Skrevet av Frank HesjedalHvor lenge har du vært medlem av foto.no?
- Jeg har vært medlem på foto.no siden 11. april 2000. Da studerte jeg på college i USA og en norsk studiekamerat kom løpende for å fortelle meg at han hadde funnet en kul side hvor man kunne legge ut bildene sine på og få kommentarer på dem. Jeg tente på ideen og registrert meg sporenstreks. Når jeg ser tilbake på noen av bildene og kommentarene fra den tiden må jeg trekke litt på smilebåndet like fullt må jeg si at det er ikke alt jeg har skrevet på foto.no jeg i dag står inne for, og det falt en del kommentarer som jeg gjerne skulle hatt ugjort.
- Spesielt mot Bjørn Rørslett falt det en del stygge ord som jeg har sagt unnskyld for via e-mail på et senere tidspunkt. Også mot Carsten Arnholm var det en del ufine ting som ble sagt der har jeg imidlertid gitt uttrykk for på debattsidene at jeg har stor respekt for ham og at jeg har endret meg. Likevel, er det andre jeg har tråkket på tærne så ber jeg om tilgivelse her. Man lærer forhåpentligvis av sine mistak og de som var med på den tiden og som fortsatt er med, både håper og tror jeg at ser en forskjell. Når det er sagt så tror jeg likevel at jeg kan oppfattes som krass i tonen på debattforumet - men jeg må bare understreke at det ikke er personlig ment.
Kan du fortelle litt om bakgrunnen din som fotograf?
- Vel, far min sprang rundt med en gammel Zenit speilrefleks, så jeg ble vel litt grepet av det, tenker jeg. Det ble likevel ikke noe fotografering på meg før jeg i 8.klasse fikk anledning til å velge foto som valgfag. Magien fra å ta et bilde til å kunne se det komme på papir grep meg allerede da. Det jeg likevel husker aller best fra den tiden er at læreren min sa at røykere (han røyket) hadde mindre førlighet i fingrene og ikke så lett kjente på hvilken side papiret var glattest det var emulsjonssiden som bildet skulle projiseres på. Det hindret meg likevel ikke fra å begynne å røyke som 16-åring heldigvis varte den lasten bare i noen få år før jeg klarte å kvitte meg med den.
- Etter militæret kjøpte jeg min første speilrefleks og den ble med meg overalt. Jeg fotograferte overalt og alt var interessant å fotografere. Jeg leste utallige fotomagasiner fra 60-70-tallet og oppover og lot meg inspirere av det jeg så. Spesielt danske fotografer på 70-80-tallet hadde sin egen stil som jeg likte, men jeg lot meg, og lar meg fortsatt, fascinere av bilder fra Amerika fra midten av forrige århundre og fremover.
Hvordan vil du selv beskrive deg som fotograf?
- Jeg fotograferer egentlig alt, men vender stadig tilbake til gatefotografering. Jeg spiser alt unntatt majones, og slik er det egentlig med fotografering også: Jeg fotograferer alt unntatt det jeg ikke liker. Ofte tar jeg bilder som er kjedelige for andre, men som jeg selv synes er gode da gir jeg egentlig blaffen i hva andre syns om de, selv om det selvfølgelig er kjekkest å høste gode kritikker for det en driver på med.
Kan du si litt om hva du mener er et godt gatefotografi?
- Et godt gatefotografi griper tak i sjelen til øyeblikket, og setter mennesket inn i en sammenheng med byen. Det kan godt være tidløst, men trenger ikke være det.
Man kan ikke planlegge et gatefotografi på samme måte som f.eks portretter, men jeg finner ofte meg selv drivende rundt i de samme områdene på let etter steder/situasjoner jeg vil fotografere. Ofte ser jeg for meg hvordan jeg vil ha bildet og venter til den rette situasjonen oppstår. Det handler om lys og setting, men mest av alt hvor menneskene er i bildet. Likevel er ofte de spontane bildene de beste de oppstår som en reaksjon til omgivelsene og kanskje er det slik at det er den ubevisste delen av fotografen som tar de beste bildene?
Hvilke ambisjoner har du som fotograf?
- På sikt håper jeg at jeg kan fotografere bilder som vil bety noe for andre mennesker. Jeg trenger ikke bli størst eller stor i det hele tatt, men det gir en god følelse når jeg merker at bildene mine treffer andre.
Hvilke fotografer inspirerer deg?
- Først og fremst blir jeg inspirert av gode bilder uavhengig av fotografens navn. Likevel kan listen av fotografer som inspirerer meg bli lang! I min tidligste epoke var det Ansel Adams og bare Ansel Adams. Etter hvert som jeg selv har utviklet meg som fotograf og forsøkt å lage mitt eget klo-merke har det kommet flere til.
- Foto.no-medlem Henning Jansen har inspirert meg mye og introdusert meg for mye spennende fotografi samtidig som det har vært veldig verdifullt å få tilbakemeldinger fra ham. Og det var sammen med Henning at jeg virkelig fikk øynene opp for hvor spennende det er med gatefotografering dvs. jeg var allerede interessert i sjangeren og hadde tatt en del gatebilder under studietiden i USA, men han var med på å utvide horisonten i forhold til gatefotografering.
- Henri Cartier-Bresson og Lee Friedlander har en stil som alltid har fascinert og inspirert meg spesielt måten Lee Friedlander kan bryte opp et bilde med en stolpe tvers over og lignende.
- Walker Evans, Josef Koudelka, William Eggleston osv. osv. osv.
- Det er, som sagt, ikke først og fremst navnet men bildene jeg blir inspirert av. Av medlemmer på foto.no synes jeg at Dag Thrane tar spennende bilder av (ofte) uspennende ting og evner stadig å overraske meg. Han gjør det så enkelt det er synd at han ikke lenger er aktiv på foto.no. Ivan Holmedal, Tommy Næss, Roger Hebæk, Knut-Inge Johnsen, Merethe Wessel-Berg, Carl Martin Nordby er andre foto.no-medlemmer som jeg ofte kikker innom profilen til for å la meg inspirere. Det finnes flere, men jeg kan vel ikke nevne alle?
Hvor mye tid bruker du på å fotografere?
- Jeg har vel med meg et kamera 99,5 % av tiden, og overalt hvor jeg går så tenker jeg bilder. Det er litt slitsomt til tider for noen ganger er det deilig å bare være tilstede uten å måtte prestere noe.
- Innimellom brukes imidlertid mest tid foran pc for å bearbeide og klargjøre bilder, samt at jeg bruker en del tid til surfing på nettet for å finne gode bilder å se på og la meg inspirere av.
- Så hender det titt og ofte at jeg tar med meg et par kameraer og trasker rundt i Stavanger 4-5 timer for å finne nye motiver, men også for å ta nye bilder på gamle steder jeg har vært på tidligere.
Har du noen fotoprosjekter du planlegger eller ønsker å jobbe med i fremtiden?
- En kamerat som har vært misjonær i Kamerun ymtet en gang frempå om at han ville ha meg med på tur langs kysten av Afrika. Tanken hans var at jeg skulle fotografere og han skrive slik at vi kunne finansiere turen på den måten. Det hadde vært kjekt. En annen jeg kjenner er meget aktiv i et misjonsprosjekt i Nepal og vil ha meg med dit det også hadde vært kjekt.
- Når jeg ser bilder fra fotografer som reiser rundt og dokumenterer nød og lidelse i andre deler av verden kjenner jeg at det knyter seg litt i magen for det er noe jeg kunne tenkt meg: Å ta bilder som kan gjøre en forskjell og bidra til å gjøre verden til et bedre sted å være.
Kan du fortelle litt om hvordan du jobber med et konkret fotoprosjekt (eller bilde) fra ide til ferdig resultat?
- For det første tenker jeg alltid sort/hvitt. Fargebilder går nok snart av moten;-) Det det dreier seg om for meg er å visualisere forholdet mellom mennesker og (by)miljø. Ofte vet jeg litt om hva jeg er ute etter når jeg går til byen for å fotografere. Det er viktig med linjer, kontraster, skygge, lys osv. Bildet blir til mens jeg går rundt og kikker. Ofte er jeg på samme sted lenge uten å fotografere jeg bare observerer for å finne samspillet mellom byen og mennesket. Ofte finner jeg ikke bildet før rett før øyeblikket er der, og da gjelder det å være klar med kamera. Noen ganger snubler jeg over bilder fordi jeg er på rett sted til rett tid. F.eks portfoliobildene 5 og 8. Det er mulig at jeg rett og slett ikke er så bevisst før jeg ser bildet og vet at nå bare må jeg trykke på knappen hvis ikke kommer jeg til å angre hver gang jeg går forbi det samme stedet igjen ?
Hvilket fotoutstyr bruker du og kan du fortelle litt om ditt forhold til utstyr?
- Freak? Passer det? Er ikke sikker. Jeg har lett for å få lyst på noe nytt og da selger jeg gjerne unna det jeg har for å finansiere det jeg har fått lyst på. Det har blant annet gjort at jeg har hatt, foruten den første Pentaxen min, Nikon D1, D100, D200 (2 ganger til og med), D300, D60, D2X, F100, F4, FM + Epson RD1s, og nå Canon EOS 5D + et uttall av gamle og nye målsøkere som f.eks Konica C-35, Canon Canonete QL17 G-III, Olympus XA, Olympus 35RD, Bessa R2 (2 stk.) Bessa R3A og Leica CL. Nå har jeg en Konica S3 og en Horizon 202 + et par Yashica D-mellomformat, Holga 6x6 etc.etc.etc + enda noen til, blant annet en nydelig Olympus OM4Ti.
Kan du fortelle litt om ditt forhold til det digitale fotografiet?
- Jeg tok ikke akkurat i mot det nye mediet med åpne armer. Det var mye motforestillinger og spørsmål blant annet til kvalitet, sikkerhet og dokumentasjonsverdien av digitale filer. Mulig jeg var for motstrebersk og det falt en del overopphetede ord i diverse debatter på foto.no da. Nå, i dag, ser jeg imidlertid litt mer pragmatisk på det og trives med digital fotografering. Kvaliteten har blitt meget god jeg ble ikke skikkelig fornøyd før jeg fikk D300, og er ennå mer fornøyd med EOS 5D og en cmos-brikke på størrelse med småbildeformatet. Det innbyr til en rask arbeidshastighet. Likevel, noen ganger går det for raskt. Gleden ved å fremkalle en film og bli positivt overrasket forsvinner når man ser bildet like etter at man har tatt det. Overraskelsesmomentet forsvinner. Dessuten er jeg veldig forsiktig med å slette bilder og mener at ofte må man la et bilde få tid til å vokse i sinnet før man kan bestemme om det er noe eller ikke. Egentlig føler jeg at læringskurven har gått nedover men det er noe jeg må være mer bevisst på selv når jeg er ute og fotograferer. Jeg kan jo bare velge å ikke se bildene på skjermen men som regel blir fristelsen for stor til at jeg klarer å la være.
Fortsatt tar jeg en del bilder med film.
- Noe som viser mitt forhold til det digitale når det kom, er denne kommentaren jeg skrev til et av bildene til Bjørn Rørslett:
Hmmm...tro hva som skjer når det digitale systemet faller sammen da...? Jeg er fortsatt mer fornøyd med 'analog film' og kommer lite trolig til å hoppe over på digital-karusellen--jeg tror det vil være mer enn nok plass for både den analoge og den digitale fotografen i verden.
Tenk litt på dette: Når en fotograf bruker digital film må han/hun hele tiden henge med på rotteracet om å ha det beste kameraet for at bildene skal tåle sammenligningen med andre digitale fotografer---et 3mpxl. kamera har lite å stille opp med mot et 16mpxl. kamera! I tilegg vil filene etterhvert bli så store at man må bytte ut alt man har av avleggs pc-utstyr--som var topp moderne i fjor--for at maskinen skal kunne takle overføringen, eller komprimeringen vil bli så stor og ødeleggende at man like gjerne kan bruke et 2mpxl. kamera...(satt litt på spissen dette her:-))
For den analoge fotografen er en Velvia fortsatt en Velvia uansett kamera den sitter i--om jeg bruker Nikon F100 med en 80-200 2.8 D eller en Nikon F3 med en 80-200 2.8 D har ingen betydning: bildet blir det samme! En filmbasert fotograf er derfor ikke i like stor grad dømt til å henge med på utstyrs-frikeriet slik en digital fotograf må!
Jeg tror neppe at analog film vil lide en tidlig død. Tvertimot vil det komme nye og forbedrede filmer som vil konkurrere med digital film.
Den dagen jeg ikke lenger kan stå i mørkerommet--det 'analoge'--vil være en trist dag!
Tidene skifter, som du sier BR, men det er ikke alltid at fremskritt er det beste...
- Ettertiden viser at jeg fikk litt feil og litt rett. Det digitale systemet har uten tvil overtaket nå, men spesielt det med at man hele tiden må skifte ut utstyret for å henge med har blitt en sannhet slik jeg ser det dog ikke uten unntak. Det gjenspeiles i debattforumet på foto.no, der det tidvis dreier seg mer om skarphet og L-ditt eller IS-datt på objektivene. OK, jeg er med på det jeg også, men innimellom tror jeg at vi trenger å sette oss ned og tenke over hva det er vi egentlig holder på med. De beste bildene mine har jeg fotografert med relativt billig og enkelt utstyr og gjerne med optikk som ikke er helt topp moderne. Skarphetstyrraniet må ikke få stå i veien for de gode bildene. Man blir ikke en bedre fotograf fordi det står det ene eller det andre på utstyret. Å være en god fotograf handler mer om å kunne visualisere og overføre det man ser til et godt fotografi uavhengig av utstyret
Har du et bilde du har tatt som du er spesielt godt fornøyd med, og kan du fortelle litt om bakgrunnen for bildet?
- Portfoliobilde 1 Feet dette bildet vender jeg stadig tilbake til. Det definerer meg som fotograf, og når jeg ser på dette så husker jeg hvem jeg er som fotograf. Dette er tatt i den første perioden jeg jobbet i Japan Photo i Sandnes. Jeg hadde kjøpt en Konica C35 for 50,- på Fretex og fikset det slik at det virket. Dette var før jeg fikk mitt første digitale speilrefleks. Jeg og Henning Jansen som jeg ble kjent med gjennom foto.no trasket ofte rundt i Sandnes eller Stavanger på jakt etter motiver. Akkurat dette bildet tok jeg mens jeg satt på en stein på fortauet og leste avisen. Kamera hadde jeg gjemt under avisen på kneet og tanken var å ta et bilde akkurat i det noen gikk forbi. Jeg fikk én mulighet og grep den. Jeg var allerede da betatt av gatefotografiets egenart og muligheter, men når jeg fikk se resultatet ble jeg aldeles bergtatt. Det minner meg dessuten på at de beste bildene skapes av fotografen ikke av utstyret!
Kan du beskrive den selvvalgte portfolioen du har valgt?
- Jeg håper jeg har tatt et utvalg som er representativt for meg. De 9 første viser litt av hvordan stilen min som gatefotograf er. Som oftest bilder uten direkte øyekontakt, men kontakt med det menneskelige likevel. Jeg kommer mer og mer frem til at jeg ofte kutter vekk vitale deler som f.eks hodet eller fotografere bakfra slik at hvem-som-helst kan tenke seg inn i situasjonen og sette seg selv inn i bildet. Alle er vi like og bildene mine kunne vært av hvem-som-helst.
- Jeg forsøker også å være bevisst på å bruke linjer, skygge og elementer som bryter bildet i oppbyggingen av bildene mine. Noe som bryter med det ordinære selv om det er høyst ordinære bilder jeg fotograferer. Bilde nummer 11 og 12 er ferske panoramabilder som jeg håper det blir mer av fremover. Et spennende format som passer meg og stilen min. Jeg er også glad i det kvadratiske uttrykket og tenker ofte kvadratisk når jeg komponerer bildene i det siste har det blitt lite 120-film dessverre ;-) De 2 siste bildene er for å vise at jeg faktisk beveger meg i naturen og fotograferer naturbilder også. Som oftest landskapsbilder svært sjelden ørnebilder. Jeg har vel ikke fotografert ørn mer enn en gang og da med en 28mm det ble ikke særlig vellykket. Jeg har funnet min nisje og holder meg til den det finnes allerede et stort antall dyktige naturfotografer på foto.no det er ingen som har bruk for en middelmådig ørnefotograf, så jeg holder meg unna det;-)
Har foto.no på noen måte hjulpet deg til å bli en bedre fotograf?
- Både og. Jeg ble, som nevnt tidligere, medlem i 2000 og var aktiv frem til cirka 2004(?) - er ikke helt sikker på tidspunktet før jeg hadde en pause på et par år. På et tidspunkt følte jeg at foto.no begrenset meg som fotograf siden jeg etter hvert bevisst tok bilder av en type som jeg visste ble godt likt på foto.no det var selvfølgelig i mitt eget hode begrensningen lå. Nå er jeg imidlertid mer bevisst på å ikke snu meg etter vinden og er ikke ubetinget enig med kritikerne angående hva som er bra eller ikke bra med bildene mine. Det viktigste nå er å ta bilder som jeg selv liker og er fornøyd med men jeg tar gjerne imot både positiv og negativ kritikk som er konstruktiv og som jeg kan lære av. Jeg har på en måte forsont meg med at bildene jeg fotograferer er en del av den jeg er og derfor er det på sett og vis ikke vits i at jeg kopierer andre.
- Personlig går min egen aktivitet i rykk og napp og jeg er flinkere til å legge ut bilder enn til å kommentere andre sine selv om jeg lærer mye av å måtte formulere bevisste tanker om andre sine bilder.
Hvordan kan foto.no bli et bedre nettsted for fotografi i fremtiden?
- Det kommer an på utviklingen. Nå er det jo mer og mer slik at folk deler hele livet sitt på facebook og twitter o.l så jeg håper at foto.no ikke går i fella og prøver å være det samme som de. Jeg liker grunntanken om å vise bilder og høste erfaringer av hverandre. Det jeg imidlertid tror kan være en fordel er litt mer moderering på debattforumet, men jeg har ingen gode ideer til hvordan det best kan gjennomføres. Uansett vil nok noen oppleve at de blir tråkket på tærne.
- Jeg synes også det ofte er bra og spennende artikler om fotografer, utstillinger, teknikk osv. Det arbeidet er viktig å fortsette med, og artiklene må lagres i databasen slik at det blir lett å søke og å finne tilbake til artiklene.
- Jeg har vært medlem på foto.no siden 11. april 2000. Da studerte jeg på college i USA og en norsk studiekamerat kom løpende for å fortelle meg at han hadde funnet en kul side hvor man kunne legge ut bildene sine på og få kommentarer på dem. Jeg tente på ideen og registrert meg sporenstreks. Når jeg ser tilbake på noen av bildene og kommentarene fra den tiden må jeg trekke litt på smilebåndet like fullt må jeg si at det er ikke alt jeg har skrevet på foto.no jeg i dag står inne for, og det falt en del kommentarer som jeg gjerne skulle hatt ugjort.
- Spesielt mot Bjørn Rørslett falt det en del stygge ord som jeg har sagt unnskyld for via e-mail på et senere tidspunkt. Også mot Carsten Arnholm var det en del ufine ting som ble sagt der har jeg imidlertid gitt uttrykk for på debattsidene at jeg har stor respekt for ham og at jeg har endret meg. Likevel, er det andre jeg har tråkket på tærne så ber jeg om tilgivelse her. Man lærer forhåpentligvis av sine mistak og de som var med på den tiden og som fortsatt er med, både håper og tror jeg at ser en forskjell. Når det er sagt så tror jeg likevel at jeg kan oppfattes som krass i tonen på debattforumet - men jeg må bare understreke at det ikke er personlig ment.
Kan du fortelle litt om bakgrunnen din som fotograf?
- Vel, far min sprang rundt med en gammel Zenit speilrefleks, så jeg ble vel litt grepet av det, tenker jeg. Det ble likevel ikke noe fotografering på meg før jeg i 8.klasse fikk anledning til å velge foto som valgfag. Magien fra å ta et bilde til å kunne se det komme på papir grep meg allerede da. Det jeg likevel husker aller best fra den tiden er at læreren min sa at røykere (han røyket) hadde mindre førlighet i fingrene og ikke så lett kjente på hvilken side papiret var glattest det var emulsjonssiden som bildet skulle projiseres på. Det hindret meg likevel ikke fra å begynne å røyke som 16-åring heldigvis varte den lasten bare i noen få år før jeg klarte å kvitte meg med den.
- Etter militæret kjøpte jeg min første speilrefleks og den ble med meg overalt. Jeg fotograferte overalt og alt var interessant å fotografere. Jeg leste utallige fotomagasiner fra 60-70-tallet og oppover og lot meg inspirere av det jeg så. Spesielt danske fotografer på 70-80-tallet hadde sin egen stil som jeg likte, men jeg lot meg, og lar meg fortsatt, fascinere av bilder fra Amerika fra midten av forrige århundre og fremover.
Hvordan vil du selv beskrive deg som fotograf?
- Jeg fotograferer egentlig alt, men vender stadig tilbake til gatefotografering. Jeg spiser alt unntatt majones, og slik er det egentlig med fotografering også: Jeg fotograferer alt unntatt det jeg ikke liker. Ofte tar jeg bilder som er kjedelige for andre, men som jeg selv synes er gode da gir jeg egentlig blaffen i hva andre syns om de, selv om det selvfølgelig er kjekkest å høste gode kritikker for det en driver på med.
Kan du si litt om hva du mener er et godt gatefotografi?
- Et godt gatefotografi griper tak i sjelen til øyeblikket, og setter mennesket inn i en sammenheng med byen. Det kan godt være tidløst, men trenger ikke være det.
Man kan ikke planlegge et gatefotografi på samme måte som f.eks portretter, men jeg finner ofte meg selv drivende rundt i de samme områdene på let etter steder/situasjoner jeg vil fotografere. Ofte ser jeg for meg hvordan jeg vil ha bildet og venter til den rette situasjonen oppstår. Det handler om lys og setting, men mest av alt hvor menneskene er i bildet. Likevel er ofte de spontane bildene de beste de oppstår som en reaksjon til omgivelsene og kanskje er det slik at det er den ubevisste delen av fotografen som tar de beste bildene?
Hvilke ambisjoner har du som fotograf?
- På sikt håper jeg at jeg kan fotografere bilder som vil bety noe for andre mennesker. Jeg trenger ikke bli størst eller stor i det hele tatt, men det gir en god følelse når jeg merker at bildene mine treffer andre.
Hvilke fotografer inspirerer deg?
- Først og fremst blir jeg inspirert av gode bilder uavhengig av fotografens navn. Likevel kan listen av fotografer som inspirerer meg bli lang! I min tidligste epoke var det Ansel Adams og bare Ansel Adams. Etter hvert som jeg selv har utviklet meg som fotograf og forsøkt å lage mitt eget klo-merke har det kommet flere til.
- Foto.no-medlem Henning Jansen har inspirert meg mye og introdusert meg for mye spennende fotografi samtidig som det har vært veldig verdifullt å få tilbakemeldinger fra ham. Og det var sammen med Henning at jeg virkelig fikk øynene opp for hvor spennende det er med gatefotografering dvs. jeg var allerede interessert i sjangeren og hadde tatt en del gatebilder under studietiden i USA, men han var med på å utvide horisonten i forhold til gatefotografering.
- Henri Cartier-Bresson og Lee Friedlander har en stil som alltid har fascinert og inspirert meg spesielt måten Lee Friedlander kan bryte opp et bilde med en stolpe tvers over og lignende.
- Walker Evans, Josef Koudelka, William Eggleston osv. osv. osv.
- Det er, som sagt, ikke først og fremst navnet men bildene jeg blir inspirert av. Av medlemmer på foto.no synes jeg at Dag Thrane tar spennende bilder av (ofte) uspennende ting og evner stadig å overraske meg. Han gjør det så enkelt det er synd at han ikke lenger er aktiv på foto.no. Ivan Holmedal, Tommy Næss, Roger Hebæk, Knut-Inge Johnsen, Merethe Wessel-Berg, Carl Martin Nordby er andre foto.no-medlemmer som jeg ofte kikker innom profilen til for å la meg inspirere. Det finnes flere, men jeg kan vel ikke nevne alle?
Hvor mye tid bruker du på å fotografere?
- Jeg har vel med meg et kamera 99,5 % av tiden, og overalt hvor jeg går så tenker jeg bilder. Det er litt slitsomt til tider for noen ganger er det deilig å bare være tilstede uten å måtte prestere noe.
- Innimellom brukes imidlertid mest tid foran pc for å bearbeide og klargjøre bilder, samt at jeg bruker en del tid til surfing på nettet for å finne gode bilder å se på og la meg inspirere av.
- Så hender det titt og ofte at jeg tar med meg et par kameraer og trasker rundt i Stavanger 4-5 timer for å finne nye motiver, men også for å ta nye bilder på gamle steder jeg har vært på tidligere.
Har du noen fotoprosjekter du planlegger eller ønsker å jobbe med i fremtiden?
- En kamerat som har vært misjonær i Kamerun ymtet en gang frempå om at han ville ha meg med på tur langs kysten av Afrika. Tanken hans var at jeg skulle fotografere og han skrive slik at vi kunne finansiere turen på den måten. Det hadde vært kjekt. En annen jeg kjenner er meget aktiv i et misjonsprosjekt i Nepal og vil ha meg med dit det også hadde vært kjekt.
- Når jeg ser bilder fra fotografer som reiser rundt og dokumenterer nød og lidelse i andre deler av verden kjenner jeg at det knyter seg litt i magen for det er noe jeg kunne tenkt meg: Å ta bilder som kan gjøre en forskjell og bidra til å gjøre verden til et bedre sted å være.
Kan du fortelle litt om hvordan du jobber med et konkret fotoprosjekt (eller bilde) fra ide til ferdig resultat?
- For det første tenker jeg alltid sort/hvitt. Fargebilder går nok snart av moten;-) Det det dreier seg om for meg er å visualisere forholdet mellom mennesker og (by)miljø. Ofte vet jeg litt om hva jeg er ute etter når jeg går til byen for å fotografere. Det er viktig med linjer, kontraster, skygge, lys osv. Bildet blir til mens jeg går rundt og kikker. Ofte er jeg på samme sted lenge uten å fotografere jeg bare observerer for å finne samspillet mellom byen og mennesket. Ofte finner jeg ikke bildet før rett før øyeblikket er der, og da gjelder det å være klar med kamera. Noen ganger snubler jeg over bilder fordi jeg er på rett sted til rett tid. F.eks portfoliobildene 5 og 8. Det er mulig at jeg rett og slett ikke er så bevisst før jeg ser bildet og vet at nå bare må jeg trykke på knappen hvis ikke kommer jeg til å angre hver gang jeg går forbi det samme stedet igjen ?
Hvilket fotoutstyr bruker du og kan du fortelle litt om ditt forhold til utstyr?
- Freak? Passer det? Er ikke sikker. Jeg har lett for å få lyst på noe nytt og da selger jeg gjerne unna det jeg har for å finansiere det jeg har fått lyst på. Det har blant annet gjort at jeg har hatt, foruten den første Pentaxen min, Nikon D1, D100, D200 (2 ganger til og med), D300, D60, D2X, F100, F4, FM + Epson RD1s, og nå Canon EOS 5D + et uttall av gamle og nye målsøkere som f.eks Konica C-35, Canon Canonete QL17 G-III, Olympus XA, Olympus 35RD, Bessa R2 (2 stk.) Bessa R3A og Leica CL. Nå har jeg en Konica S3 og en Horizon 202 + et par Yashica D-mellomformat, Holga 6x6 etc.etc.etc + enda noen til, blant annet en nydelig Olympus OM4Ti.
Kan du fortelle litt om ditt forhold til det digitale fotografiet?
- Jeg tok ikke akkurat i mot det nye mediet med åpne armer. Det var mye motforestillinger og spørsmål blant annet til kvalitet, sikkerhet og dokumentasjonsverdien av digitale filer. Mulig jeg var for motstrebersk og det falt en del overopphetede ord i diverse debatter på foto.no da. Nå, i dag, ser jeg imidlertid litt mer pragmatisk på det og trives med digital fotografering. Kvaliteten har blitt meget god jeg ble ikke skikkelig fornøyd før jeg fikk D300, og er ennå mer fornøyd med EOS 5D og en cmos-brikke på størrelse med småbildeformatet. Det innbyr til en rask arbeidshastighet. Likevel, noen ganger går det for raskt. Gleden ved å fremkalle en film og bli positivt overrasket forsvinner når man ser bildet like etter at man har tatt det. Overraskelsesmomentet forsvinner. Dessuten er jeg veldig forsiktig med å slette bilder og mener at ofte må man la et bilde få tid til å vokse i sinnet før man kan bestemme om det er noe eller ikke. Egentlig føler jeg at læringskurven har gått nedover men det er noe jeg må være mer bevisst på selv når jeg er ute og fotograferer. Jeg kan jo bare velge å ikke se bildene på skjermen men som regel blir fristelsen for stor til at jeg klarer å la være.
Fortsatt tar jeg en del bilder med film.
- Noe som viser mitt forhold til det digitale når det kom, er denne kommentaren jeg skrev til et av bildene til Bjørn Rørslett:
Hmmm...tro hva som skjer når det digitale systemet faller sammen da...? Jeg er fortsatt mer fornøyd med 'analog film' og kommer lite trolig til å hoppe over på digital-karusellen--jeg tror det vil være mer enn nok plass for både den analoge og den digitale fotografen i verden.
Tenk litt på dette: Når en fotograf bruker digital film må han/hun hele tiden henge med på rotteracet om å ha det beste kameraet for at bildene skal tåle sammenligningen med andre digitale fotografer---et 3mpxl. kamera har lite å stille opp med mot et 16mpxl. kamera! I tilegg vil filene etterhvert bli så store at man må bytte ut alt man har av avleggs pc-utstyr--som var topp moderne i fjor--for at maskinen skal kunne takle overføringen, eller komprimeringen vil bli så stor og ødeleggende at man like gjerne kan bruke et 2mpxl. kamera...(satt litt på spissen dette her:-))
For den analoge fotografen er en Velvia fortsatt en Velvia uansett kamera den sitter i--om jeg bruker Nikon F100 med en 80-200 2.8 D eller en Nikon F3 med en 80-200 2.8 D har ingen betydning: bildet blir det samme! En filmbasert fotograf er derfor ikke i like stor grad dømt til å henge med på utstyrs-frikeriet slik en digital fotograf må!
Jeg tror neppe at analog film vil lide en tidlig død. Tvertimot vil det komme nye og forbedrede filmer som vil konkurrere med digital film.
Den dagen jeg ikke lenger kan stå i mørkerommet--det 'analoge'--vil være en trist dag!
Tidene skifter, som du sier BR, men det er ikke alltid at fremskritt er det beste...
- Ettertiden viser at jeg fikk litt feil og litt rett. Det digitale systemet har uten tvil overtaket nå, men spesielt det med at man hele tiden må skifte ut utstyret for å henge med har blitt en sannhet slik jeg ser det dog ikke uten unntak. Det gjenspeiles i debattforumet på foto.no, der det tidvis dreier seg mer om skarphet og L-ditt eller IS-datt på objektivene. OK, jeg er med på det jeg også, men innimellom tror jeg at vi trenger å sette oss ned og tenke over hva det er vi egentlig holder på med. De beste bildene mine har jeg fotografert med relativt billig og enkelt utstyr og gjerne med optikk som ikke er helt topp moderne. Skarphetstyrraniet må ikke få stå i veien for de gode bildene. Man blir ikke en bedre fotograf fordi det står det ene eller det andre på utstyret. Å være en god fotograf handler mer om å kunne visualisere og overføre det man ser til et godt fotografi uavhengig av utstyret
Har du et bilde du har tatt som du er spesielt godt fornøyd med, og kan du fortelle litt om bakgrunnen for bildet?
- Portfoliobilde 1 Feet dette bildet vender jeg stadig tilbake til. Det definerer meg som fotograf, og når jeg ser på dette så husker jeg hvem jeg er som fotograf. Dette er tatt i den første perioden jeg jobbet i Japan Photo i Sandnes. Jeg hadde kjøpt en Konica C35 for 50,- på Fretex og fikset det slik at det virket. Dette var før jeg fikk mitt første digitale speilrefleks. Jeg og Henning Jansen som jeg ble kjent med gjennom foto.no trasket ofte rundt i Sandnes eller Stavanger på jakt etter motiver. Akkurat dette bildet tok jeg mens jeg satt på en stein på fortauet og leste avisen. Kamera hadde jeg gjemt under avisen på kneet og tanken var å ta et bilde akkurat i det noen gikk forbi. Jeg fikk én mulighet og grep den. Jeg var allerede da betatt av gatefotografiets egenart og muligheter, men når jeg fikk se resultatet ble jeg aldeles bergtatt. Det minner meg dessuten på at de beste bildene skapes av fotografen ikke av utstyret!
Kan du beskrive den selvvalgte portfolioen du har valgt?
- Jeg håper jeg har tatt et utvalg som er representativt for meg. De 9 første viser litt av hvordan stilen min som gatefotograf er. Som oftest bilder uten direkte øyekontakt, men kontakt med det menneskelige likevel. Jeg kommer mer og mer frem til at jeg ofte kutter vekk vitale deler som f.eks hodet eller fotografere bakfra slik at hvem-som-helst kan tenke seg inn i situasjonen og sette seg selv inn i bildet. Alle er vi like og bildene mine kunne vært av hvem-som-helst.
- Jeg forsøker også å være bevisst på å bruke linjer, skygge og elementer som bryter bildet i oppbyggingen av bildene mine. Noe som bryter med det ordinære selv om det er høyst ordinære bilder jeg fotograferer. Bilde nummer 11 og 12 er ferske panoramabilder som jeg håper det blir mer av fremover. Et spennende format som passer meg og stilen min. Jeg er også glad i det kvadratiske uttrykket og tenker ofte kvadratisk når jeg komponerer bildene i det siste har det blitt lite 120-film dessverre ;-) De 2 siste bildene er for å vise at jeg faktisk beveger meg i naturen og fotograferer naturbilder også. Som oftest landskapsbilder svært sjelden ørnebilder. Jeg har vel ikke fotografert ørn mer enn en gang og da med en 28mm det ble ikke særlig vellykket. Jeg har funnet min nisje og holder meg til den det finnes allerede et stort antall dyktige naturfotografer på foto.no det er ingen som har bruk for en middelmådig ørnefotograf, så jeg holder meg unna det;-)
Har foto.no på noen måte hjulpet deg til å bli en bedre fotograf?
- Både og. Jeg ble, som nevnt tidligere, medlem i 2000 og var aktiv frem til cirka 2004(?) - er ikke helt sikker på tidspunktet før jeg hadde en pause på et par år. På et tidspunkt følte jeg at foto.no begrenset meg som fotograf siden jeg etter hvert bevisst tok bilder av en type som jeg visste ble godt likt på foto.no det var selvfølgelig i mitt eget hode begrensningen lå. Nå er jeg imidlertid mer bevisst på å ikke snu meg etter vinden og er ikke ubetinget enig med kritikerne angående hva som er bra eller ikke bra med bildene mine. Det viktigste nå er å ta bilder som jeg selv liker og er fornøyd med men jeg tar gjerne imot både positiv og negativ kritikk som er konstruktiv og som jeg kan lære av. Jeg har på en måte forsont meg med at bildene jeg fotograferer er en del av den jeg er og derfor er det på sett og vis ikke vits i at jeg kopierer andre.
- Personlig går min egen aktivitet i rykk og napp og jeg er flinkere til å legge ut bilder enn til å kommentere andre sine selv om jeg lærer mye av å måtte formulere bevisste tanker om andre sine bilder.
Hvordan kan foto.no bli et bedre nettsted for fotografi i fremtiden?
- Det kommer an på utviklingen. Nå er det jo mer og mer slik at folk deler hele livet sitt på facebook og twitter o.l så jeg håper at foto.no ikke går i fella og prøver å være det samme som de. Jeg liker grunntanken om å vise bilder og høste erfaringer av hverandre. Det jeg imidlertid tror kan være en fordel er litt mer moderering på debattforumet, men jeg har ingen gode ideer til hvordan det best kan gjennomføres. Uansett vil nok noen oppleve at de blir tråkket på tærne.
- Jeg synes også det ofte er bra og spennende artikler om fotografer, utstillinger, teknikk osv. Det arbeidet er viktig å fortsette med, og artiklene må lagres i databasen slik at det blir lett å søke og å finne tilbake til artiklene.
Portfoliobilde 1 "Feet"
Torbjørn Vidnes
Portfoliobilde 2
Torbjørn Vidnes
Portfoliobilde 3
Torbjørn Vidnes
Portfoliobilde 4
Torbjørn Vidnes
Portfoliobilde 5
Torbjørn Vidnes
Portfoliobilde 6
Torbjørn Vidnes
Portfoliobilde 7
Torbjørn Vidnes
Portfoliobilde 8
Torbjørn Vidnes
Portfoliobilde 9
Torbjørn Vidnes
Portfoliobilde 10
Torbjørn Vidnes
