Sony sin inntreden på arenaen for digitale speilreflekskameraer (DSLR) startet med A100 i juni 2006. Kameraet hadde DX-format og innebygget bildestabilisator. I de påfølgende fire årene har Sony lansert en rekke nye modeller. A550 ble introdusert sammen med A850 i august 2009. Dermed har Sony klart å etablere et ganske mangfoldig utvalg ulike DSLR på relativt kort tid. Nå kan de tilby hele syv ulike modeller. I DX-serien finnes A230, A330, A380, A500, A550 og i FX-serien finnes A850 og A900.

Sony er det eneste merket som har innebygget bildestabilisering i et kamerahus med FX-format, og selv om objektivutvalget ikke er like mangfoldig som fra Nikon og Canon, er noen av objektivene helt i toppskiktet. Etter å ha latt meg begeistre av Sonys flotte toppmodell A900 har jeg derfor sett fram til å få utforske en av modellene med redusert brikkestørrelse.

En av de fine tingene med å velge et kamera fra en leverandør som både har DX- og FX-modeller er at man har mulighet for å variere både optikk og kamerahus, avhengig av hvilke fotografiske oppgaver man skal løse.

A550 er utrustet med en 23,4x15,6mm bildebrikke som er nyutviklet og har 14,2 Mp med CMOS-teknologi. ISO går fra ISO200 og kan stilles i hele trinn helt til ISO12800.

A550 er ganske raskt og kan ta hele syv bilder pr. sekund (bps.), men da med redusert AF-funksjonalitet. Ved vanlig bruk med full AF-funksjonalitet er hastigheten 5 bps., mens med LiveView innkoblet reduseres opptakshastigheten ytterligere til 4 bps.

Kameraet har en liten sprettoppblits av den sedvanlige typen til krisehjelp i spesielle situasjoner. Etter min mening har den liten fotografisk verdi i normale situasjoner.

Batteriet er relativt lite og lett. Kapasiteten påvirkes først og fremst av om man begrenser bruken til den optiske søkeren (i underkant av 1000 opptak) eller i hovedsak bruker LiveView (rundt 500 opptak).

For autofokusfunksjonen (AF) er det mulig å velge Wide AF eller Spot AF. Selv foretrekker jeg å bruke Spot AF fordi det gir meg best kontroll over hvor fokus er plassert.

Overraskende nok har kameraet to kortplasser. Den ene plassen tar tradisjonelle SD-kort mens den andre plassen tar Sonys eget Memory Stick-kort. Jeg kan forstå at Sony vil promotere egen korttype. Samtidig synes jeg det er en håpløs løsning å måtte ha to ulike kort for å utnytte denne muligheten. Her synes jeg Sony bør velge to like kortplasser. Om det er Sonys egne kort eller om det er det mer generelle, allminnelige SD-kortet er underordnet.

På tross av at kameraet kan bruke to kort kan kameraet ikke programmeres slik at det lagrer RAW til et kort og JPG til et annet. Man må dessuten velge hvilket kort som skal brukes ved å slå over en liten bryter som sitter på innsiden av kortluken.

Det går greit å ta ut SD-kortet fordi det er god plass til fingertuppene, men kortplassen for Sonys egne kort er litt trangt plassert. Alt i alt virker implementeringen av doble kort som venstrehåndsarbeid.

A550 koster under 6.000,-, men er likevel Sonys mest luksuriøse DX-modell. Bare 24x36mm-formatmodellene A850 og A900 er bedre utrustet, mer kapable og dyrere (de koster henholdsvis 15.000,- og 20.000,-) i Sony-stallen.

I forhold til øvrige Sony-modeller med DX-format har A550 (i følge Sony selv) et utvidet repertoar. På egne nettsider skriver Sony selv dette om A550 (min oversettelse fra engelsk): A550 har ekstremt høy oppløsning, gir bilder med lite støy, har LiveView med rask respons som kan vippes i en hvilken som helst vinkel, har lynende kvikk opptakshastighet og er utstyrt med superrask og nøyaktig autofokus.

Basert på denne panegyriske beskrivelsen høres det ut for at A550 er et helt fantastisk kamera. Og i lys av dette kraftutsagnet og kameraets spesifikasjoner kan det se ut som Sony har tatt mål av seg til å konkurrere både med Pentax K7, Nikon D300 og Canon 50D. Jeg er derfor spent på å finne ut av om Sony holder hva de lover.

Sony A550 - et utvalg tekniske spesifikasjoner:

- Bildebrikke: 23,4x15,6mm CMOS sensor
- Nominell oppløsning: 14,2Mp (4592x3056)
- Kalibrert følsomhet: Kan stilles i hele eller 1/3 trinn fra ISO200 til ISO1600
- Ukalibrert følsomhet: ISO6400 og ISO12800
- Filformat: RAW, RAW+JPG, JPG
- 12bit A/D-prosessor
- 0,80x søkerforstørrelse
- 95% søkerdekning
- Serieopptak: 5,0 bps (bilder pr. sekund), 7,0 bps uten AF eller 4.0 bps med LiveView + AF
- 3" LCD-skjerm m/920.000 bildepunkt
- Vekt: 599 g + batteri
- Ytre mål: b=137mm , h=104mm , d=84mm

For å fremkalle filene har jeg brukt Lightroom 2.6. Bilderesultatet er basert på mine preferanser når det gjelder plassering av sort- og hvitpunkt, kontrastkurve og oppskarping og mine vurderinger når det gjelder hvitbalanse, fargemetning og kontrast. De fleste av bildene har også hatt en runde i Photoshop for ulike former for finpuss.

Ved nedskalering til webstørrelse er filene gitt en oppskarping tilpasset presentasjonsformatet.