"'Jeg stikker nå elskling min, han kommer nok når som helst."
En halv time senere kommer en babyfotograf til boligområdet for å forsøke å
selge sine tjenester ved å gå fra dør til dør.
"God morgen fru Morken, du kjenner meg ikke, men jeg er kommet for å..."
"Oh, du behøver ikke å forklare, og kall meg gjerne Eva," svarer fru Morken.
"Jeg har ventet på deg halve formiddagen."
"Virkelig," sier fotografen, - "det var vel bra, jeg er jo spesialist på
babyer."
"Det var akkurat det jeg og min mann hadde håpet på, kom inn og sitt ned.
Hvordan skal vi komme igang," spør Eva lett rødmende
"Overlat det problemet til meg" sier babyfotografen, "jeg bruker som oftest
å starte med ett par omganger i badekaret, etterpå i sofaen og kanskje ett
par på sengen. Iblant kan det være en ide med en omgang på teppe på stuegulvet,
der er det lettere å rulle rundt i pigge stillinger."
"Badekaret, stuegulvet ? Ikke rart at det gikk dårlig for meg og Bjørnar"
"Tja Eva, ingen kan vel garantere noe perfekt hver gang. Men om vi prøver
flere ulike stillinger og jeg tar fra seks eller sju ulike vinkler så er jeg
sikker på at de kommer til a bli fornøyd med resultatet."
"Jeg håper at det går ganske fort", sier Fru Morken hest.
"En viss tid må man regne med, i mitt yrke må saker og ting ta den tiden det
trenger. Jeg skulle kunne skyte noen kjappiser på kanskje fem minutter, men
da skulle du kanskje ikke bli så fornøyd med det ferdige resultatet."
"Skulle jeg ikke", svarer Fru Morken lett spørrende.
Fotografen åpner kofferten sin og tar fram en mappe med barnebilder.
"Disse her fiksa jeg på taket av en Londonbuss," sier han med et smil.
"Herregud!!" sier fru Morken, mens hun begynner å tygge på lommetørklet litt
mer intensivt.
"Og disse tvillingene ble virkelig bra selv om moren deres var virkelig
vanskelig å jobbe sammen med."
Fotografen ga flere bilder over til fru Morken.
"Var hun vanskelig?" spør fru Morken
"Ja, jeg er redd for det. Jeg ble til slutt nødt til å ta henne med til
dyreparken for å få jobben skikkelig gjort. Folk sto i ring rundt oss for å
se ordentlig hva vi holdt på med."
"I ring rundt dere?" hvisker fru Morken mens øynene hennes bli store av en
blanding av skrekk og forventning.
"Akkurat", sa fotografen "og vi holdt på mer enn tre timer også. Mammaen
kjeftet og skrek hele tiden, så jeg hadde store vanskeligheter for å
konsentrere meg om oppgaven. Mørket kom også, så jeg ble nødt til å jakte
på skuddene mine, men til slutt når noen ekorn begynte på grafse på utstyret
mitt måtte jeg bare gi opp."
Fru Morken lente seg framover.
"Mener du virkelig at de spiste på ...utstyret ditt??"
"Ja, hvis du er ferdig nå setter jeg opp stativet slik at vi kommer igang
for alvor."
"Stativ ???" Eva begynner nå å se virkelig urolig ut.
"Ja, jeg må bruke et stativ for å støtte Canonen min mot. Den er altfor
stor til å holde selv, mens jeg gjør meg klar for stuntet"
"Fru Morken ? ......Eva ?? ........Fru Morken??..."
God helg!
En halv time senere kommer en babyfotograf til boligområdet for å forsøke å
selge sine tjenester ved å gå fra dør til dør.
"God morgen fru Morken, du kjenner meg ikke, men jeg er kommet for å..."
"Oh, du behøver ikke å forklare, og kall meg gjerne Eva," svarer fru Morken.
"Jeg har ventet på deg halve formiddagen."
"Virkelig," sier fotografen, - "det var vel bra, jeg er jo spesialist på
babyer."
"Det var akkurat det jeg og min mann hadde håpet på, kom inn og sitt ned.
Hvordan skal vi komme igang," spør Eva lett rødmende
"Overlat det problemet til meg" sier babyfotografen, "jeg bruker som oftest
å starte med ett par omganger i badekaret, etterpå i sofaen og kanskje ett
par på sengen. Iblant kan det være en ide med en omgang på teppe på stuegulvet,
der er det lettere å rulle rundt i pigge stillinger."
"Badekaret, stuegulvet ? Ikke rart at det gikk dårlig for meg og Bjørnar"
"Tja Eva, ingen kan vel garantere noe perfekt hver gang. Men om vi prøver
flere ulike stillinger og jeg tar fra seks eller sju ulike vinkler så er jeg
sikker på at de kommer til a bli fornøyd med resultatet."
"Jeg håper at det går ganske fort", sier Fru Morken hest.
"En viss tid må man regne med, i mitt yrke må saker og ting ta den tiden det
trenger. Jeg skulle kunne skyte noen kjappiser på kanskje fem minutter, men
da skulle du kanskje ikke bli så fornøyd med det ferdige resultatet."
"Skulle jeg ikke", svarer Fru Morken lett spørrende.
Fotografen åpner kofferten sin og tar fram en mappe med barnebilder.
"Disse her fiksa jeg på taket av en Londonbuss," sier han med et smil.
"Herregud!!" sier fru Morken, mens hun begynner å tygge på lommetørklet litt
mer intensivt.
"Og disse tvillingene ble virkelig bra selv om moren deres var virkelig
vanskelig å jobbe sammen med."
Fotografen ga flere bilder over til fru Morken.
"Var hun vanskelig?" spør fru Morken
"Ja, jeg er redd for det. Jeg ble til slutt nødt til å ta henne med til
dyreparken for å få jobben skikkelig gjort. Folk sto i ring rundt oss for å
se ordentlig hva vi holdt på med."
"I ring rundt dere?" hvisker fru Morken mens øynene hennes bli store av en
blanding av skrekk og forventning.
"Akkurat", sa fotografen "og vi holdt på mer enn tre timer også. Mammaen
kjeftet og skrek hele tiden, så jeg hadde store vanskeligheter for å
konsentrere meg om oppgaven. Mørket kom også, så jeg ble nødt til å jakte
på skuddene mine, men til slutt når noen ekorn begynte på grafse på utstyret
mitt måtte jeg bare gi opp."
Fru Morken lente seg framover.
"Mener du virkelig at de spiste på ...utstyret ditt??"
"Ja, hvis du er ferdig nå setter jeg opp stativet slik at vi kommer igang
for alvor."
"Stativ ???" Eva begynner nå å se virkelig urolig ut.
"Ja, jeg må bruke et stativ for å støtte Canonen min mot. Den er altfor
stor til å holde selv, mens jeg gjør meg klar for stuntet"
"Fru Morken ? ......Eva ?? ........Fru Morken??..."
God helg!
Mer info: