Hasselblad

Foto.no intervjuet Hasselblads administrerende direktør, Christian Poulsen. Poulsen, som har innehatt denne stillingen siden 2004, er en litt uvanlig adm. dir.: Han er nemlig ingeniør og har personlig stått bak konstruksjonen av Hasselblads nåværende mellomformatdigitalkameraer.

Hasselblads historie
Svenske Victor Hasselblad hadde under krigen produsert kameraer for det svenske forsvaret. Etter krigen ønsket han å begynne med kameraproduksjon for det sivile markedet. Slik gikk det til at Victor startet firmaet i 1948, med en visjon om å lage det mest avanserte kameraet. Det skulle ha utskiftbar optikk, utskiftbar søker og utskiftbart (film)bakstykke. Poenget med Hasselblad har hele tiden vært at systemet skulle være utbyggbart til det maksimale ved å bygge på modularitetsprinsippet. Dessuten ble stor vekt lagt på god og holdbar konstruksjon og valg av høyverdige materialer. De fotografer som har levd en stund, kjenner til Hasselblad-kameraer som 500C (fra 1957) og 500EL (1965). Den sistnevnte kameramodellen, som var utstyrt med motor, var det kameraet som ble brukt av den amerikanske Apollo 11-ekspedisjonen til Månen i 1969. Så de første bildene av mennesker på Månen ble tatt med et kamera av merket Hasselblad.

Hasselblad har imidlertid ikke vært i forkant på alle områder. De "mistet" den teknologibølgen som blant annet innebar utvikling av autofokus for kameraer, og dette bidro til at mellomformatet ble mindre aktuelt enn hva det ellers ville blitt. Men Christian Poulsen jobbet med sakene lenge før han ble direktør, og i 1998 ble H-serien utviklet. I 2002 kom den på markedet, og siden har vi sett en rivende utvikling henimot stadig mer formidable digitale løsninger fra Hasselblad.

Hva som i dag tilbys
Som nevnt har det kameraet som selges i dag betegnelsen H3DII. Dette kameraet fåes med fire ulike bildebrikker:

• 31 megapiksler
  
• 39 megapiksler
  
• 50 megapiksler
  
• 60 megapiksler
  

De tre førstnevnte brikkene er produsert av Kodak, mens 60-megapikselsmodellen er laget av Dalsa. Modellen med Dalsa-brikken er i skrivende stund ennå ikke i salg, og den mest populære varianten er den med 50 megapiksler til tross for at prisen er kroner 169.500 pluss moms. Til sammenlikning koster den rimeligste, den med 31 megapiksler, 112.900 pluss moms. Prisene er høye, men Poulsen fremhevet overfor oss at nivået på Hasselblads bildemessige ytelse er så høyt at produktene holder seg stadig bedre i pris - fordi informasjonsmengden og ikke minst kvaliteten i en Hasselblad-fil er så høy har fotografen nok å gå på til at kameraet ikke blir foreldet med det første. Det handler da selvfølgelig ikke kun om pengeverdien, men minst like mye bruksverdien.

Fordelene med Hasselblad
Vi spurte Christian Poulsen hva han mente er de fremste fordelene ved Hasselblad som system, sett i forhold til dagens digitale speilrefleksmodeller som bygger på brikkeformater på 23 x 15 til 24 x 36 millimeter. Vi antydet at siden de sistnevnte nå er blitt så gode at de både har utkonkurrert 35 mm film på kvalitet, og også fremstår som alternativer til mellomformat. Hvorfor skal en kommersiell fotograf satse på Hasselblad, gitt den store prisforskjellen? Poulsen ble ivrig, og fremhevet først søkeren. Søkeren er mye større, og gjør det meget enklere å komponere bildene, sa den danske konstruktøren og bedriftslederen med umiskjennelig patos i stemmen. "De utskiftbare søkerne, som også innebefatter en sjaktsøker, gir helt spesielle muligheter", mente han.

Videre gjør de større objektivene for det større opptaksformatet at kvaliteten i optikken blir særlig høy, i følge Poulsen. Det stemmer også, ikke minst fordi det er langt enklere å bygge større objektiver slik at de får et flatt bildeplan. Fordelen er utvilsom når målet er å ta bilder av landskaper, arkitektoniske detaljer og annet som krever en maksimal gjengivelse over hele bildeflaten.

Et annet fortrinn er at ettersom Hasselblad-systemet bygger på prinsippet med sentrallukker, oppnås en jevnere og penere eksponering enn når en spaltelukker brukes. Dette gjelder spesielt ved blitzfotografering.

Angående bildekvaliteten, mener Christian Poulsen at den største fordelen ved digitalt mellomformat kontra digitalt 35 millimeter ikke er muligheten til å lage enda større forstørrelser, men derimot den langt bedre farvenøyaktigheten som i følge ham oppnås ved å bruke Hasselblads digitale mellomformatløsninger. Han påpekte at interpoleringen er meget bedre i Hasselblad-modellene enn i konkurrerende 35 mm-alternativer og at systemet ikke krever bruk av et kvalitetsreduserende anti-aliasing filter over bildebrikken.

Hva med høy ISO?
På ett bestemt område kan det se ut som om Hasselblad rent teknisk sett har en ulempe: Den mest populære modellen har en øverste ISO-verdi på 800. Dette betyr at ISO-kapasiteten under suboptimale lysforhold er langt lavere enn hva som er tilfelle for de 35 mm-baserte systemene. Men her har vi ikke bare å gjøre med de utfordringer som en større brikke byr på med kjøling, men om en bevisst tankegang bak konstruksjonen. Poenget er at en bildebrikke og et digitalt system som skal ha høyest mulig ytelse vil måtte optimaliseres opp mot det påtenkte bruksområdet, og derunder også det aktuelle ISO-området hvor kameraet må antas å ha sitt primære bruksområde. Et kamera som skal benyttes til variert naturfotografering av dyr i forskjellige lysforhold, trenger evnen til kompetent funksjon på høy ISO på grunn av at mange dyr er mest aktive i skumring og demring. Tilsvarende gjelder at idrettskonkurranser ofte arrangeres under vanskelige lysforhold hvor høye ISO-verdier må kunne benyttes.

Hasselblad-systemet er imidlertid tilpasset oppgaver som landskap, studio og annet hvor man tar bilder av hovedsakelig stasjonære motiver som krever høy detaljeringsgrad. Til slikt bruk er det vesentlige at kameraet leverer høyest mulig kvalitet med optimalt dynamisk omfang på lave ISO-verdier. Poulsen understreket at 35 mm digital og mellomformat digital har forskjellige bruksområder hvor de er optimale verktøy, og at det derfor ikke er uvanlig å se at profesjonelle fotografer som har behov for å løse et særlig vidt spektrum av fotografiske oppgaver opererer med begge systemer. I motsetning til hva en typisk hos 35-millimeter systemene, gir Hasselblad-kameraer utsøkt skarphet helt ut i det ytterste av hjørnene - noe som er en stor fordel ved landskapsfotografering og andre kritiske oppgaver der en jevnt skarp bildeflate er sterkt ønskelig.

Digital Auto Correction
Hasselblads programvare, som kalles Phocus, beskrives som et avansert program-verktøyskrin som i tillegg til å konvertere Hasselblads råfiler kan utføre fjerning av lysavfall i hjørner, dessuten korrigering av kromatiske avvik og fortegning.

Vårt inntrykk
Som bildene indikerer, fikk vi anledning til å holde i Hasselblads digitale flaggskip. Selve kameraets utførelse kan oppfattes noe uvant for den som er vant til 35 mm-formatets formfaktor, men er velbalansert og gir et godt og stabilt grep. Christian Poulsen overrasket oss, da vi lurte på hvorvidt en landskapsfotograf som drar langt inn i ødemarken for å fotografere vil oppleve problemer med kort batterilevetid. Han kunne da fortelle at med HD3II-50, altså dagens kraftigste Hasselblad-modell, kan brukeren regne med å få tatt 3600 bilder pr. lading med et standardbatteri på 1850 mAh. Dette er svært respektabelt, særlig når hver RAW-fil med dette kameraet i gjennomsnitt blir på hele 65 MB.

Brikken og størrelsen
Den Kodak-brikken som sitter i Hasselblad H3DII-50 har et flateinnhold på 36 x 48 millimeter.

Vi tror på at det større formatet har unike fordeler å tilby, og hvis vi tar utgangspunkt i den kommende 60-megapikselsmodellen som øyeblikkelig kommer i salg vil denne da ha nesten tre ganger det pikseltallet som 35-millimetersystemene har i skrivende stund. Det fremstår som mer enn sannsynlig at de større bildebrikker har bedre forutsetninger enn mindre brikker for den type fotografiske oppgaver Hasselblad sikter seg inn på. I likhet med hva tilfellet var i filmens dager, har opptaksformatets størrelse betydning. Alt tyder på at det vil fortsette å være tilfelle, og tekniske forbedringer som kan gjøres med mindre brikker vil også kunne gjennomføres med de større.

En kuriositet: Skannere for film
De tidligere Imacon-skannerne, som er kjent som trolig verdens beste filmskannere, heter nå Hasselblad. Det bør nok her nevnes at den som i sin tid konstruerte Imacon-skannerne var ingen ringere enn - du gjettet det vel - Christian Poulsen. Han fortalte at han i de senere år var blitt overrasket over hvor godt Hasselblads filmskannere fortsatt selger. I 2008-2009 selges disse skannerne i et antall av omtrent 1/3 av salget da filmen var enerådende. Poulsen antar at en del av årsaken her ligger i at som en følge av digitalkameraenes stadig høyere kvalitet stilles det større krav til filmskannere for at disse skal kunne holde følge uten å bli altfor akterutseilt. En svært god filmskanner er i stand til å trekke ut mye bildekvalitet ut fra film. Dette gjør at det fortsatt finnes et marked for høykvalitetsfilmskannere.