativ og blits med makroobjektivet i skumringen. D700 gir faktisk nye fotografiske muligheter og som disse 100%-utsnittene under viser: ISO6400 er i aller høyeste grad brukbar.

12 bit kontra14bit
Opptak til 14bit RAW lanseres nå for stadig flere kamera i det øvre sjiktet. På papiret så høres dette veldig lovende ut. Det naturlige er å forvente mindre støy, bedre farger og jevnere toneforløp i skyggene.

En rekke opptak av samme motiv med samme eksponering er derfor gjort både til 12bit og 14bit. Sant og si så hadde jeg forventet en umiddelbart synlig og påviselig forskjell, men jeg klarer ikke å avdekke noen reelle fordeler med opptak til 14bit ved å studere opptakene på skjerm.

Når jeg studerer bildene fra D700 mot 5D er det en ørliten forskjell i fargebalanse og utgangskontrast. Om dette kan tilskrives forskjellen mellom 14bit og 12bit har jeg ikke vært i stand til å finne ut av. Det er sannsynlig at mellomtonene ved høy ISO vil tåle etterjustering litt bedre ved opptak til 14bit, men jeg må medgi at visuelt baserte metoder ikke avslører noen reel forbedring.

Den eneste konkrete forskjellen er at det er plass til omtrent 150 opptak med 14bit på et 4Gb minnekort mens det er plass til godt og vel 200 opptak med 12bit.

Men grunnen til at jeg ikke klarer å se forskjell er nok at hverken skjerm eller skriver er i stand til å avsløre forskjellene (selv om de kanskje er der) fordi antall bit (omfang av valører og fargetoner som vises) er for snevert. Selv en god skjerm og en god printer har maksimalt 8bit. Dermed er det ikke mulig å avsløre de subtile forskjellene mellom 12bit og 14bit direkte.

På tross av at jeg ikke klarer å påvise visuell forskjell, gir flere bit likevel noen antatte fordeler som altså ikke umiddelbart er synlig. 14bit kan teoretisk inneholde et større fargespekter og mer nyansert valøromfang enn 12bit. Flere bit gir dermed mulighet for kraftigere justering av eksponering og kontrast samt større toleranse for å justere farger. Dette er også fordeler som effektivt kan utnyttes ved fremkalling til sort/hvitt hvis man ønsker å simulere bruk av ulike fargefilter uten at det resulterer i mer synlig støy.

Men likevel skal man ha i bakhodet at en +0,3EV lysere eksponering (så fremt man passer på å unngå utbrente høylys) gir konkret synlige forbedringer som betyr mer for filkvaliteten enn å øke fra 12 til 14 bit. 14bit gir ekstra kvalitet til et allerede godt opptak, men jeg tror altså ikke at 14bit kan erstatte en dårlig eksponeringspraksis.