På assignment med Matt Mahurin

Matt Mahurin, en lett hengslet Californier med fippskjegg fekter med armene bak podiet mens han snakker i ett salig tempo. En tyr ser ut til å attakkere ham bak fra projeksjonsbildet og det var nettopp slik det var, forteller han, mens han stirret i søkeren på sitt Hasselbladkamera.

Lille Matt Mahurin tegner og tegner. Synet av grovfibret akvarellpapir og lukten av kullstift får ham til å sikle. Foreldrene tar hans tegninger med til barnepsykolog i smug. I en alder av ti år kan han gjenskape det meste nærmest perfekt. Mahurin er som en løvetann som sprenger seg opp gjennom asfalten med kreativ energi som en villblomst som spruter i alle retninger. Fra mobbet skolenerd går han rett til å illustrere forsiden av Times.

Så oppdager han fotografiapparatet. Jobber på reportasjer og fotograferer sagnomsuste portretter av ”de store” for Rolling Stones Magazine. Snart lager han pionertidens feiteste musikkvideoer for Metallica, U2 og Peter Gabriel. Det ender med eget filmselskap, gigantbudsjett og stor stab stadig med ham selv bak kamera. Det eneste som mangler, beretter Mahurin, var å gå inn porten med skiltet: Arrogant drittsekk over. I stedet Legger han ned hele sjappen mens han er på topp og har sin integritet noenlunde i behold.

Da oppdager Mahurin Photoshop og plutselig har han fått igjen tegneblokken med hele sin palett. Nå kan han blande fotografi med fri fantasi! Det er blitt til 40 forsider på times de siste 27 årene – det skulle si litt. Og nå kan han skyte video og gjøre alt selv på sin Mac – filmer som slår det meste innen levende estetikk spør du undertegnede.

Nordic Light, tirsdag, 28 august 2007 i Kristiansund: 15 festivaldeltakere samles på et loft på innlandet. Mahurin snakker i mobiltelefon. Readers Digest ønsker et coverbilde, det haster, hva blir vel mer naturlig en å løse oppdraget med workshopen som arena? En skulle tro det dreide seg om assistenter, studio millionkamera og kunstlys. Men nei. Mahurin har med seg alt han trenger. Et kompaktkamera, Mac og tegneblokk med en skissert ide er alt som trengs. Ute i gaten finner han ”bits and pieces”. Det handler om boligpolitikk, mennesker som må flytte, helst med sine hus på ryggen. I hvert fall er det dette skissen går ut på. Et par eneboliger, Sunnmørs-skyer og en av kursets deltakere som modell. Jeg spør om han vil ha en kaffe? Nei takk, jeg får nok intravenøst koffeinsubstitutter av meg selv når jeg jobber, svarer han. To timer foran Mac'en og huset ser ut til å være på vandring over dataskjermen, som et skillpaddeskjell over en spinkel mann. Strukturen i bildet ser ut til å være like overbevisende som i et Rembrantmaleri. Hvis en skulle ”caste” en person i rollen som en av de store renessansekunstnere i moderne tid så ville denne amerikaneren – lett krokrygget etter alt for mange timer foran Mac'en – vært et godt emne. Men aller helst snekrer han morsomme møbler og Flintstone-aktige postkasser for å gjøre kona blid. ”Det handler om å gjøre det en elsker, eller glemme det!”

Magnus Skrede