FRA RYKTEBØRSEN: Jeg gjengir her et slags referat ifra en uformell samtale som jeg, rent tilfeldigvis, hadde med en japaner på Kastrup en gang i slutten av November i fjor. Ta det for hva det er verdt...
av Tom Just Olsen<p>
... JAPANEREN...
CF-Wesenberg har, etter en telefon i går kveld, promtet meg til å skrive et par ord om en interessant samtale jeg hadde med en japaner på Kastrup i anledningen av at min kone og jeg skulle til Paris. - Den katastrofale turen, der min bærbare jobb-PC ble stjålet, har jeg utførlig omtalt på diskusjonssidene før. Nok om det...
Vi mellomlandet på Kastrup, og typisk for årstiden så var flyet videre forsinket. Derfor slo vi oss til å røykesalongen i "bizniz-låongsjen" . Der traff jeg tilfeldig en dansk bransjekolega, Kurt Lachenmeier, og som nyss hadde landet med et fly fra Bankok, eller hvor det nå var, og hadde hatt reisefølge med en japaner som han gjerne ville vise hvor kunne ta seg en røyk på Kastrup.
Herrene som hadde sittet seks - syv timer på fly sammen, bar det muntre preg av en lang tur med gratis drinker, for å si det kort. Kurt, som driver sin egen bedrift som lager automatiske pakkeanlegg med avanserte styresystemer (PLS), hadde hatt mye å snakke med denne japaneren om på turen og de hadde blitt godt kjent. Kurt hastet videre ut av terminalen for å reise videre med et danskt innenriksfly til Billund og vi ble sittende igjen med japaneren.
Det var slik vi kom i prat.
Han skulle videre til Stockholm (uttales Staham på japansk), også med en flight som var forsinket. Vi ble sittende en stund og innta forfriskninger sammen. Jeg hadde min Oriontrekker som håndbagasje og vi begynte å snakke om japanske kameraer, som denne karen synes å ha greie på. Ikke fordi han drev med fotografering, nødvendigvis, men fordi han var underleverandør til, - eller på annen måte kjente til, hva som skjedde i bransjen. Jeg fikk hans biznizkad, men det forsvant i den skuldervesken som ble stjålet. Synd, for fyren hadde åpenbart inside kjennskap til hva som skjer. - Eller gjenga han opplysninger som kan hentes fra hvilken som helst næringslivsavis i Tokio-området? Jeg vet ikke.
Først of fremst; han visste mye om Sonys og Hitatchis produkter og gjengav modell-betegnelser jeg aldri har giddet å sette meg inn i. Jeg fortalte at vi her i Europa gikk å ventet i spenning på Canons nye D30. Jeg spisset ørene da han med en autoritativ mine kunne fortelle at produksjonen av D30 just had started, men at Canon ikke hadde kommet opp i ønsket produksjonstakt ennå. - Av ukjent grunn.
Videre kunne han fortelle at Nikon hadde avsluttet the last batch av D1 og were re-tooling for å gå over til produksjon av neste modell, et nytt proft digitalt SLR-kamera (med 6 millioner pixler?), - slik jeg forsto det.
In the market fantes det nå kun D1-modeller på lager hos dealers and distributors.
Han mente å vite at produksjonen av kameraer foregikk i batcher, og at produksjonslinjene måtte omstilles (re-tool) for produksjon av nye modeller. Gjerne med test runs før endelig produksjon ble igangsatt. Ettersom jeg selv arbeider i en bransje som leverer emballasje til industrien, oftest på hel-automatiske pakkeanlegg, så kan jeg bekrefte at dette er måten mange industribedrifter driver. Som f.eks. underleverandører til bilindustrien osv.
D30 ville bli produsert well into first quarter next year, kunne han fortelle. For visserlig kunne også han bekrefte at Canon også har en Digital pro SLR (med 6-millioner-pixler?) on the way through the pipe-line.
Likevel ville Canon kjøre ytterligere en serie med D 30 med software up-dates, (til våren?). Han gjorde et poeng av at kameraet i denne batchen ville være det samme rent mekanisk.
Han var ikke så rent lite stolt av Japans hegemoni på digitale kameraer, hvor de Japanske kamera-produsentene forsøkte å lage a market with several tiers; for amatører, semi-pro og professional. De rene amatørkameraene på et prisnivå på around 1000$, semi-pro at 2.500$ and pro-SLR at 5.000 $. Underforstått; Nikon og Canons nye 6-millioner-pixler-modeller ville havne i sistnevnte kategori. Videre ville det komme en rekke dirt cheap-modeller (less than a 100$) basert på surplus & outdated components, produsert i lavkostkostland. Flere slike var allerede introdusert i Japan. Med dårlig skjult stolthet kunne han fortelle at disse ikke ville representere noen trussel for japanerenes hegemoni i markedet.
- Alt dette, mens vi nervøst sjekket flighten vår for new estimated departure.
Denne japaneren var ikke så opptatt av pixler, men mer av computing power som etter hvert ville bli bygget inn i kameraer and other appliances. Jeg fikk en forståelse av at han arbeidet med å selge chips, mens min kone mener han sa software.
Det meste av det han sa var nytt for meg, - i et hvert fall, i en slik presis form som det ble fortalt. Informasjonens verdi? Jeg har ingen peiling. Fikk jeg høre noe alle vet i Japan, - eller var dette for insiders only? Jeg har ingen mulighet til å kunne bedømme det. Ta det for hva det er.
av Tom Just Olsen<p>
... JAPANEREN...
CF-Wesenberg har, etter en telefon i går kveld, promtet meg til å skrive et par ord om en interessant samtale jeg hadde med en japaner på Kastrup i anledningen av at min kone og jeg skulle til Paris. - Den katastrofale turen, der min bærbare jobb-PC ble stjålet, har jeg utførlig omtalt på diskusjonssidene før. Nok om det...
Vi mellomlandet på Kastrup, og typisk for årstiden så var flyet videre forsinket. Derfor slo vi oss til å røykesalongen i "bizniz-låongsjen" . Der traff jeg tilfeldig en dansk bransjekolega, Kurt Lachenmeier, og som nyss hadde landet med et fly fra Bankok, eller hvor det nå var, og hadde hatt reisefølge med en japaner som han gjerne ville vise hvor kunne ta seg en røyk på Kastrup.
Herrene som hadde sittet seks - syv timer på fly sammen, bar det muntre preg av en lang tur med gratis drinker, for å si det kort. Kurt, som driver sin egen bedrift som lager automatiske pakkeanlegg med avanserte styresystemer (PLS), hadde hatt mye å snakke med denne japaneren om på turen og de hadde blitt godt kjent. Kurt hastet videre ut av terminalen for å reise videre med et danskt innenriksfly til Billund og vi ble sittende igjen med japaneren.
Det var slik vi kom i prat.
Han skulle videre til Stockholm (uttales Staham på japansk), også med en flight som var forsinket. Vi ble sittende en stund og innta forfriskninger sammen. Jeg hadde min Oriontrekker som håndbagasje og vi begynte å snakke om japanske kameraer, som denne karen synes å ha greie på. Ikke fordi han drev med fotografering, nødvendigvis, men fordi han var underleverandør til, - eller på annen måte kjente til, hva som skjedde i bransjen. Jeg fikk hans biznizkad, men det forsvant i den skuldervesken som ble stjålet. Synd, for fyren hadde åpenbart inside kjennskap til hva som skjer. - Eller gjenga han opplysninger som kan hentes fra hvilken som helst næringslivsavis i Tokio-området? Jeg vet ikke.
Først of fremst; han visste mye om Sonys og Hitatchis produkter og gjengav modell-betegnelser jeg aldri har giddet å sette meg inn i. Jeg fortalte at vi her i Europa gikk å ventet i spenning på Canons nye D30. Jeg spisset ørene da han med en autoritativ mine kunne fortelle at produksjonen av D30 just had started, men at Canon ikke hadde kommet opp i ønsket produksjonstakt ennå. - Av ukjent grunn.
Videre kunne han fortelle at Nikon hadde avsluttet the last batch av D1 og were re-tooling for å gå over til produksjon av neste modell, et nytt proft digitalt SLR-kamera (med 6 millioner pixler?), - slik jeg forsto det.
In the market fantes det nå kun D1-modeller på lager hos dealers and distributors.
Han mente å vite at produksjonen av kameraer foregikk i batcher, og at produksjonslinjene måtte omstilles (re-tool) for produksjon av nye modeller. Gjerne med test runs før endelig produksjon ble igangsatt. Ettersom jeg selv arbeider i en bransje som leverer emballasje til industrien, oftest på hel-automatiske pakkeanlegg, så kan jeg bekrefte at dette er måten mange industribedrifter driver. Som f.eks. underleverandører til bilindustrien osv.
D30 ville bli produsert well into first quarter next year, kunne han fortelle. For visserlig kunne også han bekrefte at Canon også har en Digital pro SLR (med 6-millioner-pixler?) on the way through the pipe-line.
Likevel ville Canon kjøre ytterligere en serie med D 30 med software up-dates, (til våren?). Han gjorde et poeng av at kameraet i denne batchen ville være det samme rent mekanisk.
Han var ikke så rent lite stolt av Japans hegemoni på digitale kameraer, hvor de Japanske kamera-produsentene forsøkte å lage a market with several tiers; for amatører, semi-pro og professional. De rene amatørkameraene på et prisnivå på around 1000$, semi-pro at 2.500$ and pro-SLR at 5.000 $. Underforstått; Nikon og Canons nye 6-millioner-pixler-modeller ville havne i sistnevnte kategori. Videre ville det komme en rekke dirt cheap-modeller (less than a 100$) basert på surplus & outdated components, produsert i lavkostkostland. Flere slike var allerede introdusert i Japan. Med dårlig skjult stolthet kunne han fortelle at disse ikke ville representere noen trussel for japanerenes hegemoni i markedet.
- Alt dette, mens vi nervøst sjekket flighten vår for new estimated departure.
Denne japaneren var ikke så opptatt av pixler, men mer av computing power som etter hvert ville bli bygget inn i kameraer and other appliances. Jeg fikk en forståelse av at han arbeidet med å selge chips, mens min kone mener han sa software.
Det meste av det han sa var nytt for meg, - i et hvert fall, i en slik presis form som det ble fortalt. Informasjonens verdi? Jeg har ingen peiling. Fikk jeg høre noe alle vet i Japan, - eller var dette for insiders only? Jeg har ingen mulighet til å kunne bedømme det. Ta det for hva det er.
