I sommer ansatte styret ved Preus museum den tidligere lederen for fotoavdelingen ved Malmö Museer, Ingrid Nilsson, som ny direktør ved Preus museum i Horten. Nilsson er utdannet fotograf og kulturviter blant annet med fagene kulturkommunikasjon, historie, kunstvitenskap og humanøkologisk dokumentasjon. Hun har tydeligvis en solid bakgrunn og basis for direktørstillingen, men hvem er egentlig Ingrid Nilsson og hvilke planer har hun for Preus museum?
Ingrid Nilsson er utdannet fotograf i Stockholm på 80-tallet. Hun sier at det fortellende dokumentarfotografiet i sort/hvitt ligger hennes hjerte nærmest, men ikke nødvendigvis på bakgrunn av et valg mellom ulike fotografiske uttrykk.
- Da jeg begynte å fotografere, var det ingen som snakket om kunstfotografi. Det fantes ikke da. Kunstfotografiet har utviklet seg ved at kunsten har sprengt grenser og ved at fotografiets vilkår har blitt forandret.
Nilsson forteller at hun i tillegg til å inneha tittelen som fotograf, er utdannet kulturviter. De siste ti årene har hun jobbet ved Malmö Museers samlinger med fotografi som arbeidsfelt.
Se mot Norge
Nilsson møtte den legendariske Leif Preus på 90-tallet da han fortsatt hadde fotomuseet hjemme i huset sitt. Hun forteller at Sverige alltid har sett mot Norge når det gjelder fotografiet.
- Norge hadde et fotosekretariat mye tidligere enn Sverige. I tillegg hadde dere Sandefjord-konferansene på 80-tallet som har vært veiledende for mye av den utviklingen som har skjedd innen fotografiet. Da jeg kom til Preus første gangen ble jeg veldig imponert over samlingen. Til nå har jeg bare skrapet litt i overflaten, så jeg kjenner ennå ikke til alt som finnes der. Jeg er veldig nysgjerrig på å dykke ned i samlingen, sier hun.
Utstillingsbredde
Nilsson kan ikke fastslå allerede nå hvilke utstillinger vi har i vente på Preus de neste årene, men hun vil vektlegge bredde innen fotografi.
- Jeg vil, sammen men mine medarbeidere, vise et bredt spekter av fotografi. Jeg har vært med på å utvikle en utstilling i Malmö som viser alt fra kunstbasert fotografi som Arno Minkinen, til rent dokumentarfotografi som Magnumfotografen Paolo Pellegrin. Fotografiet gir ufattelig mange uttrykksmuligheter og jeg er nettopp interessert i denne bredden.
Teknikk tilbake
Nilsson er kjent med kritikken som har vært rettet mot museet de senere årene i forbindelse med den tekniske samlingen. Hun kan fortelle at det allerede er tatt en beslutning om å gjeninnføre den tekniske samlingen.
- Det kommer vi til å jobbe med utover høsten. Jeg kan ikke svare på om hele samlingen skal vises, men kamerasamlingen skal i hvert fall frem igjen. Når et museum består av et bibliotek, en kamerasamling og en fotosamling så må man etter min mening vise alle delene. Det kan gjøres ut ifra forskjellige perspektiver. Kameraet er ikke bare en teknisk pryd - det har vært veldig viktig for den billedmessige utviklingen, og den sammenhengen må man også kunne se. I biblioteket og boksamlingen finnes det gamle kjemibøker som på en måte var forutsetninger for at fotografiet kunne fødes. Dette er viktige elementer å vise for å forstå fotografiets utvikling, forteller Nilsson.
Samarbeid
Når det gjelder hvilken rolle Preus museum bør spille i nordisk sammenheng, forteller Nilsson at hun ønsker å samarbeide over landegrensene.
- I Sverige har jeg arbeidet internasjonalt - noe som har vært veldig viktig både for museet og for meg personlig. Fotografiet er et veldig smalt felt, derfor er det viktig å kunne bytte tanker om det. Da gjelder det å kunne samarbeide for å nå et bredt publikum.
På hvilken måte samarbeidet skal utarte seg, vet hun ikke ennå. Men hun vektlegger at det både i Danmark og Finland finnes fotografiske museer med forutsetninger for et fruktbart samarbeid.
Foto.no ønsker Ingrid Nilsson lykke til som ny direktør ved Preus museum i Horten måtte hun klare den umulige oppgaven å tilfredsstille alle og enhver!
Ingrid Nilsson er utdannet fotograf i Stockholm på 80-tallet. Hun sier at det fortellende dokumentarfotografiet i sort/hvitt ligger hennes hjerte nærmest, men ikke nødvendigvis på bakgrunn av et valg mellom ulike fotografiske uttrykk.
- Da jeg begynte å fotografere, var det ingen som snakket om kunstfotografi. Det fantes ikke da. Kunstfotografiet har utviklet seg ved at kunsten har sprengt grenser og ved at fotografiets vilkår har blitt forandret.
Nilsson forteller at hun i tillegg til å inneha tittelen som fotograf, er utdannet kulturviter. De siste ti årene har hun jobbet ved Malmö Museers samlinger med fotografi som arbeidsfelt.
Se mot Norge
Nilsson møtte den legendariske Leif Preus på 90-tallet da han fortsatt hadde fotomuseet hjemme i huset sitt. Hun forteller at Sverige alltid har sett mot Norge når det gjelder fotografiet.
- Norge hadde et fotosekretariat mye tidligere enn Sverige. I tillegg hadde dere Sandefjord-konferansene på 80-tallet som har vært veiledende for mye av den utviklingen som har skjedd innen fotografiet. Da jeg kom til Preus første gangen ble jeg veldig imponert over samlingen. Til nå har jeg bare skrapet litt i overflaten, så jeg kjenner ennå ikke til alt som finnes der. Jeg er veldig nysgjerrig på å dykke ned i samlingen, sier hun.
Utstillingsbredde
Nilsson kan ikke fastslå allerede nå hvilke utstillinger vi har i vente på Preus de neste årene, men hun vil vektlegge bredde innen fotografi.
- Jeg vil, sammen men mine medarbeidere, vise et bredt spekter av fotografi. Jeg har vært med på å utvikle en utstilling i Malmö som viser alt fra kunstbasert fotografi som Arno Minkinen, til rent dokumentarfotografi som Magnumfotografen Paolo Pellegrin. Fotografiet gir ufattelig mange uttrykksmuligheter og jeg er nettopp interessert i denne bredden.
Teknikk tilbake
Nilsson er kjent med kritikken som har vært rettet mot museet de senere årene i forbindelse med den tekniske samlingen. Hun kan fortelle at det allerede er tatt en beslutning om å gjeninnføre den tekniske samlingen.
- Det kommer vi til å jobbe med utover høsten. Jeg kan ikke svare på om hele samlingen skal vises, men kamerasamlingen skal i hvert fall frem igjen. Når et museum består av et bibliotek, en kamerasamling og en fotosamling så må man etter min mening vise alle delene. Det kan gjøres ut ifra forskjellige perspektiver. Kameraet er ikke bare en teknisk pryd - det har vært veldig viktig for den billedmessige utviklingen, og den sammenhengen må man også kunne se. I biblioteket og boksamlingen finnes det gamle kjemibøker som på en måte var forutsetninger for at fotografiet kunne fødes. Dette er viktige elementer å vise for å forstå fotografiets utvikling, forteller Nilsson.
Samarbeid
Når det gjelder hvilken rolle Preus museum bør spille i nordisk sammenheng, forteller Nilsson at hun ønsker å samarbeide over landegrensene.
- I Sverige har jeg arbeidet internasjonalt - noe som har vært veldig viktig både for museet og for meg personlig. Fotografiet er et veldig smalt felt, derfor er det viktig å kunne bytte tanker om det. Da gjelder det å kunne samarbeide for å nå et bredt publikum.
På hvilken måte samarbeidet skal utarte seg, vet hun ikke ennå. Men hun vektlegger at det både i Danmark og Finland finnes fotografiske museer med forutsetninger for et fruktbart samarbeid.
Foto.no ønsker Ingrid Nilsson lykke til som ny direktør ved Preus museum i Horten måtte hun klare den umulige oppgaven å tilfredsstille alle og enhver!
Direktør ved Preus museum i Horten Ingrid Nilsson
Frank Hesjedal
Ingrid Nilsson
Frank Hesjedal