Canon 7D har en flott lukkerlyd. Den er mer høyfrekvent og indikerer en kjappere mekanisme i forhold til 5D. Det synes jeg er med på å heve det positive inntrykket av kameraet. Canon oppgir at lukkeren har en estimert levetid på 150 000 sykluser. Det vitner om at Canon har konstruert kameraet for intens og langvarig bruk.

Canon har valgt å fortsette å bruke store CF-kort i 7D. Personlig foretrekker jeg disse fremfor de mer og mer populære SD-kortene. CF-kortene er større, virker mer solide, er bedre å håndtere og er (alt i alt) enklere å holde rede på.

Tidligere var av/på-knappen plassert bak på kameraet, under tommelfingerhjulet. Nå finner jeg den oppe til venstre, bak kommandohjulet. Den tidligere av/på-bryteren doblet som bryter for å slå av/på tommelfingerhjulet. Dette er nå heldigvis på to forskjellige brytere. Dermed er knappenes funksjoner adskilt og tydeligere. Den gamle plasseringen var ikke god, men jeg synes ikke den nye er særlig bedre. Personlig liker jeg best når av/på-knappen er integrert rundt utløserknappen (slik som man finner på Nikon, Sony og Pentax).

Bakre tommelfingerhjul er helt greit å bruke. Men på tross av at jeg har brukt kameraer med denne løsningen i over fire år synes jeg dette hjulet er litt dårlig plassert. Jeg må nemlig justere høyrehåndsgrepet for å bruke det. En litt høyere plassering ville gjort det mer brukervennlig.

Etter å ha prøvd mange ulike kameraer savnes et tredje hjul under utløseren (noe a la Nikon). Et slikt hjul kan enkelt betjenes med ringfingeren og hadde absolutt vært et positivt suplement. Da ville det vært mulig å ha et eget hjul dedikert innstilling av ISO, noe jeg svært ofte savner.
LiveView viser bildet i sanntid på LCD-skjermen og har tre autofokusinnstillinger.
Kameraet benytter kontrastbasert fokus når det er i LiveView. Dette er i prinsippet samme teknologi som på kompaktkameraer og MicroFourThirds-kameraer. Men den er bemerkelsesverdig mye treigere enn på noen av disse. Mens Panasonic G1 fokuserer svært raskt med denne metoden er i praksis kombinasjonen AF og LiveView noe man bør unngå med 7D. AF er nemlig så treig at den i realiteten oppleves som ubrukelig. Hvorfor Canon ikke klarer å få til det samme som Panasonic vet jeg ikke.

Ved bruk av LiveView er det også mulig å bruke ansiktsgjenkjenning. Da skal kameraet selv automatisk oppdage ansikter i motivet samt fokuserer, eksponerer og setter hvitbalansen i forhold til disse. Om dette fungerer tilfredsstillende vet jeg ikke, fordi jeg ikke har undersøkt det.

Start/Stop-knappen for LiveView kan stilles i to posisjoner. Når den dreies til posisjonen merket LiveView virker knappen som en av/på-knapp for LiveView, men når den dreies til Movie-posisjonen skrus LiveView på permanent. Dermed blir knappen en av/på-knapp for videofunksjonen og løsningen fungerer utmerket med et minimum av knapper. Denne knappen er godt plassert og er (etter litt trening) enkel og logisk i bruk. Men i begynnelsen glemte jeg funksjonalitetsrekkefølgen. Dermed startet jeg uforvarende videoopptakeren når jeg egentlig ville skru av Liveview for å bruke den optiske søkeren.
Canon fikk mye kjeft for at det var unødvendige funksjonalitetsbegrensinger i videodelen i 5D mk II. Det er derfor hyggelig å konstatere at Canon har imøtekommet disse innvendingene. En forbedret start/stopp- knapp er allerede nevnt. Dessuten har man nå full manuell kontroll mens man filmer.

7D kan filme i full HD 1080-kvalitet. Videomulighetene er også bedre tilpasset vanlig videostandard i forhold til 5D II. I 7D kan jeg velge både 24 bilder pr. sekund (bps), 25 bps og 30 bps. Velger jeg den redusert oppløsningen på 720p kan jeg også velg 50 bps, noe som muliggjør SlowMotion (halv hastighet).

Som i 5D mk II er det mulig å koble til ekstern stereomikrofon ved filming.
Et trykk på Vis-Bilde-knappen viser (logisk nok) bildene. Ved å vri på tommelfingerhjulet velger jeg neste bilde. Pekefingerhjulet (ved utløseren) velger 10 og 10 bilder. Plussknappen zoomer inn i bildet, minusknappen zoomer først ut (helt til hele bildet viser), så vises fire og fire bilder og til sist vises ni og ni bilder.

I tillegg er det nå mulig å velge blant flere ulike funksjoner på en del av knappene. Dessverre er utvalget av funksjoner jeg kan velge blant noe begrenset. Det viser imidlertid at kameraene antakelig kommer til å bli mer fleksible i fremtiden.
Pussigheter:

Når jeg har trykket på Quick-knappen og deretter på Menu-knappen, skifter LCD-skjermen modus. Men det skjer ingenting hvis jeg først trykker Menu og så trykker Quick. Da må jeg først trykke på Menu enda en gang (slik at LCD-skjermen slukker), og så må jeg på ny trykke Quick. Pussig.

Når jeg gir Info-knappen ett trykk vises kamerainnstillingene på LCD-skjermen. To trykk på Info-knappen henter opp et vater som fungerer i to retninger. Tre trykk henter opp (tilsynelatende) samme Quick-meny som når jeg trykker Quick-knappen direkte, men nå går det (forunderlig nok) ikke an å gjøre endringer. Irriterende.
Jeg har skrevet om det kompakte Pentax K7 i et eget Skråblikk. Over er K7 sidestilt med 7D. Både K7 og 7D bruker en brikke med redusert størrelse i forhold til det tradisjonelle 24x36mm-formatet. Begge kameraene er imidlertid bygget opp rundt en bajonettfatning og en registeravstand som er konstruert for 24x36mm-formatet. Dermed kan de rent prinsipielt bygges like store eller like små. Her ser vi at 7D, rent fysisk, er et mye større kamera enn K7, selv om de skal ha omtrent samme byggekvalitet og være noenlunde like solide. /*1.
Bildebrikken i 7D har målene 22,2x14,8mm. Fullformatbrikken i 5D er omtrent 2,5 ganger større i areal. På bildet over ser vi direkte inn på speilet til disse to kameraene. 5D er til vestre og 7D er til høyre. På tross av at bajonettfatningen og registeravstanden er felles, har 7D et speil tilpasset den reduserte brikkestørrelsen. Her fremgår det med all mulig tydelighet hvor stor forskjell det er på speilene (og bildebrikkene) i disse to kameraene.

Fordi speilet er mindre kan mattskiven og pentaprismekonstruksjonen også reduseres i størrelse. Speilhuset i seg selv er imidlertid like stort.
Det som dimensjonerer størrelsen innvendig i speilhuset er bajonettfatningens diameter og registeravstanden. Det som begrenser speilets høyde er speilhusets størrelse og det er altså like stort i 7D og 5D. Samtidig vet vi at EF-S-objektivene er konstruert for å tegne ut en redusert bildesirkel med diameter på rundt 26 mm. Dermed kan man (rent hypotetisk) tenke seg at et fremtidig DX-kamera kan konstrueres med en kvadratisk bildebrikke på 19x19mm. Et slik 1:1-format vil nemlig utnytte speilhuset på en bedre måte en dagens 3:4-format. Samtidig holder det seg innefor EF-S-objektivenes bildesirkel. Bare en tanke ...

Bildet over viser 7D og 5D skulder ved skulder. På tross av at 7D er bygget opp rundt en brikke som er betydelig mindre enn den som sitter i 5D, er kamerahusene omtrent identiske både i størrelse og vekt. Hadde Canon ønsket det kunne de ha utviklet en solid, værtettet kameramodell på størrelse med K7 både for 22x15mm-brikken og for 24x36mm-brikken. Det eneste som behøvde å skille disse to hypotetiske modellene ville være en litt ulik størrelse på pentaprismeoppbygget. Jeg tror jeg avslutter fabuleringen her!
"Speil opp" er fremdeles gjemt så langt inne menyene at det er nesten håpløst å finne. Dette er det heldigvis noe å gjøre med. Funksjonen kan nemlig legges inn i ”My menu” eller legges ut på en av C-valgene på modushjulet. Likevel synes jeg det er riktig å si at en egen Speil Opp-knapp burde være standard.

_________________________________

/*1.
Opprinnelig hadde jeg her en bemerkning om værtettingen i 7D kontra K7 som var basert på produsentenes egne beskrivelser. Værtetting er imidlertid et forhold jeg ikke har hatt mulighet for å undersøke, verifisere eller etterprøve. Jeg har i ettertid snappet opp noen kommentarer som gjør at jeg nå har valgt å tone ned dette betraktelig ved å moderere teksten på dette punktet.
_________________________________

Les gjerne artikkelen Eksponering til RAW - en metodisk tilnærming for å forstå hvordan jeg utforsker RAW-filene.