Skrevet av Raymond A. K. EggeNye trender
Photo London er byens, og Storbritannias viktigste messe for gallerister, publikasjoner, forlag og fotografer som vil vise frem det de har å by på. Reed Exposisions, som også organiserer Paris Photo, London messens storesøster, har i år overtatt jobben fra tidligere organisatorer. Dette fører med seg et nytt og større messeområde, og et bytte av fokus. Årets messe inneholdt bare samtidsfotografi fra 1970 frem til i dag. Noe som igjen gjør det til en messe hovedsklig for samlere av samtidsfotografi. Nok en følge av den enorme veksten fotomediet har hatt på kunstmarkedet. Så; hva er det samlere vil/kan kjøpe nå? Hva er det å få tak i der ute, og hva er det vi som ikke er samlere kan finne av ny inspirasjon?
Det er vanskelig å finne en generell trend. Til og med vaskelig å finne en trend som utmerker seg mye mer enn andre trender. Vi er i en tid hvor gamle og nye teknikker lever side om side, og teknikken man velger har ofte en finger med i spillet på hvordan sluttresultatet kommer ut av prosessen. Sorthvitt, farge, digitale og analoge print-prosesser brukes om hverandre. Straight photography står side om side med 3D grafikk, som nå nærmer seg fotorealisme. (Det er snodig at vi i dag igjen kan snakke om fotorealisme som noe nytt. Ikke innen malerkunsten men innen digital grafikk.) Det var også en overraskende stor andel abstraksjoner, med hovedvekt på formale og farge komposisjoner. Fototrenden har en god stund nå handlet om subjektene og objektene foran linsen. Beskrevet med ambisjoner om realisme, men det ser ut til at vi kan vente oss mer formal eksperimentering fremover, men som sagt; dette sammen med alle de andre retningene inne foto der ute. Standardene var alle representert; portrett, gatefoto, dokumentar, mote, landskap og forfall.
De gamle selger best
Det som virket å selge bra var de gode gamle klassikerne. Irving Penns bilder så ut til å ha påført utstillingsveggen meslinger, så rød-prikket var den. Utover dette var det en stille og rolig helg. En del av galleristene kunne melde et snev av skuffelse og at publikumstilstrømmingen hadde latt vente på seg.
I et slikt mylder av gallerier og artister er det vanskelig å skulle rettferdiggjøre og fremheve noen fremfor andre på annet grunnlag; enn at undertegnede personlig fant visse praksiser mer interessante enn andre. De følgende omtalte fotografene er derfor hva jeg personlig stoppet lengst ved under messen.
Nye stemmer
Det spanske galleriet AdHoc hadde med seg Daniela Edburg, som er bosatt og arbeider i Mexico, arbeider til messen. Serien Death By er en solid og underholdende samling iscenesatte fotografier. Fargesterke og med nitidig detaljstyring. Pluss flust av referanser til malertradisjonen, og med en god porsjon humor. Ta for eksempel Death by Shampoo, en flott pastisj av Davids Marats Død.
Stephen Gill er en av gjengangerne her i London. Han dukker opp i mange forskjellige sammenhenger, og produserer mye av interesse. Serien Hackney Flowers er en noe uvanlig serie collager. De endelige fotografiene har gjennomgått en lang prosess som innebærer blant annet; nedgravning. De er satt sammen av tørkede blomster, fotografens egne bilder og rusk og rask han har liggende i studioet; alt fra Hackney. Deretter nedgravd og avfotografert for å produsere de endelige fotografiene. Hackney er en av de mindre velansette bydelene i London, men det er et ungt og yrende kunst og kulturliv der. Serien kan ses som en reaksjon eller kommentar til den allmenne oppfattningen av bydelen, eller som en personlig hyllest.
Gill er representert av The Photographers Gallery. En annen fotograf i dette galleriets stall stjal min oppmerksomhet. Eva Stenram og hennes serie Flight Patterns fikk meg til å tro at Tom Sandberg var representert med sine fuglebilder fra byggefeltet rundt Bjørvika operaen, men nei; ingen norske fotografer var representert under messen. Likheten var uansett kortvarig. Stenrams bilder har langt i fra den samme roen og transcendensen som kjennetegner Sandberg, det er noe mye mer urovekkende i Stenrams fuglebilder. Noe som minner om Hitchcocs storfilm The Birds. Fuglene ser ut til å ha organisert seg i angrepsposisjoner i noen av bildene, og ellers er de fanget i en flygebane man sjelden er vitne til.
Sett under ett viser messen at det er et mangfold i fotopraksiser med like stor legitimitet, og generelt en stor interesse for mediet fra galleristenes side, men kjøperne ser ut til å velge det som allerede er innviet i en bestemt kanon.
Raymond Alv K. Egge, London, juni 07
Galeria adhoc
Daniela Edburg: www.adhocgaleria.com
Repressenteres av The Photographers Gallery
Stephen Gill: http://www.stephengill.co.uk
Eva Stenram: http://www.evastenram.co.uk
Photo London er byens, og Storbritannias viktigste messe for gallerister, publikasjoner, forlag og fotografer som vil vise frem det de har å by på. Reed Exposisions, som også organiserer Paris Photo, London messens storesøster, har i år overtatt jobben fra tidligere organisatorer. Dette fører med seg et nytt og større messeområde, og et bytte av fokus. Årets messe inneholdt bare samtidsfotografi fra 1970 frem til i dag. Noe som igjen gjør det til en messe hovedsklig for samlere av samtidsfotografi. Nok en følge av den enorme veksten fotomediet har hatt på kunstmarkedet. Så; hva er det samlere vil/kan kjøpe nå? Hva er det å få tak i der ute, og hva er det vi som ikke er samlere kan finne av ny inspirasjon?
Det er vanskelig å finne en generell trend. Til og med vaskelig å finne en trend som utmerker seg mye mer enn andre trender. Vi er i en tid hvor gamle og nye teknikker lever side om side, og teknikken man velger har ofte en finger med i spillet på hvordan sluttresultatet kommer ut av prosessen. Sorthvitt, farge, digitale og analoge print-prosesser brukes om hverandre. Straight photography står side om side med 3D grafikk, som nå nærmer seg fotorealisme. (Det er snodig at vi i dag igjen kan snakke om fotorealisme som noe nytt. Ikke innen malerkunsten men innen digital grafikk.) Det var også en overraskende stor andel abstraksjoner, med hovedvekt på formale og farge komposisjoner. Fototrenden har en god stund nå handlet om subjektene og objektene foran linsen. Beskrevet med ambisjoner om realisme, men det ser ut til at vi kan vente oss mer formal eksperimentering fremover, men som sagt; dette sammen med alle de andre retningene inne foto der ute. Standardene var alle representert; portrett, gatefoto, dokumentar, mote, landskap og forfall.
De gamle selger best
Det som virket å selge bra var de gode gamle klassikerne. Irving Penns bilder så ut til å ha påført utstillingsveggen meslinger, så rød-prikket var den. Utover dette var det en stille og rolig helg. En del av galleristene kunne melde et snev av skuffelse og at publikumstilstrømmingen hadde latt vente på seg.
I et slikt mylder av gallerier og artister er det vanskelig å skulle rettferdiggjøre og fremheve noen fremfor andre på annet grunnlag; enn at undertegnede personlig fant visse praksiser mer interessante enn andre. De følgende omtalte fotografene er derfor hva jeg personlig stoppet lengst ved under messen.
Nye stemmer
Det spanske galleriet AdHoc hadde med seg Daniela Edburg, som er bosatt og arbeider i Mexico, arbeider til messen. Serien Death By er en solid og underholdende samling iscenesatte fotografier. Fargesterke og med nitidig detaljstyring. Pluss flust av referanser til malertradisjonen, og med en god porsjon humor. Ta for eksempel Death by Shampoo, en flott pastisj av Davids Marats Død.
Stephen Gill er en av gjengangerne her i London. Han dukker opp i mange forskjellige sammenhenger, og produserer mye av interesse. Serien Hackney Flowers er en noe uvanlig serie collager. De endelige fotografiene har gjennomgått en lang prosess som innebærer blant annet; nedgravning. De er satt sammen av tørkede blomster, fotografens egne bilder og rusk og rask han har liggende i studioet; alt fra Hackney. Deretter nedgravd og avfotografert for å produsere de endelige fotografiene. Hackney er en av de mindre velansette bydelene i London, men det er et ungt og yrende kunst og kulturliv der. Serien kan ses som en reaksjon eller kommentar til den allmenne oppfattningen av bydelen, eller som en personlig hyllest.
Gill er representert av The Photographers Gallery. En annen fotograf i dette galleriets stall stjal min oppmerksomhet. Eva Stenram og hennes serie Flight Patterns fikk meg til å tro at Tom Sandberg var representert med sine fuglebilder fra byggefeltet rundt Bjørvika operaen, men nei; ingen norske fotografer var representert under messen. Likheten var uansett kortvarig. Stenrams bilder har langt i fra den samme roen og transcendensen som kjennetegner Sandberg, det er noe mye mer urovekkende i Stenrams fuglebilder. Noe som minner om Hitchcocs storfilm The Birds. Fuglene ser ut til å ha organisert seg i angrepsposisjoner i noen av bildene, og ellers er de fanget i en flygebane man sjelden er vitne til.
Sett under ett viser messen at det er et mangfold i fotopraksiser med like stor legitimitet, og generelt en stor interesse for mediet fra galleristenes side, men kjøperne ser ut til å velge det som allerede er innviet i en bestemt kanon.
Raymond Alv K. Egge, London, juni 07
Galeria adhoc
Daniela Edburg: www.adhocgaleria.com
Repressenteres av The Photographers Gallery
Stephen Gill: http://www.stephengill.co.uk
Eva Stenram: http://www.evastenram.co.uk
Death by Oreos (etter Whistler)
Daniela Edburg
Copyright Galeria adhoc
Photo London 2007
Raymond A.K. Egge
Death by Shampoo (etter David)
Daniela Edburg
Copyright Galeria adhoc
Untitled (Hackney Flowers)
Stephen Gill
Presentert av Photographers Gallery, London
Birds in Flight III
Eva Stenram
Presentert av Photographers Gallery, London
Birds in Flight IV
Eva Stenram
Presentert av Photographers Gallery, London
Untitled (Hackney Flowers)
Stephen Gill
Presentert av Photographers Gallery, London
Death
Daniel
Copyright Galeria adhoc
Death by Nutella
Daniela Edburg
Copyright Galeria adhoc
Death by Cake
Daniela Edburg
Copyright Galeria adhoc
Death by Bananas
Daniela Edburg
Copyright Galeria adhoc
Untitled (Hackney Flowers)
Stephen Gill
Presentert av Photographers Gallery, London