Når man leser diskusjoner på nett synes den intense fokuseringen på ISO-prestasjoner og subtile forskjeller i detaljoppløsning aldri å ta slutt. Men for meg er ikke mulighet for høye ISO-verdier en attraksjon i seg selv, spesielt ikke hvis det dynamiske spennet går fløyte på veien oppover følsomhetsskalaen.
6D gjør det imidlertid strålende på begge disse punktene. I solskinn og på lav ISO er filkvaliteten superb, det går nemlig an å hente frem detaljer både i skyggene og høylysene som overgår det jeg har fått til med andre kameraer.
Gledelig nok holder den gode kvaliteten seg forbausende bra oppover ISO-skalaen, og selv ved ISO3200 er store kontraster (relativt sett) enkle å håndtere.
Likevel er det ikke disse forholdene som først og fremst gjør at jeg tiltrekkes av kameraet. Det viktigste for meg er faktisk hvordan kameraet oppfører seg FØR jeg trykker ned utløseren.
Jeg kommer derfor (selvsagt) ikke utenom å nevne den store, optiske søkeren. Min mening er nemlig at søkeren er det aller viktigste brukergrensesnittet mellom meg og kameraet.
Etter å ha fiklet med et rikholdig knippe ulike kameraer med mange avarter av søkerløsninger det siste året, opplevde jeg det derfor som en fysisk, kroppslig befrielse å endelig (igjen) få bruke en stor, optisk søker i samspill med lyssterk optikk.
Jeg har egentlig alltid likt det bakre tommelfingerhjulet på 5D, det justerer eksponeringskompensasjon direkte. 6D har samme mulighet.
Men etter litt nærmere ettertanke merker jeg at jeg må endre høyre hånds grep for å bruke dette hjulet. Litt beskjemmet må jeg derfor erkjenne at jeg faktisk liker bedre løsningen der det sitter et innstillingshjul øverst ... slik er det når man lar gammel vane styre de beste preferansene.
En ting som virkelig imponerer meg med 6D er batterikapasiteten.
Jeg klarer faktisk å nærme meg 1.800 opptak før batteriet er tomt, noe som gjør at man kan klare seg usedvanlig lenge uten tilgang på strøm.
I menyene skjuler det seg dessuten en forbildelig presentasjon både av batteristatus (oppgitt i prosent) og antall eksponeringer (tatt siden forrige ladning). I tillegg er det en grov skala som i tre trinn angir batteriets generelle tilstand, dermed er det mulig å følge med (ganske presist) når batteriet begynner å gå på felgen.
Å ha stort minnekort kombinert med et høykapasitetsbatteri gjør dermed at 6D med sine ellers relativt beskjedne ytre mål er et svært attraktivt kamera å ha med på reise.
Med ett ekstra minnekort og ett ekstra batteri er det antakelig mulig å være på farten det meste av en uke uten at kameraet trenger å gå i depotet. Imponerende.
En ting som synes å overraske mange som går fra 15x23mm-formatet og zoom til 24x36mm-formatet og fastoptikk, er hvor påfallende stor forskjell det er når det gjelder dybde(u)skarphet. Samlet sett involverer sammenligning av dybdeskarphet mellom kameraer med ulik brikkeformat mange parametre som delvis forsterker hverandre, delvis oppveier hverandre.
Jeg vet at det er enkelte som ikke blir fortrolig med de muligheter liten dybdeskarphet gir, men på mange måter tror jeg dette beror på at vi som fotografer har ulike måter å se på. Det kan dessuten være vanskelig å forstå dette relativt intrikate samspillet som til sammen danner premissene for dybdeskarphet, men det er intrikat bare til man får prøvd det ut selv.
Det er fem forhold som (samlet) gir premissene for dybdeskarphet:
1. Opptaksformat
2. Brennvidde
3. Blender
4. Fokuseringsavstand
5. Utskriftsformat
Man bør også ta med et sjette punkt: Samme betraktningsavstand av utskriften.
Når en av disse fem parametrene endres (opptaksformat), må minst en av de øvrige faktorene endres samtidig hvis man skal kunne sammenligne "likt mot likt".
Hovedpremiss: Motivutsnittet skal være det samme.
Det mest naturlige er at utskriftsformatet er det samme og at fokuseringsavstand (standpunkt) er den samme. Det er også naturlig å la blender være den samme.
Dermed forstår man at dersom opptaksformatet blir mindre, så må brennvidden bli kortere for å få samme motivutsnitt (ulik optisk skalering). Fordi opptaksformatet er mindre (men utskriftsstørrelsen er den samme), må den geometriske skaleringen bli større for å få samme utskriftstørrelse.
