Skrevet av Maria LundbergHakk i hel med jula på kjerringa kom pressemeldingen om at Fritt Ord lanserer et nytt initiativ innen norsk dokumentarfotografi. En bedre julegave enn den fra Fritt Ord kunne norske dokumentarister i utgangspunktet neppe ha ønsket seg. Samtidig er det opplagt at den nylanserte journalen må være tydelig på hva som skal være de rådende kriteriene for utvelgelsen av fotografer som får presentert prosjektene sine.
I pressemeldingen heter det at NJP annethvert år vil utgi en bok i stort format som tar sikte på å presentere det ypperste innenfor norsk dokumentarfotografi. I samarbeid med fotografene og billedredaktørene Rune Eraker, Laara Matsen og Espen Rasmussen, ønsker Fritt Ord å etablere et forum for uavhengig dokumentarfotografi.
Bente Roalsvig er ansvarlig kontaktperson for Fritt Ords nyttårsbarn, NJP. Hun utdyper hva som ligger i begrepet uavhengig dokumentarfotografi.
- Med uavhengig dokumentarfotografi mener vi fotografer som jobber med prosjekter på egenhånd over tid, som ikke styres av redaksjonelle eller kommersielle interesser.
- Dere sier i pressemeldingen at dere vil etablere en arena hvor uavhengige fotografer, som arbeider i feltet mellom det tradisjonelle pressefotografiet på den ene siden og kunstfotografiet på den andre, kan få vist frem sine prosjekter i sin fulle bredde. - Betyr dette at Fritt Ord setter et likhetstegn mellom dokumentarfotografiet og kunstfotografi?
- Det vi forsøker å si, er at vi ønsker flere ulike tilnærminger. Det er jo veldig mange som ikke er pressefotografer, som også jobber med fotodokumentarer, for eksempel mange kunstnere, og det ønsker vi å støtte opp under. Det er jo flere kunstfotografer som også har dokumentariske tilnærminger. Det viste vi jo også i den forrige satsingen vår, der vi ga ut bok og også laget en utstilling ( på Henie Onstad kunstsenter, kuratert av Susanne Østby Sæther, red.anm) med både nye og mer etablerte fotografer.
- I forhold til utstillingen på Henie Onstad, ble jo den møtt av mange kritikker fra norske fotografer i forhold til at den ble et pretensiøst forsøk på å gjøre norsk fotojournalistikk om til kunst. Mange mente det resulterte i en tannløs utstilling, hvor kurator hadde lagt større vekt på at de utvalgte bildene skulle ta seg best mulig ut i utstillingslokalet, enn på aktualiteten og kvaliteten i arbeidene. Flere stusset også på at norske dokumentarfotografer som har utmerket seg internasjonalt gjennom flere år, som for eksempel Espen Rasmussen, ikke var representert i utstillingen. Hvilke utvelgelseskriterier vil ligge til grunn for de prosjekter dere velger å vise i den nyetablerte journalen?
- Hvis jeg først skal kommentar påstanden i forhold til utstillingen på Henie Onstad, så har vi jo også fått mye god kritikk av utstillingen. Og ja, der ble det helt riktig gjort et kuratorisk grep som kurator Østbye Sæther i samarbeid med Henie Onstad stod for, og som jo også har fått gode tilbakemeldinger. Når det er sagt, så er det jo sånn at et utvalg er et utvalg, og når Fritt Ord har en avtale med et galleri og en kurator, så er det jo naturlig at disse får frihet. Et utvalg vil jo aldri representere alt.
- Men hva vil dere legge til grunn for utvelgelsen av prosjektene i den nye journalen? Vil det være kunstkuratoriske føringer, eller vil dere basere dere på fotodokumentariske kriterier?
- Det jeg kan si, er at vi ønsker ulike tilnærminger, og vi har satt ned en redaksjon som skal gjøre utvalget. Når det er sagt, så vet vi jo ikke hvor mange søknader vi får, eller hvem fotografene blir. Det vet vi først når søknadsfristen nærmer seg. Midtveis i februar i år tenker jeg at vi vet mye mer om dette, da har henvendelsene begynt å komme.
- På lista med navn over internasjonale bidragsytere som NJP vil knytte til seg står det kun amerikanere. Vi trenger jo ikke se lengre enn til Finland, Sverige og Danmark for å finne etablerte navn i toppskiktet innen dokumentarfotografiet som helt sikkert kunne ha bidratt i et slikt norsk initiativ. Hvorfor har dere gått over dammen etter eksterne kapasiteter?
- Selv om amerikanere er med i første omgang, utelukker jo ikke det bruk av andre i fremtiden.
- Men det er jo en nokså sterk signaleffekt at dere kun har amerikanske navn på lista over eksterne fotografer som skal bidra i forhold til en norsk journal for fotografi, ikke minst med tanke på at disse navnene også representerer et ganske smalt utvalg innen dokumentarfotografiet, i seg selv?
- Det er vel ikke noe diskvalifiserende å være amerikaner. Og så er jo dette noen av de vi begynner med. Parallelt vil det jobbes med å også få inn andre redaktører og andre fotografer fra Skandinavia og Europa for øvrig.
- Hva er det helt konkret de eksterne fotografene skal bidra med?
- Vi vil tilby en masterclass med de 10 utvalgte fotografene. I tillegg har vi i Fritt Ords tradisjon også et ønske om å arrangere åpne seminarer, slik vi arrangerer andre månedlige seminarer som er åpne for publikum.
- Arrangementet Dokfestivalen i regi av Pressefotografenes Klubb har jo allerede etablert en tradisjon med åpne workshops og seminarer med verdens ledende kapasiteter innen dokumentarfotografiet. Ser dere det som naturlig å satse på et samarbeid med Dokfestivalen i forhold til åpne seminarer?
- Det har vi ikke tatt stilling til. Fritt Ord har samarbeidet med redaksjonen, men vi har ikke diskutert noe samarbeid med andre, rent konkret.
- Andre internasjonale fagtidsskrifter praktiserer jo en rullerende redaksjon med ulike såkalte reviewers for hver utgivelse. Dette sikrer bade mangfold, aktualitet, kvalitet og ikke minst en viss grad av nøytralitet i forhold til hvem som som vurderer og velger ut hvem. For å få legitimitet, bør kravene til det redaksjonelle panelet være tydelige på profesjonalitet, og selvsagt demokratiske. Hvordan vil dere sikre at kravene til profesjonalitet i redaksjonen til enhver tide er ivaretatt?
- Foreløpig vet vi jo ikke hvor mange år dette prosjektet vil løpe. Foreløpig har vi sagt at vi skal utgi en bok med 10 fotografer annet hvert år, første gang i 2012. Så må vi se om det blir vellykket, noe jeg håper og tror det blir. Vi kan ikke nå si at det skal gå i 10 år, det kommer jo an på hvilke erfaringer vi gjør oss.
- Hvor stort er det årlige budsjettet dere satser i forhold til dette prosjektet?
- Jeg kan ikke tallfeste det helt konkret, men i første omgang har vi øremerket 250 000 kroner til dette. Når vi snakker om det totale tilsagnsbudsjettet til Fritt Ord dekker det mange sjangre, hvor dokumentarfotografiet er én av disse sjangerne. I 2011 regner jeg med at vi vil gi mellom 80 - 90 millioner tilsammen i prosjektstøtte, fordelt på flere hundre prosjekter. Vi ser hva vi får inn av gode prosjektsøknader.
- Hva vil du si kjennetegner at dette blir et vellykket prosjekt?
- For det første er det interessant for oss at dette prosjektet er noe folk forholder seg til i Norge, at det er noe man har lyst til å være med på. Så ønsker vi selvsagt flere gode prosjekter, vi ønsker å bidra til å gi ny giv til eksisterende prosjekter, nye prosjektideer. Vi vil gjerne ha nye navn inn, og at prosjektet vil løfte frem både etablerte og nykommere. For det andre er det også en målsetning at vi skal nå ut internasjonalt, og at denne journalen holder en slik standard at det er noe man kan se til dersom man ønsker å orientere seg om hva som skjer i norsk dokumentarfotografi.
Lederen i Pressefotografenes Klubb, Terje Bringedal, som også er primus motor i komiteen bak den fotodokumentariske Dokfestivalen, ønsker det nye initiativet til Fritt Ord velkommen.
Jeg synes det er veldig bra at Fritt Ord støtter opp om norsk dokumentarfoto, det skal de ha all mulig ros for. De har tidligere gjennomført prosjektet Norsk Dokumentarfotografi og de støtter også Dokfestivalen vår, og nå kommer dette nye initiativet. Det er virkelig prisverdig.
Når det er sagt, mener Bringedal at Fritt Ord bør vurdere om bokformatet er det beste virkemiddelet for å løfte frem og formidle norske dokumentarfotografer i dag.
Å støtte en bok som viser 10 fotografer til kanskje 1000 bokkjøpere synes jeg er mye penger for lite. Tiltaket er kjempebra, men her gjør Fritt Ord det litt for smalt for seg selv, etter min vurdering. Å gi ut bok blir også veldig yesterdays news. Jeg mener at Fritt Ord her burde tenke moderne og oppdatert, og lagt seg på et multimedial utgivelsesformat for iPad i stedet for en klassisk kaffebordsbok. Da kunne man nådd ut til 50 000 i stedet for 1000, og dermed fått en helt annen distribusjon. Hvis formålet er å vise frem norske dokumentarfotografer til et bredt publikum både her hjemme og internasjonalt, burde man jo tenke hvilken type format som fremmer dette. Der kommer bokformatet til kort, slik jeg ser det.
- Bok i hylla og utstilling er også en gammeldags måte å tenke presentasjonen av et slikt prosjekt på. Fra du begynner arbeidet med et dokumentarprosjekt og til du er ferdig, skjer det mye. Et multmedialt format kan enkelt oppdateres og dermed vise denne utviklingen, mens en bok blir et veldig statisk utsnitt av gårsdagens arbeider, og dermed ikke så aktuelt.
Bringedal som selv er en erfaren redaktør og dokumentarfotograf, gjør seg også en refleksjon i forhold til redaksjonen i den nye norske journalen.
- Den bør jo representere bredde som står i forhold til ambisjonen om å representere norske dokumentarfotografer. Alle tre i den nåværende redaksjonen er bosatt på Nesodden, det er jo litt morsomt. Det er ikke nødvendigvis noe feil i dette, men kanskje er redaksjonen litt for snever slik den er sammensatt i dag. Kanskje man ville vært tjent med en jury med litt forskjellige inngangsvinkler til dokumentarfotografiet, og som geografisk sett beveger seg utenfor Nesodden, avslutter Bringedal.
Norwegian Journal of Photography
Fritt Ord Pressemelding
I pressemeldingen heter det at NJP annethvert år vil utgi en bok i stort format som tar sikte på å presentere det ypperste innenfor norsk dokumentarfotografi. I samarbeid med fotografene og billedredaktørene Rune Eraker, Laara Matsen og Espen Rasmussen, ønsker Fritt Ord å etablere et forum for uavhengig dokumentarfotografi.
Bente Roalsvig er ansvarlig kontaktperson for Fritt Ords nyttårsbarn, NJP. Hun utdyper hva som ligger i begrepet uavhengig dokumentarfotografi.
- Med uavhengig dokumentarfotografi mener vi fotografer som jobber med prosjekter på egenhånd over tid, som ikke styres av redaksjonelle eller kommersielle interesser.
- Dere sier i pressemeldingen at dere vil etablere en arena hvor uavhengige fotografer, som arbeider i feltet mellom det tradisjonelle pressefotografiet på den ene siden og kunstfotografiet på den andre, kan få vist frem sine prosjekter i sin fulle bredde. - Betyr dette at Fritt Ord setter et likhetstegn mellom dokumentarfotografiet og kunstfotografi?
- Det vi forsøker å si, er at vi ønsker flere ulike tilnærminger. Det er jo veldig mange som ikke er pressefotografer, som også jobber med fotodokumentarer, for eksempel mange kunstnere, og det ønsker vi å støtte opp under. Det er jo flere kunstfotografer som også har dokumentariske tilnærminger. Det viste vi jo også i den forrige satsingen vår, der vi ga ut bok og også laget en utstilling ( på Henie Onstad kunstsenter, kuratert av Susanne Østby Sæther, red.anm) med både nye og mer etablerte fotografer.
- I forhold til utstillingen på Henie Onstad, ble jo den møtt av mange kritikker fra norske fotografer i forhold til at den ble et pretensiøst forsøk på å gjøre norsk fotojournalistikk om til kunst. Mange mente det resulterte i en tannløs utstilling, hvor kurator hadde lagt større vekt på at de utvalgte bildene skulle ta seg best mulig ut i utstillingslokalet, enn på aktualiteten og kvaliteten i arbeidene. Flere stusset også på at norske dokumentarfotografer som har utmerket seg internasjonalt gjennom flere år, som for eksempel Espen Rasmussen, ikke var representert i utstillingen. Hvilke utvelgelseskriterier vil ligge til grunn for de prosjekter dere velger å vise i den nyetablerte journalen?
- Hvis jeg først skal kommentar påstanden i forhold til utstillingen på Henie Onstad, så har vi jo også fått mye god kritikk av utstillingen. Og ja, der ble det helt riktig gjort et kuratorisk grep som kurator Østbye Sæther i samarbeid med Henie Onstad stod for, og som jo også har fått gode tilbakemeldinger. Når det er sagt, så er det jo sånn at et utvalg er et utvalg, og når Fritt Ord har en avtale med et galleri og en kurator, så er det jo naturlig at disse får frihet. Et utvalg vil jo aldri representere alt.
- Men hva vil dere legge til grunn for utvelgelsen av prosjektene i den nye journalen? Vil det være kunstkuratoriske føringer, eller vil dere basere dere på fotodokumentariske kriterier?
- Det jeg kan si, er at vi ønsker ulike tilnærminger, og vi har satt ned en redaksjon som skal gjøre utvalget. Når det er sagt, så vet vi jo ikke hvor mange søknader vi får, eller hvem fotografene blir. Det vet vi først når søknadsfristen nærmer seg. Midtveis i februar i år tenker jeg at vi vet mye mer om dette, da har henvendelsene begynt å komme.
- På lista med navn over internasjonale bidragsytere som NJP vil knytte til seg står det kun amerikanere. Vi trenger jo ikke se lengre enn til Finland, Sverige og Danmark for å finne etablerte navn i toppskiktet innen dokumentarfotografiet som helt sikkert kunne ha bidratt i et slikt norsk initiativ. Hvorfor har dere gått over dammen etter eksterne kapasiteter?
- Selv om amerikanere er med i første omgang, utelukker jo ikke det bruk av andre i fremtiden.
- Men det er jo en nokså sterk signaleffekt at dere kun har amerikanske navn på lista over eksterne fotografer som skal bidra i forhold til en norsk journal for fotografi, ikke minst med tanke på at disse navnene også representerer et ganske smalt utvalg innen dokumentarfotografiet, i seg selv?
- Det er vel ikke noe diskvalifiserende å være amerikaner. Og så er jo dette noen av de vi begynner med. Parallelt vil det jobbes med å også få inn andre redaktører og andre fotografer fra Skandinavia og Europa for øvrig.
- Hva er det helt konkret de eksterne fotografene skal bidra med?
- Vi vil tilby en masterclass med de 10 utvalgte fotografene. I tillegg har vi i Fritt Ords tradisjon også et ønske om å arrangere åpne seminarer, slik vi arrangerer andre månedlige seminarer som er åpne for publikum.
- Arrangementet Dokfestivalen i regi av Pressefotografenes Klubb har jo allerede etablert en tradisjon med åpne workshops og seminarer med verdens ledende kapasiteter innen dokumentarfotografiet. Ser dere det som naturlig å satse på et samarbeid med Dokfestivalen i forhold til åpne seminarer?
- Det har vi ikke tatt stilling til. Fritt Ord har samarbeidet med redaksjonen, men vi har ikke diskutert noe samarbeid med andre, rent konkret.
- Andre internasjonale fagtidsskrifter praktiserer jo en rullerende redaksjon med ulike såkalte reviewers for hver utgivelse. Dette sikrer bade mangfold, aktualitet, kvalitet og ikke minst en viss grad av nøytralitet i forhold til hvem som som vurderer og velger ut hvem. For å få legitimitet, bør kravene til det redaksjonelle panelet være tydelige på profesjonalitet, og selvsagt demokratiske. Hvordan vil dere sikre at kravene til profesjonalitet i redaksjonen til enhver tide er ivaretatt?
- Foreløpig vet vi jo ikke hvor mange år dette prosjektet vil løpe. Foreløpig har vi sagt at vi skal utgi en bok med 10 fotografer annet hvert år, første gang i 2012. Så må vi se om det blir vellykket, noe jeg håper og tror det blir. Vi kan ikke nå si at det skal gå i 10 år, det kommer jo an på hvilke erfaringer vi gjør oss.
- Hvor stort er det årlige budsjettet dere satser i forhold til dette prosjektet?
- Jeg kan ikke tallfeste det helt konkret, men i første omgang har vi øremerket 250 000 kroner til dette. Når vi snakker om det totale tilsagnsbudsjettet til Fritt Ord dekker det mange sjangre, hvor dokumentarfotografiet er én av disse sjangerne. I 2011 regner jeg med at vi vil gi mellom 80 - 90 millioner tilsammen i prosjektstøtte, fordelt på flere hundre prosjekter. Vi ser hva vi får inn av gode prosjektsøknader.
- Hva vil du si kjennetegner at dette blir et vellykket prosjekt?
- For det første er det interessant for oss at dette prosjektet er noe folk forholder seg til i Norge, at det er noe man har lyst til å være med på. Så ønsker vi selvsagt flere gode prosjekter, vi ønsker å bidra til å gi ny giv til eksisterende prosjekter, nye prosjektideer. Vi vil gjerne ha nye navn inn, og at prosjektet vil løfte frem både etablerte og nykommere. For det andre er det også en målsetning at vi skal nå ut internasjonalt, og at denne journalen holder en slik standard at det er noe man kan se til dersom man ønsker å orientere seg om hva som skjer i norsk dokumentarfotografi.
Lederen i Pressefotografenes Klubb, Terje Bringedal, som også er primus motor i komiteen bak den fotodokumentariske Dokfestivalen, ønsker det nye initiativet til Fritt Ord velkommen.
Jeg synes det er veldig bra at Fritt Ord støtter opp om norsk dokumentarfoto, det skal de ha all mulig ros for. De har tidligere gjennomført prosjektet Norsk Dokumentarfotografi og de støtter også Dokfestivalen vår, og nå kommer dette nye initiativet. Det er virkelig prisverdig.
Når det er sagt, mener Bringedal at Fritt Ord bør vurdere om bokformatet er det beste virkemiddelet for å løfte frem og formidle norske dokumentarfotografer i dag.
Å støtte en bok som viser 10 fotografer til kanskje 1000 bokkjøpere synes jeg er mye penger for lite. Tiltaket er kjempebra, men her gjør Fritt Ord det litt for smalt for seg selv, etter min vurdering. Å gi ut bok blir også veldig yesterdays news. Jeg mener at Fritt Ord her burde tenke moderne og oppdatert, og lagt seg på et multimedial utgivelsesformat for iPad i stedet for en klassisk kaffebordsbok. Da kunne man nådd ut til 50 000 i stedet for 1000, og dermed fått en helt annen distribusjon. Hvis formålet er å vise frem norske dokumentarfotografer til et bredt publikum både her hjemme og internasjonalt, burde man jo tenke hvilken type format som fremmer dette. Der kommer bokformatet til kort, slik jeg ser det.
- Bok i hylla og utstilling er også en gammeldags måte å tenke presentasjonen av et slikt prosjekt på. Fra du begynner arbeidet med et dokumentarprosjekt og til du er ferdig, skjer det mye. Et multmedialt format kan enkelt oppdateres og dermed vise denne utviklingen, mens en bok blir et veldig statisk utsnitt av gårsdagens arbeider, og dermed ikke så aktuelt.
Bringedal som selv er en erfaren redaktør og dokumentarfotograf, gjør seg også en refleksjon i forhold til redaksjonen i den nye norske journalen.
- Den bør jo representere bredde som står i forhold til ambisjonen om å representere norske dokumentarfotografer. Alle tre i den nåværende redaksjonen er bosatt på Nesodden, det er jo litt morsomt. Det er ikke nødvendigvis noe feil i dette, men kanskje er redaksjonen litt for snever slik den er sammensatt i dag. Kanskje man ville vært tjent med en jury med litt forskjellige inngangsvinkler til dokumentarfotografiet, og som geografisk sett beveger seg utenfor Nesodden, avslutter Bringedal.
Norwegian Journal of Photography
Fritt Ord Pressemelding
Bente Roalsvig fra Fritt Ord, her sammen med den norske fotografen Knut Egil Wang fra åpningen av utstillingen "Norsk Dokumentarfotografi" på Henie Onstad Kunstsenter i 2010
Maria Lundberg
Terje Bringedal, leder i Pressefotografenes Klubb og primus motor bak Dokumentfestivalen.
Maria Lundberg