Skrevet av Maria LundbergEtter storslagne bildepresentasjoner på fredagens seminar, hvor blant annet Chien -Chi Chang og Jonas Bendiksen tok oss med på reise inn i sine arbeider fra henholdsvis New Yorks Chinatown , Taiwan og Russland, fortsatte eventyret lørdag med Julia Calfee, Paolo Pellegrin, Alex Webb og hans kone Rebecca Webb.
Å få muligheten til å se så mange store fotografer presentere sine egne arbeider og fortelle om dem, fortoner seg som en aldri så liten åpenbaring for den som har hjerte for fotografi. Ikke minst må dette ha vært mekka for studenter og deltakere i fotografenes workshops som har gått denne uken.
Dok08 et visuelt spa
Seminardelen under Dok08 har dermed vært et uvurderlig bildebad, et visuelt spa. Samtidig har dette kanskje også vært et dypp i styrkedrikkgryta i form av å være et solid spark bak til den som tror, at gode bilder kommer av å nøye seg med et halvhjertet stunt, hvor greit nok er godt nok. For er det noe som kan sies å kjennetegne magnumfotografene som har gjestet tigerstaden denne uken, er det ett ord: Stamina.
Trofast utholdenhet
Bildene har vært så totalt ulike, beretningen om veien inn i fotografiets verden like så, og tema og tanker knyttet til egne arbeider representerer et enormt spenn. Men én ting har de til felles, disse fotografene som inngår i fotografiets internasjonale eliteunivers: De holder ut. De er trofaste. De tar hundreder, tusener av bilder, og etter kanskje 16 år, viser de en håndfull de mener er gode nok. Knappest. Og felles for mange av dem er at de fortsatt ikke kan si om et tiårs langt prosjekt, at det er fullført.
Som å gå på toalettet
De har dratt tilbake til sine steder igjen og igjen og igjen, og de gjør det fortsatt. Som Chien-Chi Chang sa det da han ble spurt om når han vet at et prosjekt er ferdig: – Det er som å gå på toalettet. Du bare vet det når du er ferdig. Selv startet han sitt prosjekt om illegale kinesiske immigranter i Chinatown i New York for 16 år siden, og i en samtale med foto.no fortalte han at han skal tilbake dit også i år. Alex og Patricia Webb startet å jobbe på Cuba i 1992. Siden har de vendt tilbake, gjerne flere ganger hvert år. Jonas Bendiksen reiste til Russland første gang i 1992, og ble der frem til han ble svartelistet av myndighetene og kastet ut av landet flere år senere.
Kunsten å forfølge en historie
Som Alex Webb sa det: – Det handler om å forfølge en historie til du har fått klart for deg hva den handler om. Noen ganger vet du det ikke før en god stund etter at du har tatt bildet. I mellomtiden går du tilbake med kamera og forsøker å fange det éne bildet som gir deg helheten.
Fotografiets magiske forfølgelsesvanvidd
Fotografiets magiske forfølgelsesvanvidd er et vannvidd vi ønsker velkommen, når vi ser hvilke bilder og fortellinger det resulterer i. Og det var ikke bare deltakere blant publikum som lot seg inspirere av andres bilder. Alex Webb som var siste mann ut under seminaret, benyttet anledningen til å takke Dok08 for å ha invitert magnumfotografene til å vise sine bilder på seminarene. De har på den måten for første gang fått muligheten til å se hverandres arbeider personlig presentert. – Dette har vi aldri gjort før internt i Magnum, og det har derfor vært en åpenbaring å få oppleve det her denne uken. Dette burde vi gjøre på hjemmebane også, sa Webb og ga tydelig uttrykk for at Dok08 har vært en inspirerende opplevelse.
Spesiell honnør til Jonas Bendiksen
David Allan Harvey roste deltakerne på workshopene, og avsluttet seminaret med å takke for seg og sine kolleger, med spesiell honnør til kollega Jonas Bendiksen som har vært primus motor for å få magnumfotografene til Oslo i anledning Dok08.
Så var det duket for avslutning med utstilling av studentenes worshoparbeider med påfølgende fest!
Å få muligheten til å se så mange store fotografer presentere sine egne arbeider og fortelle om dem, fortoner seg som en aldri så liten åpenbaring for den som har hjerte for fotografi. Ikke minst må dette ha vært mekka for studenter og deltakere i fotografenes workshops som har gått denne uken.
Dok08 et visuelt spa
Seminardelen under Dok08 har dermed vært et uvurderlig bildebad, et visuelt spa. Samtidig har dette kanskje også vært et dypp i styrkedrikkgryta i form av å være et solid spark bak til den som tror, at gode bilder kommer av å nøye seg med et halvhjertet stunt, hvor greit nok er godt nok. For er det noe som kan sies å kjennetegne magnumfotografene som har gjestet tigerstaden denne uken, er det ett ord: Stamina.
Trofast utholdenhet
Bildene har vært så totalt ulike, beretningen om veien inn i fotografiets verden like så, og tema og tanker knyttet til egne arbeider representerer et enormt spenn. Men én ting har de til felles, disse fotografene som inngår i fotografiets internasjonale eliteunivers: De holder ut. De er trofaste. De tar hundreder, tusener av bilder, og etter kanskje 16 år, viser de en håndfull de mener er gode nok. Knappest. Og felles for mange av dem er at de fortsatt ikke kan si om et tiårs langt prosjekt, at det er fullført.
Som å gå på toalettet
De har dratt tilbake til sine steder igjen og igjen og igjen, og de gjør det fortsatt. Som Chien-Chi Chang sa det da han ble spurt om når han vet at et prosjekt er ferdig: – Det er som å gå på toalettet. Du bare vet det når du er ferdig. Selv startet han sitt prosjekt om illegale kinesiske immigranter i Chinatown i New York for 16 år siden, og i en samtale med foto.no fortalte han at han skal tilbake dit også i år. Alex og Patricia Webb startet å jobbe på Cuba i 1992. Siden har de vendt tilbake, gjerne flere ganger hvert år. Jonas Bendiksen reiste til Russland første gang i 1992, og ble der frem til han ble svartelistet av myndighetene og kastet ut av landet flere år senere.
Kunsten å forfølge en historie
Som Alex Webb sa det: – Det handler om å forfølge en historie til du har fått klart for deg hva den handler om. Noen ganger vet du det ikke før en god stund etter at du har tatt bildet. I mellomtiden går du tilbake med kamera og forsøker å fange det éne bildet som gir deg helheten.
Fotografiets magiske forfølgelsesvanvidd
Fotografiets magiske forfølgelsesvanvidd er et vannvidd vi ønsker velkommen, når vi ser hvilke bilder og fortellinger det resulterer i. Og det var ikke bare deltakere blant publikum som lot seg inspirere av andres bilder. Alex Webb som var siste mann ut under seminaret, benyttet anledningen til å takke Dok08 for å ha invitert magnumfotografene til å vise sine bilder på seminarene. De har på den måten for første gang fått muligheten til å se hverandres arbeider personlig presentert. – Dette har vi aldri gjort før internt i Magnum, og det har derfor vært en åpenbaring å få oppleve det her denne uken. Dette burde vi gjøre på hjemmebane også, sa Webb og ga tydelig uttrykk for at Dok08 har vært en inspirerende opplevelse.
Spesiell honnør til Jonas Bendiksen
David Allan Harvey roste deltakerne på workshopene, og avsluttet seminaret med å takke for seg og sine kolleger, med spesiell honnør til kollega Jonas Bendiksen som har vært primus motor for å få magnumfotografene til Oslo i anledning Dok08.
Så var det duket for avslutning med utstilling av studentenes worshoparbeider med påfølgende fest!
David Alan Harvey takker for Dok08
Maria Lundberg
Chien-Chi Chang
Frank Hesjedal