Skrevet av Nina ToftUrban Interface er et kunstprosjekt som utforsker forholdet mellom det private og det offentlige i det urbane rom med spesiell fokus på hvordan moderne kommunikasjonsteknologi påvirker dette forholdet. Kunstverkene er plassert rundt i byen på ulike offentlige steder og har det til felles at de alle henvender seg til publikum med ønske om interaksjon, utveksling og handling. Alle de seks verkene tar på ulike måter for seg kommunikasjon i det offentlige rom, hvordan befolkningen tar i bruk offentlige områder og hvor grensen går mellom hva som er privat og offentlig, både i byrommet og for individet selv.
Torsdag 13. september åpnet prosjektet Urban Interface / Oslo med en markering på kunstkafeen Sound of Mu i Markveien, som for øvrig vil fungere som hovedkvarter og informasjonssentral for Urban Interface under hele prosjektperioden. Her kan man plukke opp brosjyrer, informasjon og kart for å finne frem til de ulike installasjonene rundt om i byen, følge med på utviklingen av de ulike verkene og hvordan de forandrer seg i møtet med byens befolkning gjennom ulike webarkiver og blogger, samt høre innspilte telefonbeskjeder på telefonsentralen til prosjektet Telart.
På en gresslette langs Akerselva har portugisiske Sancho Silva og amerikanske John Hawke bygget den funksjonelle installasjon Orange Works, bestående av et skur med behagelige liggestoler, samt bord og stol. Dette lille avgrensede området inviterer til å bli brukt av mennesker som ferdes i området, kanskje av uteliggere som ellers ville søkt tilflukt under brua, av selgere som omsetter marihuana i området eller av lovens håndhevere som har en stadig syneligere tilstedeværelse i området. Denne gressletta og området rundt elva blir tatt i bruk av ulike grupper av byens befolkning på andre måter en det som var kanskje var tiltenkt av de som utviklet gangstien langs Akerselva for turgåere. Dette har kunstnerne observert og tatt til etterretning i utføringen av sin installasjon som kan være tilpasset behov som de faktiske brukere av området har.
Finske Laura Beloff viderefører sitt prosjekt The Head, som hun også viste under Urban Interface i Berlin. Dette er en bærbar skulptur som forestiller et hode som kan bæres i stropp over skulderen. Hodets øye har et kamera som er knyttet opp mot en mobiltelefon som igjen er knyttet opp mot Internet. Kameraet aktiveres via SMS og vil ta opp lyd og bilder umiddelbart når det mottar en SMS fra publikum og sende disse opptakene tilbake til avsender av SMSen. Skulpturen kan adopteres av publikum som blir oppfordret til å ta det med seg rundt i sin daglige gjøren og laden.
Kanadiske Michelle Teran arrangerer Friluftskino hver kveld kl.21 på husvegger på ulike steder i byen. Gjennom tittelen og lengden på visningene, samt flyer designet i kjent kinoprogramstil og ved å tilby sitteplasser og popkorn under visningene, refererer hun til spillefilmformatet. Men bildene som projiserer er trådløse signaler fra overvåkningskameraer i området som hun fanger opp med sitt mobile mottakerutstyr. Samtidig som Teran krenker enkeltmenneskers privatliv ved å kringkaste bilder av dem som de selv har rett til å ha kontroll over, peker hun på at disse bildene faktisk florerer fritt i byrommet og hvem som helst kan ta dem imot og bruke dem etter ønske, noe som bl.a. er imot Datatilsynets lovgivning, og åpner dermed opp for en bredere diskusjon om retten til egen representasjon i dagens bildedistribusjonsteknologier.
Prosjektet Urban Interface peker på hvordan kommunikasjonsteknologien vi bruker er i ferd med å forandre hvordan vi definerer hva som er privat eller offentlig i vår daglige ferdsel i byrommet, også med tanke på representasjonen av vår egen personlighet. På samme måte som Telarts SMSer og beskjeder eller Friluftskinoens kringkasting av privat billedmateriale kan gripe inn i vår tilværelse uten at vi har invitert til det, oppleves for eksempel stadige opprigninger, beskjeder og bilder på egen og andres mobiltelefoner i offentligheten, ofte som en ufrivillig forstyrrelse og inngripen i tilværelsen. Samtidig som vi gjør oss i stadig større grad avhengige av denne kommunikasjonsteknologien, i utgangspunktet fordi mobilitet og tilgjengelighet er forbundet frihet, kan den konstante tilgjengeligheten man utsetter seg selv for også oppleves som begrensende i tilværelsen.
Urban Interface / Oslo
14.09-07.10.07
Friluftskino
14-20.09 kl. 21:00 på forskjellige steder på Tøyen, Grünerløkka og Grønland, se nettsiden for nærmere informasjon
I tillegg til utstillingen ble det holdet en konferanse med tittelen: The Porus City: Art Claiming the Urban Void 14-15 september
www.oslo.urban-interface.net
nettsiden oppdateres daglig om utvikling av de ulike installasjonene og debatter rundt prosjektet.
www.anart.no
Atlier Nord som er produsenter for prosjektet i Oslo, har som målsetning å skape bedre vilkår for mediekunst.
Torsdag 13. september åpnet prosjektet Urban Interface / Oslo med en markering på kunstkafeen Sound of Mu i Markveien, som for øvrig vil fungere som hovedkvarter og informasjonssentral for Urban Interface under hele prosjektperioden. Her kan man plukke opp brosjyrer, informasjon og kart for å finne frem til de ulike installasjonene rundt om i byen, følge med på utviklingen av de ulike verkene og hvordan de forandrer seg i møtet med byens befolkning gjennom ulike webarkiver og blogger, samt høre innspilte telefonbeskjeder på telefonsentralen til prosjektet Telart.
På en gresslette langs Akerselva har portugisiske Sancho Silva og amerikanske John Hawke bygget den funksjonelle installasjon Orange Works, bestående av et skur med behagelige liggestoler, samt bord og stol. Dette lille avgrensede området inviterer til å bli brukt av mennesker som ferdes i området, kanskje av uteliggere som ellers ville søkt tilflukt under brua, av selgere som omsetter marihuana i området eller av lovens håndhevere som har en stadig syneligere tilstedeværelse i området. Denne gressletta og området rundt elva blir tatt i bruk av ulike grupper av byens befolkning på andre måter en det som var kanskje var tiltenkt av de som utviklet gangstien langs Akerselva for turgåere. Dette har kunstnerne observert og tatt til etterretning i utføringen av sin installasjon som kan være tilpasset behov som de faktiske brukere av området har.
Finske Laura Beloff viderefører sitt prosjekt The Head, som hun også viste under Urban Interface i Berlin. Dette er en bærbar skulptur som forestiller et hode som kan bæres i stropp over skulderen. Hodets øye har et kamera som er knyttet opp mot en mobiltelefon som igjen er knyttet opp mot Internet. Kameraet aktiveres via SMS og vil ta opp lyd og bilder umiddelbart når det mottar en SMS fra publikum og sende disse opptakene tilbake til avsender av SMSen. Skulpturen kan adopteres av publikum som blir oppfordret til å ta det med seg rundt i sin daglige gjøren og laden.
Kanadiske Michelle Teran arrangerer Friluftskino hver kveld kl.21 på husvegger på ulike steder i byen. Gjennom tittelen og lengden på visningene, samt flyer designet i kjent kinoprogramstil og ved å tilby sitteplasser og popkorn under visningene, refererer hun til spillefilmformatet. Men bildene som projiserer er trådløse signaler fra overvåkningskameraer i området som hun fanger opp med sitt mobile mottakerutstyr. Samtidig som Teran krenker enkeltmenneskers privatliv ved å kringkaste bilder av dem som de selv har rett til å ha kontroll over, peker hun på at disse bildene faktisk florerer fritt i byrommet og hvem som helst kan ta dem imot og bruke dem etter ønske, noe som bl.a. er imot Datatilsynets lovgivning, og åpner dermed opp for en bredere diskusjon om retten til egen representasjon i dagens bildedistribusjonsteknologier.
Prosjektet Urban Interface peker på hvordan kommunikasjonsteknologien vi bruker er i ferd med å forandre hvordan vi definerer hva som er privat eller offentlig i vår daglige ferdsel i byrommet, også med tanke på representasjonen av vår egen personlighet. På samme måte som Telarts SMSer og beskjeder eller Friluftskinoens kringkasting av privat billedmateriale kan gripe inn i vår tilværelse uten at vi har invitert til det, oppleves for eksempel stadige opprigninger, beskjeder og bilder på egen og andres mobiltelefoner i offentligheten, ofte som en ufrivillig forstyrrelse og inngripen i tilværelsen. Samtidig som vi gjør oss i stadig større grad avhengige av denne kommunikasjonsteknologien, i utgangspunktet fordi mobilitet og tilgjengelighet er forbundet frihet, kan den konstante tilgjengeligheten man utsetter seg selv for også oppleves som begrensende i tilværelsen.
Urban Interface / Oslo
14.09-07.10.07
Friluftskino
14-20.09 kl. 21:00 på forskjellige steder på Tøyen, Grünerløkka og Grønland, se nettsiden for nærmere informasjon
I tillegg til utstillingen ble det holdet en konferanse med tittelen: The Porus City: Art Claiming the Urban Void 14-15 september
www.oslo.urban-interface.net
nettsiden oppdateres daglig om utvikling av de ulike installasjonene og debatter rundt prosjektet.
www.anart.no
Atlier Nord som er produsenter for prosjektet i Oslo, har som målsetning å skape bedre vilkår for mediekunst.
Blue Wall of Silence
Vibeke Jensen
Orange Works
Sancho Silva og John Hawke
Blue Wall of Silence
Vibeke Jensen
TelArt
Bjørnar Habbestad og Jørgen Larsson