Leica fører an

(Köln, Photokina 2008): I dag fikk jeg endelig mulighet til å ta på og eksaminere Leica S2, og ikke minst stille en serie med spørsmål til Leicas representanter og den tilstedeværende importøren Lars Farnes.

De fleste interesserte kjenner nok de grunnleggende tekniske data, som at CCD-bildebrikken er på formidable 30 x 45 millimeter, og at S2 kan skilte med 37.5 megapiksler fordelt på dette arealet. Ukjent i skrivende stund er bildekvaliteten, derunder hvordan kameraet oppfører seg mot motiver med særlig høy motivkontrast og på høy ISO.

Eksemplaret vi så på var en prototype. Modellen er planlagt satt i produksjon i første halvdel av 2009. Leica har ennå ikke avgjort hvilke ISO-grenser S2 skal kunne operere innenfor, og det ble fra Leica-representantene gjort klart at en god del finpuss gjenstår. Eller er perfeksjonering et bedre ord? Angående bildeprosesseringen, er det verd å merke seg at Leica har valgt å benytte CCD fremfor CMOS. Årsaken må antas å være at Leica ikke selv utvikler bildebrikker, men kjøper av en leverandør som har spesialisert seg på slike komponenter. Med CCD kan kameraprodusenten gjøre mer med prosesseringen i elektronikken rundt brikken enn med CMOS der det meste skjer på brikken. Om brikkeleverandør i Leicas tilfelle er Dalsa, Kodak eller andre vet jeg ikke - og stilte heller ikke spørsmålet siden slike detaljer gjerne er vel bevarte hemmeligheter.

Leicas bildekvalitet snakkes det ikke så mye om, og en god del av det fotointeresserte publikum er sannsynligvis ikke klar over at Leicas digitale kameraer er meget kapable. Dette gjelder også M8, som blant annet har fått kritikk for mindre gode JPEG-filer. Noe som er litt overdrevet, og Leica hadde en stor "skrytevegg" med JPEG-bilder tatt med nettopp M8.

Bildene fra S2 må vi vente i spenning på å få se. Dersom bildekvaliteten står i stil med S2s direkte utsøkte mekaniske konstruksjon, har vi imidlertid noe å glede oss til. Hele kameraet, med selve kamerakroppen, knapper, brytere og lukkertidshjul, sladret om at her var det tatt ganske andre hensyn enn til å gjøre kameraet billigst mulig. Kunststoffarmeringen var likeledes av høy klasse, og selv om Leica sier at S2 er "lett i vekt" må dette ses i forhold til de tradisjonelt tunge mellomformatkameraene. Leica S2 er tungt nok til å være superstabilt, og dette vil mange fotografer sette pris på, men er samtidig lett nok til å ha en masse tilsvarende andre "proffmodeller" av DSLR-typen. Vi synes dette er godt gjort, og at Leica har funnet en fin balanse her. Ergonomien og betjeningen var praktfull, og det var godt å holde denne Leica-nykommeren i hendene.

På direkte spørsmål bekreftet både Farnes og en tysk Leica-mann at Leica senere vil komme med et digitalt speilreflekskamera med 24 x 36 mm brikke, og at de både er klar over og vil ta konsekvensen av at også i den digitale tidsalder byr et større opptaksformat på utvilsomme fordeler i sammenlikning med mindre utgaver. Hverken Farnes eller Leica ville si noe om når et 24 x 36 mm-speilreflekskamera ville komme fra Leica, men hyggelig er det å kunne konstatere at denne tradisjonsrike tyske aktøren nå synes å være i ferd med å skaffe seg en solid posisjon innenfor dagens moderne digitale fotovirkelighet.

Leica S2 bør appellere til blant annet kravstore landskapsfotografer som ønsker å oppnå enda rikere detaljering enn hva den seneste generasjonen av 24x36mm DSLR-modeller presterer, i tillegg til at Leicaen bør kunne yte gode tjenester innen ulike oppgaver i tradisjonell studiofotografering.