Fotografiet gjengir egentlig ikke det synlige. Et fotografi er derfor ikke "virkeligheten". Et fotografi behøver ikke en gang å representere (eller være et bilde av) "virkeligheten" slik vi ser den med det blotte øyet. Å bearbeide, vri og vrenge på opptaket (etter at det er tatt) kan derfor være en like viktig del av det visuelle uttrykket (og det litterære innholdet) som selve eksponeringen (øyeblikket når vi trykker ned utløseren). Det ferdig fremkalte resultatet kan derfor ofte bli ganske annerledes enn slik "virkeligheten" var på eksponeringstidspunktet. Denne muligheten synes jeg er noe av det mest spennende (og tiltrekkende) ved fotografiet.

Fotografiet har på sitt beste en dobbel verdi fordi det umiddelbart synlige viser til noe ut over seg selv som både krever kunnskap og vilje til innsikt. Et hvert foto bærer derfor mulighet i seg til å ha stor uttrykkskraft gjennom en umiddelbar visuell identifikasjon (det overfladiske) og gjennom emosjonell og intellektuell forståelse (den usynlige, men underliggende fortellingen). På den måten trer den underliggende fortellingen frem på en subtil, ikke-verbal måte.

Eller sagt på en annen måte: Ved å skue hunden på hårene kan vi gjennom kunnskap og erfaring forstå noe om bikkjas sanne natur.

Slik er det også med kameraer: Ved første øyekast kan et kamera fremstå på en bestemt måte, men etter hvert som vi tar det i bruk og undersøker de ulike mulighetene og kvalitetene, får vi en utvidet forståelse. I denne tilnærmingsprosessen endres ofte vår oppfatning av kameraet, vår virkelighetsoppfatning påvirkes og endres dermed av de erfaringene vi gjør underveis.

Av og til dukker tanken på Henri Cartier-Bresson og hans fotografier opp når jeg bruker X-Pro1. Hans ikoniske utsagn om at et fotografi må tas i "the decisive moment" synes jeg alltid har vært svært tankevekkende. For å få dette til må kameraet forsvinne som teknologisk innretning.

Det kan bare skje når (hvis) fotografen behersker utstyret fullt ut og når (hvis) utstyret er konstruert slik at det gir umiddelbar respons på fotografens vilje til handling. Når fotografen vet hva han skal gjøre, og når kameraet gir nøyaktig den responsen som fotografen forventer, er det mulig å fange "det avgjørende øyeblikket". Da fordamper både kamera og objektiv mellom hendene og det er som om fotografen står i direkte kontakt med motivet.

Men hvis kameraet krangler, skrangler, holder igjen og protesterer på bare ett eneste punkt blir utstyret en teknologisk hindring som sperrer kontakten mellom fotografen og motivet.

Gjennom å komme opp med banebrytende kameramodeller som X100 og X-Pro1 har FujiFilm i flere omganger vist at de har både viljen og evnen til å tenke utenfor boksen. Begge disse kameramodellene er møtt med stor entusiasme i mange ulike leire, og jeg har tidligere selv hatt gleden av å undersøke de flotte fotografiske kvalitetene i X100.

Konf. Skråblikk FujiFilm X100: http://foto.no/cgi-bin/articles/articleView.cgi?articleId=43912
For meg er det implementering av en optisk søker som gjør at X-Pro1 fremstår som et unikt prosjekt i en kameraverden som er i ferd med å overfylles av kameraer med videosøkere. Å ha okularet plassert i øvre, venstre hjørne betyr at det er naturlig å bruke det høyre øyet når man ser i søkeren. Dermed er det venstre øyet fritt og man kan dermed (med litt trening) få god oversikt over omgivelsene samtidig som man fotograferer. Igjen er dette en fordel ved gatefotografering i forhold til å bruke et speilreflekskamera (da setter man normalt det venstre øyet til okularet og lukker det høyre).

Likevel er det den optiske søkerens funksjonalitet som (nesten) hele tiden minner meg på at jeg har et kamera i hendene.

Jeg liker at det kommer nye kameraløsninger som utfordrer det tradisjonelle tankesettet som preger det meste av markedet, så på tross av noen innvendinger har jeg likevel lyst til å anbefale dette kameraet til dem som ønsker seg et kamera utenom det vanlige. Og selv om kameraet ikke er noen Leica M-erstatter (på tross av sterke, designmessige likheter), fremstår X-Pro1 som både et spennende, attraktivt og solid kamera. Det har dessuten et ytre som fremstår som elegant og stilfullt og som gjør at kameraet fanger oppmerksomheten umiddelbart.

I samspill med et knippe faste objektiver byr kameraet på en unik kamerautrusting som på sett og vis har skapt sin egen kamerakategori. Når X-Pro1 i tillegg gir fra seg RAW-filer med høy teknisk kvalitet, er det ikke annet å gjøre enn å ta av seg hatten for dette kameraet. Klarer man å tilpasse seg kameraets særegenheter er jeg derfor sikker på at mange vil finne stor glede i å bruke et kamera som tydelig klarer å skille seg fra massene.



Februar 2013
Geir Brekke


Alle typer tilbakemeldinger og kommentarer ønskes.
Disse kan sendes til: zevs(at)mac(dot)com