Skrevet av Maria LundbergKai Jensen er denne våren aktuell i forbindelse med kåringen som årets fotojeger av magasinet Villmarksliv, hvor han også vant i kategorien Menneske i natur.
Kåringen markerer hans innsats som naturfotograf gjennom mange år med eksponeringer fra flora og fauna, natur og villmark i inn og utland.
I tillegg til å ha etablert seg som en av landets mest solgte og kjente naturfotografer (Kai Jensen selger sine bilder gjennom Scanpix) og fotograferende foredragsholdere, tilbyr han også kurs både i fotografering og billedbehandling. Under fotografi 2009 tidligere i vår var Kai Jensen også en av de inviterte fotografene som ga bildeforedrag for publikum.
Med en naturkyndig, lun og erfaren hånd og ånd kan Kai Jensen overraske med naturbilder som går utenom og forbi de kjente klisjéene vi ofte og lett forbinder med naturfotografi. Utgangspunktet for Kai Jensens engasjement som naturfotograf er fascinasjonen for naturen. Det utgangspunktet deler han kanskje med brorparten av dem som dedikerer seg til denne typen fotografi, skjønt jeg har hørt det sagt at enkelte også velger å fotografere natur først og fremst fordi de er for sjenert i forhold til andre, at det å ta bilder av mennesker oppleves som uoverkommelig. Et slikt ståsted for en naturfotograf er også utgangspunkt, men diametralt annerledes, enn å velge naturen for naturens egen del. Det er heller ikke mye ved Kai Jensen som minner om sjenanse for folk, når jeg hører han foredrag for sitt publikum.
For meg er det da også innlevelsen i motivene som fanger og forfører, når jeg ser mannens bilder. Han overrasker med en kombinasjon av humor, poesi og originale utsnitt av selv de mest kjente motiver. Gammal skog, en frosk, grønne treslanger, løver på savannen, ørner i svev, elg i myr, hegrer i solnedgang. Jeg har sett det før, men jeg har ikke sett det som hos Kai Jensen. Og i stedet for å gjespe litt av pent og flinkt men du verden så forutsigbart og lite spennende, får jeg en opplevelse av noe vakkert, sjeldent og unikt når jeg ser bildene hans. Og jeg blir minnet om for et underlig og sinnrikt univers vi menneskerer er en del av, hvor alt levende liv og alle vesener har sin plass. Hver art, uten pels, med fjær, mot hver sin pol. Så er vi en del av det hele. Og det er denne følelsen av tilhørighet i helheten, de bitte små detaljene og nyansene i Jensens arbeider, som bringer frem det store bildet, i meg.
Forutsetningen for å lykkes med naturfotografi som karriere er kanskje ikke bare lidenskapen for natur, men vel så mye evnen til å gå nært, være nært og ville forbli nært til motivene han jobber med, uansett sted og tid. Tåmodighet og venting er to viktige stikkord for enhver naturfotograf. For Kai Jensen er trofasthet et tredje. Han oppsøker de samme motivene, de samme dyreindividene år etter år, stadig på jakt etter å fange noe nytt, la oss få se noe nytt. Og når jeg opplever at han lykkes med å være interessant mer enn en fotoflinkis med makroobjektiv, er det kanskje fordi han kjenner flinkisknepene godt nok til å styre unna. Ikke bare utfordrer han seg selv og oss som betraktere med å utforske originale kamerastandpunkt og utsnitt av sine motiver. I bildene sine av dyr mestrer han også den krevende øvelsen det er å portrettere hvert individ, ikke bare avbilde et eksemplar av en art. Jeg opplever at Kai Jensen utøver portrettkunsten når han fotograferer, det være seg hegrer, løver eller isbjørn. De blir levende og unike gjennom hans objektiv, de uttrykker en personlighet, og det er nettopp dette som gjør at selv en liten fugl blir til en følelse av noe stort hos meg, når jeg ser bildene.
Mer om Kai Jensen og fotografiene hans kan du finne på
http://www.villmarksbilder.com
http://villmarksbilder.blogspot.com
Kåringen markerer hans innsats som naturfotograf gjennom mange år med eksponeringer fra flora og fauna, natur og villmark i inn og utland.
I tillegg til å ha etablert seg som en av landets mest solgte og kjente naturfotografer (Kai Jensen selger sine bilder gjennom Scanpix) og fotograferende foredragsholdere, tilbyr han også kurs både i fotografering og billedbehandling. Under fotografi 2009 tidligere i vår var Kai Jensen også en av de inviterte fotografene som ga bildeforedrag for publikum.
Med en naturkyndig, lun og erfaren hånd og ånd kan Kai Jensen overraske med naturbilder som går utenom og forbi de kjente klisjéene vi ofte og lett forbinder med naturfotografi. Utgangspunktet for Kai Jensens engasjement som naturfotograf er fascinasjonen for naturen. Det utgangspunktet deler han kanskje med brorparten av dem som dedikerer seg til denne typen fotografi, skjønt jeg har hørt det sagt at enkelte også velger å fotografere natur først og fremst fordi de er for sjenert i forhold til andre, at det å ta bilder av mennesker oppleves som uoverkommelig. Et slikt ståsted for en naturfotograf er også utgangspunkt, men diametralt annerledes, enn å velge naturen for naturens egen del. Det er heller ikke mye ved Kai Jensen som minner om sjenanse for folk, når jeg hører han foredrag for sitt publikum.
For meg er det da også innlevelsen i motivene som fanger og forfører, når jeg ser mannens bilder. Han overrasker med en kombinasjon av humor, poesi og originale utsnitt av selv de mest kjente motiver. Gammal skog, en frosk, grønne treslanger, løver på savannen, ørner i svev, elg i myr, hegrer i solnedgang. Jeg har sett det før, men jeg har ikke sett det som hos Kai Jensen. Og i stedet for å gjespe litt av pent og flinkt men du verden så forutsigbart og lite spennende, får jeg en opplevelse av noe vakkert, sjeldent og unikt når jeg ser bildene hans. Og jeg blir minnet om for et underlig og sinnrikt univers vi menneskerer er en del av, hvor alt levende liv og alle vesener har sin plass. Hver art, uten pels, med fjær, mot hver sin pol. Så er vi en del av det hele. Og det er denne følelsen av tilhørighet i helheten, de bitte små detaljene og nyansene i Jensens arbeider, som bringer frem det store bildet, i meg.
Forutsetningen for å lykkes med naturfotografi som karriere er kanskje ikke bare lidenskapen for natur, men vel så mye evnen til å gå nært, være nært og ville forbli nært til motivene han jobber med, uansett sted og tid. Tåmodighet og venting er to viktige stikkord for enhver naturfotograf. For Kai Jensen er trofasthet et tredje. Han oppsøker de samme motivene, de samme dyreindividene år etter år, stadig på jakt etter å fange noe nytt, la oss få se noe nytt. Og når jeg opplever at han lykkes med å være interessant mer enn en fotoflinkis med makroobjektiv, er det kanskje fordi han kjenner flinkisknepene godt nok til å styre unna. Ikke bare utfordrer han seg selv og oss som betraktere med å utforske originale kamerastandpunkt og utsnitt av sine motiver. I bildene sine av dyr mestrer han også den krevende øvelsen det er å portrettere hvert individ, ikke bare avbilde et eksemplar av en art. Jeg opplever at Kai Jensen utøver portrettkunsten når han fotograferer, det være seg hegrer, løver eller isbjørn. De blir levende og unike gjennom hans objektiv, de uttrykker en personlighet, og det er nettopp dette som gjør at selv en liten fugl blir til en følelse av noe stort hos meg, når jeg ser bildene.
Mer om Kai Jensen og fotografiene hans kan du finne på
http://www.villmarksbilder.com
http://villmarksbilder.blogspot.com
Løve
Kai Jensen
Soloppgang
Kai Jensen
Geopard med bytte.
Kai Jensen
Fisker ved Katnosa.
Kai Jensen
Med dette bildet tok Jensen premien i kategorien Menneske i natur i magasinet Villmarksliv sin kåring av Årets Fotojeger 2009.