Det som i første rekke skiller de ulike kameraene fra hverandre er fysisk utforming. Derfor er det først og fremst betjeningslayout og funksjonalitet, ikke i antall muligheter, men i følelse av presisjon, kontroll og enkelhet som skiller de ulike modellene fra hverandre.
Jeg er (på generelt grunnlag) imponert over Sony sin pågående satsning innen DSLR. For tiden er de aleine om å kunne tilby kombinasjonen kameraer med både DX- og FX-format med innebygget bildestabilisator. Og hvis konklusjonen skal baseres på kameraets filtekniske kvaliteter, er A550 helt i øvre sjikt blant DX-kameraene.
På den ene siden har A550 to kortplasser, egen bildebrikke for kjapp AF-funksjon i LiveView samt et vell av knapper og innstillingsmuligheter.
På den andre siden er speilreflekskameraets tradisjonelt sett viktigste fortrinn (som er å se det korrekte motivutsnittet og å kontrollere plasseringen av skarphetsplanet i søkeren) underdimensjonert og nedprioritert.
A550 er på mange måter et kapabelt kamera, og det har de fleste innstillingsmulighetene man kan ønske seg. Men på tross av at Sony presenterer A550 som sin toppmodell i DX-klassen, virker kameraet likevel (på mange måter) som om det først og fremst er produsert for å holde kostnader og utsalgspris nede.
Er man først og fremst opptatt av å ha en god optisk søker og velger speilreflekskameraet fordi man synes det er den optiske søkeren som gir denne kameratypen dets fortrinn, vil det nok være utenkelig å plassere A550 øverst på ønskelisten. Dermed er det også (dessverre) vanskeligere å gi et positivt svar på dette spørsmålet.
På tross av at det er A550 jeg skal skrive om her, tillater jeg meg derfor å peke på at i skrivende stund kan Sony A850 kjøpes enkelte steder for under den magiske grensen på 10.000,-, noe som bare kan betegnes som et røverkjøp. Og selv om A850 er uten LiveView, har det en søker som både er usedvanlig stor, usedvanlig kontrastrik og dermed et presisjonsgrensesnitt til glede for fotografen. Den innebygde bildestabilisatoren gjør dessuten at A850 (i samspill med et format på 24x36mm og en oppløsning på 25Mp) fremstår som er unikt kamera i forhold til A550.
Dermed vil denne modellen også ha appell til dem som foretrekker LiveView, og fordi den i en av sine to LiveView-modus kan tilby full AF-hastighet er dette et viktig fortrinn fremfor konkurrentene. Og dermed er kanskje ikke mine innvendinger mot søkeren like relevante for dette kameraet likevel.
Avslutningsvis vil jeg fremheve at det først og fremst er kombinasjonen kamera+objektiv som utgjør de reelle bruksmulighetene. Derfor bør man ikke vurdere kamera og objektiv hver for seg. A550 er for eksempel ganske anonymt hvis man bare bruker det med kit-zoomen. Men når A550 sin innebygde bildestabilisator får spille sammen med det fremragende 85mm f/1,4-objektivet avsløres noen helt spesielle fotografiske muligheter som det har vært en fryd å utforske.
Mai 2010
Geir Brekke
Alle typer tilbakemeldinger og kommentarer ønskes.
Disse kan sendes til: zevs@mac.com