Skrevet av Iselin Linstad HaugeLarry Clark og Tulsa
Larry Clark (f. 1943) entret kunstscenen i New York året 1971 gjennom publiseringen av boken Tulsa.
Boken består av fotografier tatt over åtte år i perioden 1963-1971. Bildene er dokumentariske og viser Larry Clark og hans venner i deres hverdag; sex, meta-amfetamin injeksjoner, prostitusjon og dristig posering med våpen. Bokens navn Tulsa er også navnet på byen han vokste opp i, og det kan være interessant å se på noe av byens historie for å få en bredere forståelse i lesningen av Larry Clark sine arbeider.
Tulsa er den nest største byen i staten Oklahoma, og byen var i 1921 åstedet for Tulsa Race Riot, en av de største og mest destruktive og voldelige, rasistiske hendelsene som har funnet sted i USA's historie. Hendelsene resulterte i drap og store humanitære ødeleggelser, og så mange som 10000 ble hjemløse etter at 35 bolig komplekser brant ned. Tulsa fikk i det 20 århundre kallenavnet Oil capital of the World og har også ofte blitt betegnet som Route 66 sitt fødested. I 1982 ble Tulsa offer for en nasjonal økonomisk nedgangsperiode, da de opplevde et stort fall i gasspriser og en massiv utvandring av oljeindustrier. Tulsa som var sterkt økonomisk avhengig av olje var et av stedene som ble hardest rammet da oljeprisene sank, og det tok byen hele ti år bli økonomisk stabil igjen.
Midt oppi dette sto Larry Clark og hans venner, fulle av hormoner og livsvilje. De fikk sitt kick on route 66.
På midten av 70- tallet mottok Larry Clark et stipend på 5.000 dollar fra NEA (National Endowement of the Arts) hvor det meste av summen visstnok gikk til å finansiere advokater som jobbet hardt med å holde han ute av fengsel, etter flere voldssaker på rullebladet.
I 1983 fikk han publisert sin andre bok Teenage Lust.
Teenage Lust i Horten
I perioden 2. juni til 12. august vises Larry Clark sin fotoserie Teenage Lust med undertittelen An Autobiography of Larry Clark i Preus museum i Horten. Utstillingen er kuratert av kunstbokhandelen Torpedo ved Elin Maria Olaussen og Karen Christine Tandberg og presenteres i samarbeid med Galleri S.E, Bergen.
Jeg hadde aldri vært i Horten før, og altså heller aldri på Preus fotomuseum. Det var en fin biltur ned, men var det meg som hadde sittet bak rattet hadde jeg aldri funnet frem til Preus museum. Det fantes ikke skilting, så jeg ble overrasket da føreren av bilen, som hadde besøkt museet før, tok en sving til venstre gjennom et boligområdet. Og det gjentok seg flere ganger. Man skal altså ikke bare være spesielt interessert, men også ha en god kartbok eller GPS for å finne frem til Preus museum.
Vel fremme var det heis opp til fjerde etasje. Til høyre lå det et bibliotek og til venstre var utstillingen. Gallerirommet var mindre enn jeg hadde forestilt meg, noe som egentlig kledde fotografiene da de var små i formatet. Rommet besto av en type midtgang og små rom som bildene hang i. Det første rommet var innredet som en slags lesekrok. Den var det tydelig at kunstbokhandelen Torpedo sto bak. Man hadde der mulighet til å sette seg ned i en moteriktig saccosekk, og bla i bøker og kataloger av og om både Larry Clark og fotografer som jobber med lignende tema som han. Jeg bestemte meg for å se utstillingen først for så å slenge meg ned med en bok.
Utstillingen består av hele 83 fotografiske arbeider, alle i sort hvitt. De første bildene i utstillingen var noe annet enn jeg hadde forventet. Min visuelle referanse til Clark er først og fremst filmene hans, Kids, Bully og Ken Park og på fotografidelen er det stort sett bilder av nakne tenåringer jeg har sett.
Det første rommet består av selvportretter og nokså ordinære portretter av andre.
Det er først lenger ut i utstillingen at de velkjente dop - og sex bildene tar oppmerksomheten, og før disse er det noen sarte, nesten poetiske fotografier. Det som treffer meg mest er et tilsynelatende enkelt bilde. Det viser en mann i forgrunnen i bildets venstre del. Han er omgitt av snø som virvler i luften, og lengst bak i bildet helt til høyre kan vi skimte en trailer på vei ut av bildet. Hele bildet fremstår nesten helt hvitt, bortsett fra disse to elementene. Mannen får blåst deler av jakken i ansiktet, noe som gjør at vi kun ser de mysende øynene som ser ned i bakken. Da jeg var i galleriet ble jeg stående lenge å se på dette bildet.
Det som er interessant med dette bildet, er om det fremsto som et godt fotografi i seg selv eller om det var sammenhengen som gjorde det. Omgitt av selvportretter, sprøyter, kropper og sex, ble bildet i seg selv en slags hvileplass for blikket. Jeg tok meg selv i å stadig vende tilbake til det, som for å lade blikket før jeg så nok en serie med nakenbilder. I vår tid, kan man fort bli blind for den eksplisitte nakenheten og derfor ikke se sårbarheten som også ligger i disse bildene.
Fra fotografi til film
I et av flere intervjuer med Larry Clark blir han spurt om overgangen i arbeidene hans fra fotografi til film. Han sier da kort at det å gå fra å være still fotograf til å skifte over til film, kun er som å få et større lerret å jobbe med.
De fleste fotografiene i Teenage Lust serien har korte titler, ofte med bare et navn og mange er uten titler. Et bilde skiller seg derfor ut fra resten med den lange tittelen ...They met a girl on acid in Bryant Park at 6am and took her home. 1980....
Bildet viser en jente liggende å sprike på en madrass, mens en gutt med en liten hatt på hodet penetrerer henne. Litt på siden står det en annen og ser på mens han holder et godt grep rundt sin eregerte penis. I hodeenden av madrassen står det et speil, som gjør at vi kan se jentas uttrykk fra to vinkler. Hun er tydelig beruset, og ser fjern og apatisk ut i blikket. Bildet og tittelen fikk meg til å tenke på Clark sine filmer. Tittelen indikerer et hendelsesforløp, og man bygger et imaginært tidsrom rundt fotografiet, noe som ikke oppstår like sterkt i betraktning av de andre bildene i utstillingen.
Ved senere lesning om Larry Clark får jeg vite at akkurat dette bildet er opphavet til en scene i en av filmene hans.
Dagens blikk
Vi har i så stor grad vendt oss til de fleste mediers stadige mer tilsynelatende sjokkerende fremstilling, for å tiltrekke seg oppmerksomhet, at vi fort blir blinde. Det er derfor desto mer viktig og først forsøke å betrakte Larry Clarks fotografier i den tiden de oppsto. Å se de som et vitnesbyrd fra en annen tid, og et annet sted med andre forutsetninger og levevilkår.
Men om vi nå, etter dette tilbakebikket, ser de med vår tids øyne. Hvordan treffer de oss i dag? Provoserer og sjokkerer de fortsatt i tilnærmet like stor grad?
Jeg vil driste meg til å si; tja
De innehar fremdeles en sterk slagkraft i det man betrakter de. Jeg blir fascinert og tiltrukket av det jeg ser, men opplever samtidig lettelse over å kunne tre ut av denne virkeligheten da jeg forlater gallerirommet.
Resultatet av denne tilstaden er at de forsvinner ganske fort fra min bevissthet. Bildene dukker ikke til stadig opp igjen i hukommelsen og krever sin oppmerksomhet. De forblir fysisk hengende på Preus museum, og forsvinner fort fra bevisstheten ved første forførende reklame i året 2007.
Derfor er det desto større grunn til å faktisk legge ut på den noe udefinerte veien ned til Preus museum i Horten, for å få et glimt inn i en annen tid, og en annen virkelighet som sannsynligvis den dag i dag er så altfor virkelig for mange tenåringer.
Iselin Linstad Hauge
Print ut et lite kart (se link under) over veien å ta når du først er i Horten, så blir alt litt lettere.
Nedre vei 8, Karljohansvern 0, 3183 Horten
http://kart.gulesider.no/kart/map.c?ps=7&companies=&a...;scrollY=0
Kilder:
www.myspace.com/larryclark (foreløpig hans offisielle hjemmeside)
http://underskog.no/kalender/20096/forestilling/24438
http://pavementmagazine.com
http://en.wikipedia.org
Larry Clark (f. 1943) entret kunstscenen i New York året 1971 gjennom publiseringen av boken Tulsa.
Boken består av fotografier tatt over åtte år i perioden 1963-1971. Bildene er dokumentariske og viser Larry Clark og hans venner i deres hverdag; sex, meta-amfetamin injeksjoner, prostitusjon og dristig posering med våpen. Bokens navn Tulsa er også navnet på byen han vokste opp i, og det kan være interessant å se på noe av byens historie for å få en bredere forståelse i lesningen av Larry Clark sine arbeider.
Tulsa er den nest største byen i staten Oklahoma, og byen var i 1921 åstedet for Tulsa Race Riot, en av de største og mest destruktive og voldelige, rasistiske hendelsene som har funnet sted i USA's historie. Hendelsene resulterte i drap og store humanitære ødeleggelser, og så mange som 10000 ble hjemløse etter at 35 bolig komplekser brant ned. Tulsa fikk i det 20 århundre kallenavnet Oil capital of the World og har også ofte blitt betegnet som Route 66 sitt fødested. I 1982 ble Tulsa offer for en nasjonal økonomisk nedgangsperiode, da de opplevde et stort fall i gasspriser og en massiv utvandring av oljeindustrier. Tulsa som var sterkt økonomisk avhengig av olje var et av stedene som ble hardest rammet da oljeprisene sank, og det tok byen hele ti år bli økonomisk stabil igjen.
Midt oppi dette sto Larry Clark og hans venner, fulle av hormoner og livsvilje. De fikk sitt kick on route 66.
På midten av 70- tallet mottok Larry Clark et stipend på 5.000 dollar fra NEA (National Endowement of the Arts) hvor det meste av summen visstnok gikk til å finansiere advokater som jobbet hardt med å holde han ute av fengsel, etter flere voldssaker på rullebladet.
I 1983 fikk han publisert sin andre bok Teenage Lust.
Teenage Lust i Horten
I perioden 2. juni til 12. august vises Larry Clark sin fotoserie Teenage Lust med undertittelen An Autobiography of Larry Clark i Preus museum i Horten. Utstillingen er kuratert av kunstbokhandelen Torpedo ved Elin Maria Olaussen og Karen Christine Tandberg og presenteres i samarbeid med Galleri S.E, Bergen.
Jeg hadde aldri vært i Horten før, og altså heller aldri på Preus fotomuseum. Det var en fin biltur ned, men var det meg som hadde sittet bak rattet hadde jeg aldri funnet frem til Preus museum. Det fantes ikke skilting, så jeg ble overrasket da føreren av bilen, som hadde besøkt museet før, tok en sving til venstre gjennom et boligområdet. Og det gjentok seg flere ganger. Man skal altså ikke bare være spesielt interessert, men også ha en god kartbok eller GPS for å finne frem til Preus museum.
Vel fremme var det heis opp til fjerde etasje. Til høyre lå det et bibliotek og til venstre var utstillingen. Gallerirommet var mindre enn jeg hadde forestilt meg, noe som egentlig kledde fotografiene da de var små i formatet. Rommet besto av en type midtgang og små rom som bildene hang i. Det første rommet var innredet som en slags lesekrok. Den var det tydelig at kunstbokhandelen Torpedo sto bak. Man hadde der mulighet til å sette seg ned i en moteriktig saccosekk, og bla i bøker og kataloger av og om både Larry Clark og fotografer som jobber med lignende tema som han. Jeg bestemte meg for å se utstillingen først for så å slenge meg ned med en bok.
Utstillingen består av hele 83 fotografiske arbeider, alle i sort hvitt. De første bildene i utstillingen var noe annet enn jeg hadde forventet. Min visuelle referanse til Clark er først og fremst filmene hans, Kids, Bully og Ken Park og på fotografidelen er det stort sett bilder av nakne tenåringer jeg har sett.
Det første rommet består av selvportretter og nokså ordinære portretter av andre.
Det er først lenger ut i utstillingen at de velkjente dop - og sex bildene tar oppmerksomheten, og før disse er det noen sarte, nesten poetiske fotografier. Det som treffer meg mest er et tilsynelatende enkelt bilde. Det viser en mann i forgrunnen i bildets venstre del. Han er omgitt av snø som virvler i luften, og lengst bak i bildet helt til høyre kan vi skimte en trailer på vei ut av bildet. Hele bildet fremstår nesten helt hvitt, bortsett fra disse to elementene. Mannen får blåst deler av jakken i ansiktet, noe som gjør at vi kun ser de mysende øynene som ser ned i bakken. Da jeg var i galleriet ble jeg stående lenge å se på dette bildet.
Det som er interessant med dette bildet, er om det fremsto som et godt fotografi i seg selv eller om det var sammenhengen som gjorde det. Omgitt av selvportretter, sprøyter, kropper og sex, ble bildet i seg selv en slags hvileplass for blikket. Jeg tok meg selv i å stadig vende tilbake til det, som for å lade blikket før jeg så nok en serie med nakenbilder. I vår tid, kan man fort bli blind for den eksplisitte nakenheten og derfor ikke se sårbarheten som også ligger i disse bildene.
Fra fotografi til film
I et av flere intervjuer med Larry Clark blir han spurt om overgangen i arbeidene hans fra fotografi til film. Han sier da kort at det å gå fra å være still fotograf til å skifte over til film, kun er som å få et større lerret å jobbe med.
De fleste fotografiene i Teenage Lust serien har korte titler, ofte med bare et navn og mange er uten titler. Et bilde skiller seg derfor ut fra resten med den lange tittelen ...They met a girl on acid in Bryant Park at 6am and took her home. 1980....
Bildet viser en jente liggende å sprike på en madrass, mens en gutt med en liten hatt på hodet penetrerer henne. Litt på siden står det en annen og ser på mens han holder et godt grep rundt sin eregerte penis. I hodeenden av madrassen står det et speil, som gjør at vi kan se jentas uttrykk fra to vinkler. Hun er tydelig beruset, og ser fjern og apatisk ut i blikket. Bildet og tittelen fikk meg til å tenke på Clark sine filmer. Tittelen indikerer et hendelsesforløp, og man bygger et imaginært tidsrom rundt fotografiet, noe som ikke oppstår like sterkt i betraktning av de andre bildene i utstillingen.
Ved senere lesning om Larry Clark får jeg vite at akkurat dette bildet er opphavet til en scene i en av filmene hans.
Dagens blikk
Vi har i så stor grad vendt oss til de fleste mediers stadige mer tilsynelatende sjokkerende fremstilling, for å tiltrekke seg oppmerksomhet, at vi fort blir blinde. Det er derfor desto mer viktig og først forsøke å betrakte Larry Clarks fotografier i den tiden de oppsto. Å se de som et vitnesbyrd fra en annen tid, og et annet sted med andre forutsetninger og levevilkår.
Men om vi nå, etter dette tilbakebikket, ser de med vår tids øyne. Hvordan treffer de oss i dag? Provoserer og sjokkerer de fortsatt i tilnærmet like stor grad?
Jeg vil driste meg til å si; tja
De innehar fremdeles en sterk slagkraft i det man betrakter de. Jeg blir fascinert og tiltrukket av det jeg ser, men opplever samtidig lettelse over å kunne tre ut av denne virkeligheten da jeg forlater gallerirommet.
Resultatet av denne tilstaden er at de forsvinner ganske fort fra min bevissthet. Bildene dukker ikke til stadig opp igjen i hukommelsen og krever sin oppmerksomhet. De forblir fysisk hengende på Preus museum, og forsvinner fort fra bevisstheten ved første forførende reklame i året 2007.
Derfor er det desto større grunn til å faktisk legge ut på den noe udefinerte veien ned til Preus museum i Horten, for å få et glimt inn i en annen tid, og en annen virkelighet som sannsynligvis den dag i dag er så altfor virkelig for mange tenåringer.
Iselin Linstad Hauge
Print ut et lite kart (se link under) over veien å ta når du først er i Horten, så blir alt litt lettere.
Nedre vei 8, Karljohansvern 0, 3183 Horten
http://kart.gulesider.no/kart/map.c?ps=7&companies=&a...;scrollY=0
Kilder:
www.myspace.com/larryclark (foreløpig hans offisielle hjemmeside)
http://underskog.no/kalender/20096/forestilling/24438
http://pavementmagazine.com
http://en.wikipedia.org
... They met a girl on acid in Bryant Park at 6am and took her home. 1980 ...
Larry Clark
Larry Clark
Larry Clark
Larry Clark
Larry Clark
Larry Clark
Larry Clark
Detalj
Larry Clark (detalj)
Relaterte artikler: