Elegant generator

En av landets mest annerkjente kunstfotografer åpnet sin seneste utstilling torsdag i forrige uke på Filipstadkaia i Oslo. Representert med arbeider i samlingene til Museum of Moderen Art i New York og Bibliotèque Nationale i Paris, er Per Berntsen en av våre internasjonale ringrever innen kunstfotografi. Nå stiller han ut sine seneste arbeider, 30 svart-hvitt fotografier av generatorer fra norske kraftverk.

Norske kraftverk i svart-hvitt? Kjedelig, tenker du kanskje nå og lurer på om du ikke heller skal se den seneste episoden av LOST på dvd. Men du skal ikke det. Du skal tvert i mot sette strak kurs mot tigerstadens tilsynelatende øde ingenmannsland ved Filipstadkaia i Oslo, og der skal du la deg forføre av fotografier og miste følelsen av sted og tid for en liten stund.

Tidløst visuelt svev
For bildene til Berntsen er som et eneste langt tidløst, visuelt svev der de danser på veggen i et lys og med en kvalitet i trykk som i seg selv er til å spise opp. Dette er rett og slett hele årets visuelle lørdagsgodtekvote servert på fire vegger. Og det blir ikke for mye. Du vil bare ha mer. Mer!

Lystrylleri
Komposisjonene og Berntsens fingerspissutførte lystrylleri gir bildene en 3-dimensjonal romlighet. Du kan reise og reise. Ikke i norsk kraftverkhistorie eller teknisk ingeniørfagspensum. Destinasjonen her handler om noe helt annet. Jeg forelsker meg sporenstreks i det mektige, stofflige lysriket som ligger i hvert eneste bilde. Man skulle ikke tro at Berntsen har jobbet under så lysmagre forhold at han nesten ikke kunne se utsnittene sine med det blotte øyet. Men det har han. Med en eksponeringstid på mellom 3 – 12 minutter, får den analoge filmens lyskvaliteter bevist sin uovertrufne magi i denne utstillingen. Det blir ikke smekrere.

Intensive opptak
Linjene, utsnittene, formen, lyset! Dette er mesterlig utført, og det er så vakkert som det kan få blitt. Ideen fikk Berntsen da han jobbet med et utsmykningsoppdrag for Statkraft i 2002. I 2007 fikk han støtte fra Fritt Ord. Dermed kunne prosjektet realiseres. Opptakene er gjort intensivt over en periode på 3 måneder. Selv sier Berntsen at han egentlig ikke har vært på leit etter noe spesielt i arbeidet med prosjektet, det har bare kommet og blitt til av seg selv, etter hvert.

Unik og formfullendt
Den beskjedne kunstneren forteller til foto.no at han i utgangspunktet slett ikke var spesielt interessert i kraftverk, og at dette ikke er en utstilling som handler om norsk kraftindustri. Han har derimot utforsket og jobbet med en samling rom som alle har noen likheter på én måte i kraft av funksjon, men som samtidig er svært ulike. Hvert av de 30 bildene på veggen er også helt unike, og står for seg selv (Likefullt, og selv om det ikke er Per Berntsens viktigste intensjon, er det ingen tvil om at dette blir stående som en unik og formfullendt dokumentasjon på en historisk epoke av norsk ingeniør- og arkitekturkunst).


Vann i munnen
Jeg hadde ikke trodd at svart-hvitt fotografier av generatorer noensinne skulle gi meg vann i munnen. For ikke å snakke om tårer i øynene. Men med Berntsens bilder må jeg tro om igjen. Det er lenge siden sist jeg så en utstilling i et norsk galleri som i en slik grad imponerer og fengsler med sin visuelle eleganse, helhet og kunstneriske sensualitet. Den røde tråden til kunsthistoriens og fotokunstens vev er her spunnet i silke, og å se utstillingen er som å være katt og få fersk fløte. Per Berntsen viser oss nok en gang at han vet hva han gjør. Det gjør godt å se.