God reklame for kameraet !

Scott Kelby TV
The five stages of X100:

1. Denial
2. It´s me
3. Isolation
4. Projetion
5. Acceptance

Omtalen av X100 starter fra 53 minutter inn i denne episoden:

http://kelbytv.com/thegrid/2011/08/04/the-grid-episode-18/

her er løsningen på noen av problemene.

http://foto.no/cgi-bin/diskusjon/lesTraadHier.cgi?id=5480...&kat=1


Kenneth

Hei, Geir!

«A. Komponer utsnitt i søker, trykk først halveis ned og finn fokus = kjapp uløserrespons.
B. Se et motiv og sett kameraet til øyet og trykk av = treg utløserrespons.»

Eller: C. Se et motiv, før kameraet til øyet mens du trykker halvveis ned, og trykk av når du har satt kameraet til øyet og komponert = kjapp utløserrespons (tiden du bruker på å heve kameraet kan uansett ikke elimineres). Dette krever manuell prefokusering, og lar seg gjøre ved å bruke avstandsskalaen i både (!) OVF og EVF (samt skjermen). Ved for eksempel å stille fokus på ca. 3,3m, som er hyperfokaldistansen ved f/8 (som ofte holder bokstavelig talt lenge all den tid jeg ikke er spesielt engstelig for å ta bilder på opptil ISO 6400 på dette kameraet), egner det seg utmerket til min og svært mange i målgruppens hovedinteresse; gatefotografering. Jeg skjønner riktignok ikke grunnen til at man selv ved manuell fokusering ikke bare kan trykke rett av uten utløserforsinkelse, men det er min erfaring at det er slik, dessverre. For øvrig synes jeg dette er med på å gjøre x100 til et lettbrukt kamera ? selvsagt ut fra mine behov. Derfor har vi nok også prøvd kameraet med ulike forventninger, som flere har vært inne på i andre sammenhenger. Det er en subektiv sak, javel, men jeg mener det er relevant å nevne likevel, fordi x100 for meg fremstår som et spesialisert kamera, som rett og slett ikke har sin styrke i de fotografiske situasjonene som de fleste av dine bilder synes å være tatt i. Ta for eksempel det du skriver om den optiske søkeren i forhold til at et kamera for deg er et presisjonsverktøy (det er littegrann uklart hva du mener med presisjonsverktøy, men for å si det slik): For meg er det ved gatefotografering tilstrekkelig at jeg kan se noenlunde hva som kommer med, og komponere, at det kommer litt mer med på bildet enn det som er inne i firkanten, kan jeg leve med, og at den dekker langt mer enn selve bildet, er en ubetinget fordel under komponeringen. At en husvegg blir litt bøyd i kanten av søkerbildet (ikke på det endelige bildet!), har jeg sant å si ikke lagt merke til før du skrev det. Totalt sett er dette for meg et kamera som har gjort fotograferingen lettere, og derigjennom vist seg som et godt (ikke perfekt) verktøy som gir rom for «det nye fotografiske blikket» som du etterlyser. «Som kompaktkamera er X100 både unikt og strålende», skriver du, og det er godt nok for meg ? synd du ikke har hatt samme opplevelse. Hvis jeg ba deg ta deg bedre tid, var det kanskje i håp om at du skulle oppdage det samme som meg. Og om du opplevde det jeg skrev som at jeg «tok mannen», beklager jeg det. Såpass godt kjenner vi hverandre? ;-)

Hilsen Georg

Erland, jæi shliter no hellt jævli me trikkfæil je å.

(...huffameg, kom i skade for å lese gjennom min egen kommentar og trykkleifene kommer jo på rekke og rad. Sånn går det når man er vant til å prøve å skirve like raskt som tanken og er bortskjemt med korrekturlesere som tar seg av blemmene, her skulle det vært en redigeringsfunksjon!..:)

Forventninger Geir. Har kameret overgått dine forventninger? Nei, fordi fu forventet en rangefinderkiller.

Har det overgått mine forventinger? Ja ,fordi jeg ventet på ett eller annet som gikk i belteveske med grei brikkestørrelse. Jeg har fulgt med og ventet, og ventet.

Først kom Sigma Dp1, jeg turte ikke fordi ryktet sa den var veeeeldig treig.

Så kom Olympus Ep-1 med 17mm 2.8. Jeg slo til. Det var egentlig ganske bra, men jeg så noen utfordringer,

Til slutt kom X100, og adenne hadde fikset alt jeg syntes var litt halvveis med Olympusen og mere til. Da smiler jeg fra øre til øre.

En kommentar til at det hadde vært kjekt med utskiftbar optikk. 1 Det fordyrer. 2. man får verre støvproblemer, og utfordringer med slark og mekanikk.3. Fuji hadde bajonett på sine 6x9-kameraer, oppdaget at de solgte nesten bare 2 objektiver, og fikk ned vekta med 25% bår de gikk over til fastmontert objektiv.

4. Fujifilm skal visstnok ha flere modeller på gang, det kan være noe utskiftbart.

Har aldri tatt i dette kameraet, ikke engang sett det, men ville nevne at jeg hadde stort utbytte av denne artikkelen, og den oppsummerer ganske greit det inntrykket jeg får av å lese ulike omtaler andre steder.

Syns det legges inn de nødvendige forbeholdene underveis i forhold til at dette er rent subjektive vurderinger utfra egen smak og preferanser. Men jeg ser også kritikk jeg tar med en klype salt, og anser det som å være ting jeg kanskje ikke ville se på som et nevneverdig problem selv, etter å ha blitt vant til kameraet - slik som plassering av knapper etc. Det er alltid uvant på alle nye kameraer inntil det ligger i fingertuppene. Menyer og forhåndsinnstillinger også, selv de her åpenabert har elemnetære svakheter her.

Mitt utbytte av dette har nok også med å gjøre at jeg syns jeg "kjenner" Geir litt fra før gjennom forumet og vet hva han står for, derfor er det også enkelt å trekke fra litt her og legge til litt der.

Inntrykket mitt fra øvrige omtaler er at kameraet på sett og vis er litt prematurt, uferdig. Selv om det tiltaler meg, velger jeg å vente og se på oppfølgeren, eller en modifisert versjon med et bedre brukervelighet osv.
Det hadde jeg gjort også uten denne artikkelen.

Takk for interresant omtale, i et godt språk, og ikke minst for gode bilder, de gjør det uansett til en inspirerende opplevelse å lese
Geir Brekkes artikler.

X 100 har faktisk gitt meg ett kick til å fyre opp større kameraer også. Jeg tar rett og slett mer bilder, og selv om jeg kjekk og greit sier at jeg holder stødig på 1/8 sek så er det faktisk ikke helt sant. Sist jeg var ute så var det med Stativ, D700, 28 2.0, 50 1.4 og 85 2.8 PC. Men turen kom som en konsekvens av at jeg går med kamera alltid (x100), tar bilder av varirende kvalitet, ser på diss og finner måter å gjøre det bedre på.

x 100 er ettt nytt konsept, med uvant brukergrensesnitt. Fotoverdenen generelt og enkeltfotografene spesiel vil bruke tid på å finne godmåtene å jobbe på. Jeg håper virkerlig du får sjansen til å bruke det mye mer, slik at du får brukt det slik det er godt. For det er ikke superimponerende før man faktisk har funnet de gode arbeidsmåtene.

Kameraet får visstnok batterikritikk. De har valgt ett lite batteri, og ett strømkrevende oppsett. 200 bilders? Kjøp to ekstrabatterier sier min magefølelse.

Takk for ennå en oppfølging, Thomas.

Jeg vil forsøke å besvare dine seks punkter fra ditt første innlegg nok en gang:

1. I forhold til DSLR oppleves utløserforsinkelsen som "treig". I forhold til f.eks. Olympus E-P1 oppleves den som likedan.
A. Komponer utsnitt i søker, trykk først halveis ned og finn fokus = kjapp uløserrespons.
B. Se et motiv og sett kameraet til øyet og trykk av = treg utløserrespons.

2. MF er i realiteten en kvasiløsning som mange synes er grei og aksepterer. Det jeg påpeker er at X100 ikke har en reell manuell fokusmulighet slik et tradisjonelt rammesøkerkamera har. Det er i og for seg helt greit, jeg presiserer/avklarer bare det som jeg hadde misforstått før jeg hadde prøvd kameraet selv. Jeg kan se at jeg kanskje har laget et litt for stort poeng av dette, i og med at X100 er et kompaktkamera med optisk søker og ikke et rammesøkerkamera.

3. Det du skriver i ditt tredje punkt synes jeg ikke er helt presist i forhold til min artikkel. Hvis man ikke har automatisk bildevisning påskrudd tar det uvanlig lang tid før man får sjekket histogrammet. Ut over det er det ikke mange ting jeg savner, hverken i den optiske eller elektroniske søkeren, heller ikke på LCD-skjermen.

4. Man kan ta nye bilder mens kameraet skriver til kortet inntil bufferen er full, men da opplevde jeg at det ikke var mulig hverken å hente fram bilder eller justere ISO eller andre ting. At man kan justere blender og lukker er selvsagt riktig, men det er fordi dette har egne innstillingshjul.

5. Jeg hadde kameraet i både hurtigstartmodus og i vanlig modus og skiftet flere ganger. Forskjellen var (slik jeg opplevde den) ikke merkbar.

6. Jeg har ikke kameraet for hånden lengre, men så vidt jeg vet hadde jeg ikke på noe tidspunkt OVF-strømsparer innkoblet.

Jeg innser selvsagt at man kan lære seg å spille opp mot X100 sine beste sider, dermed vil mange av irritasjonsmomentene nevnt i artikkelen være mindre påtrengende og derfor enklere å leve med. Som kompaktkamera er X100 både unikt og strålende.

Jeg kan imidlertid ikke forstå at du har belegg for din påstand om at mine betraktninger er basert på "feil innstillinger", "ukjent brukergrensesnitt" eller andre "brukerfeil", til det er mine observasjoner i for stor grad sammenfallende med mange andre sine observasjoner.

---

Heisann, nok en gang, Erlend.

Jeg gir deg rett i alt du skriver, inkludert at jeg ikke helt klarte å få øynene opp for den metodisk mest hensiktsmessige måten å bruke kameraets hybride fokuseringssystem på. Jeg er også enig i at LiveView-alternativene uten optisk søker (f.eks. E-P1/E-P2) ikke er reelle alternativer til X100. Slik sett er X100 i en klasse helt for seg selv.

Jeg merker at jeg ikke har fått X100 "helt ut av kroppen" ennå, likevel. Kombinasjonen kompakt størrelse, optisk søker og god filkvalitet er nemlig ganske unikt og jeg unner virkelig X100 suksess, spesielt hvis det kan være inngangen til oppgraderinger/alternativmodeller som har splittbildesøker og bajonett/utskiftbar optikk.

---

En ting har i hvert fall X100 (og denne diskusjonen) inspirert meg til: Å sette 35/1,4 på 5D, la resten av pikk-pakket ligge hjemme og (igjen) oppleve gleden med å bruke kun et lyssterkt fastobjektiv :-)

mvh
Geir

Geir. Jeg er uenig med deg i at x100 ikke er presisjonsinstrument. Hva er presisjon? Jeg mener at god lupesøker er presisjon.

Hvordan kan det ha seg at jeg treffer med fokus og eksponering dersom det ikke er presisjon?

Sammenlign med DSLR. Hvordan lupefokuserer man best med DSLR. Stativ, Liveview?

Jeg mener at god lupefokus på øye er mer ergonomisk enn liveview på skjerm, og at ett fåtall hybridkameraer har denne muligheten.

For hurtig fokusering så synes jeg manuellfokus og AELAFL-knappen er god, og forstår ikke at den står tilbake for Leicas gule flekk. Man kan få bekreftelse med videolupe, eller med avstandsskala inne i søkeren.

Geir, jeg tror ikke du har jobbet så mye med manuellfokus kombinert med AELAFL- fokuskjøring, og etterkontroll på fouksskalaen i søkervinduet. Jeg tror det er slik kameraet helst bør brukes.

Jeg forstår godt at foksskruing kan være irriterende, men det er FORDI du ikke har fokusert med AF_kjøring først.

(litt motsatt av 5D2/85mm 1.2 der man skal fokusere manuellt først, og deretter kjøre AF)



Bånnlinja er, er søkeren god nok til komposisjon. Klarer man å treffe med fokus og eksponering?
Og klarer man dette fort nok?
Til slutt er kameraet bærbart nok.

Hos meg konkurrerer kameraet i stor grad med Nikon D700, og til planlagt fot, så kommer Nikon først. Nikon D700 er ett supersportkamera. Det er ikke X 100.

Men X100 er med meg overalt, og ble kjøpt inn primært for å bli med meg overalt, og i denne klassen er det bare hybrider med lite objektiv som når opp. For meg vinner x-100 over Olympus ep, i kraft av større brikke, og jeg trives også betjeningsmessig klart bedre, og har aldri fokusbom. Det hadde jeg en del av med EP_1.

Du har sikker konkurrenter fra Samsung, panasonic og Sony. Disse har jeg aldri klådd på, så jeg kan ikke si noe om de når opp eller ikke.

For meg er altså videosøkeren med lupe helt vesentlig, og jeg synes også det er fint at den kan vippes vekk til fordel for gjennomsiktssøker ved fotografering av bevegelige ting. Her vinner dn muligens over Olympus EP 2, som bare har videosøker.

Til slutt. Jeg er så fornøyd med dett Fujikameraet at jeg liksågodt har bestilt e´n Fuji til. Fuji med gul flekk ;). En GW 690II.

Og til slutt slutt. Jeg har blitt såpass inspirert at jeg faktisk har begynt å gå mer ut med tyngre utstyr og stativ nå også.

GB skrev:
Til Thomas:
"Takk for nok en oppfølging, denne gang bekrefter du faktisk mange av de tingene som jeg har beskrevet i artikkelen. Men dermed avkrefter du samtidig at mange av mine vurderinger beror på brukerfeil, ergo forstår du at de er basert på den faktiske funksjonaliteten til kameraet."

Det var ikke disse punktene jeg tok opp i mitt originalinnlegg og de har derfor ikke noe med resten av debatten å gjøre. Jeg bekrefter at det er enkelte problemer med brukergrensesnittet, men hovedproblemene (hovedproblemer etter min mening) som du peker på mener jeg fremdeles beror på feil instillinger eller ukjent brukergrensesnitt.

Takk for tilbakemelding, Geir. Spesiellt hyggelig var det å høre at jeg er charmant.........

X100 er et spesiellt kamera, og takk for det! Nei da, jeg vet at det ikke er en rammesøker; derfor skrev jeg digital rangefinder. OVF har faktisk det beste fra 2 verdener.
Jeg tror du skal gi Fuji en ny chans, selv om det som blir rettet opp i en ny firmware antagelig er "mindre" hickups.
Jeg har etter 8-9 uker funnet min arbeidsmetode: M med AFL+ finjustering(om det er nødvendig)eller A/T-prioritet. For gatefoto er M med hyperfocal i søkeren helt supert og raskt. P med forsøk til programshift holder jeg med unna, like så DR 2-/400 om man velger å gjøre RAW-opptak.

En ting du nevnte er oppstartider på 7 sek.++. Det forstår jeg ikke. På et nyformatert kort SDHC klasse 10 er oppstarttiden aldri mer enn 2,5 sek (kaldstart) Jeg bruker ikke noen powersave annet auto off 5. min. Jeg får +300 exponeringer på ett batteri, og med et extra i lommen er dagen mer enn reddet.

X100 har åpnet opp for en nygammel måte å fotografere igjen. Diskret, smidig, tyst med fremragende resultat i de fleste situasjoner.

X100 er en trend breaker. Som du sier egentlig, ikk er den verken eller.....den likner egentlig ikke grisen..........
Kanskje er det derfor alle som, etter et skråblikk, har gitt den en chans blir smått lyriske.
Kanskje kommer vi å takke FUJI for at de går nygamle veier? Jeg tror både FUJI og andre kommer til å "forfine" konseptet.

Kjøp en Geir! :-)

PS. Hils eders kone og charmante børn.....

Til Erlend:
Høvl i vei, din måte å skrive på er så pass avvæpnende at selv om du prøver å disser meg, er jeg likevel villig til å innrømme at du på mange måter har mer rett enn meg når det gjelder X100. Det handler først og fremst om at du er villig til å tilpasse deg X100 sitt lynne, noe jeg ikke er i samme grad.

Jeg kan gjerne tenke meg å ha X100 hengende rundt halsen, til det er det fremragende. Men for meg fremstår det ikke som noe "fotografisk presisjonsinstrument" - det er vel på det punktet jeg har hatt for store forventninger.

Til Thomas:
Takk for nok en oppfølging, denne gang bekrefter du faktisk mange av de tingene som jeg har beskrevet i artikkelen. Men dermed avkrefter du samtidig at mange av mine vurderinger beror på brukerfeil, ergo forstår du at de er basert på den faktiske funksjonaliteten til kameraet. Jeg kan godt tenke meg å ha mitt eget X100, det er nemlig unikt blant dagens kamerautvalg ved at det kombinerer optisk søker, lyssterk optikk og 15x23mm-brikkeformat i et uvanlig kompakt kamerahus med vekt under et halvt kilo.

Til Emil:
Takk for din sjarmerende tilbakemelding. Du er nok nærmere en avsløring av meg enn du er klar over ? det var viktig å ha noe å sammenligne mot da jeg hadde X1000, men jeg ser i ettertid at det mest fruktbare er å legge alle preferanser til side og forsøke å ta X100 for det det faktisk er: Et særegent kamera basert på egne premisser i en verden av nesten identiske kompaktkameraer på den ene siden og nesten identiske DSLR på den andre siden.

Jeg vil gjerne forstå, dessuten smigres jeg av at du liker bildene. Faktisk er jeg fornøyd selv også, i hvert fall med sort/hvitt-avdelingen.. MEN: Noe rammesøkerkamera er X100 definitivt ikke !

Til Thomas:
At det finnes måter som forbedrer oppstarttiden er fint å høre, rask oppstarttid kler nemlig X100 veldig godt.

Hvis man synes "semi-manuell" fungere, er det helt topp. Jeg er klar over at mange klarer å tilpasse seg denne fremgangsmåten, men personlig klarer jeg ikke å karakterisere det som "manuell fokus" i klasse med et tradisjonelt rammesøkerkamera. Jeg er derfor enig i at X100 først og fremst er i samme klasse som Leica X1. X1 har jeg imidlertid ikke prøvd, derfor har jeg heller ikke referert til det i artikkelen.

Til Hans:
Ja, huff og huff :-) Veldig takknemlig for at du opplever Skråblikkene som grundige og god lesing, og nyttig, det er svært inspirerende å høre.

Det som forundrer meg en smule er at det er så mange som synes jeg er for kritisk - selv mener jeg at jeg har beskrevet kameraets funksjonalitet opp mot noen helt entydige brukskriterier som er beskrevet flere steder i artikkelen. Jeg beskriver også (ganske inngående) hvorfor jeg har innvendinger. I tillegg gjør jeg oppmerksom på at hvis jeg hadde valgt andre, mildere vurderingskriterier ville mine innvendinger vært tonet ned. Jeg har også vurdert X100 oppå mot Fujis egen lovprising av kameraet, i ettertid ser jeg jo at det Fuji selv skriver er vage reklamevendinger som kan tolkes på ulike måter.

Alt i alt ser jeg at artikkelen kan oppfattes som vel kritisk. Noe håper jeg er avklart (og derfor bedre forstått og forhåpentligvis akseptert) i denne svært så innholdsrike diskusjonsrunden. Noe innser jeg må forbli uenigheter fordi både utgangspunkt, vurderingskriterier og forventninger er forskjellige.

mvh
Geir

Til Jon Rune:
Jeg jobber til daglig som arkitekt. En av de største utfordringene i mitt fag er å forene den konseptuelle helhetstanken med et sett gode enkeltløsninger som forenes i et overordnet design som i sum løser de oppgavene som er gitt på en best mulig måte. Dersom jeg presenterer dårlig løsninger eller skisserer ting som er direkte feil får jeg høre det.

Jeg er også pasjonert motorsyklist. Da vet jeg hvor utrolig viktig entydig betjeningslayout er. Plassering av gass, clutch, håndbrems, fotbrems og girspak er identisk på alle modeller. Det betyr at all betjening som handler om sikkerhet kan gjøres uten å koble inn bevisstheten. Dermed trer sykkelens øvrige egenskaper frem på en tydelig måte. Da er det ikke så farlig om tenningsnøkkelen står mellom speedometer og turteller eller om den er plassert nede, under setet. Så lenge innøvde reflekser for bremsing, clutching, giring og gassing kan hele oppmerksomheten rettes mot selve kjøreopplevelsen.

Jeg spiller også gitar. Å gå fra en gitar til en annen er helt problemfritt fordi strengene er like i antall og avstanden mellom båndene er identisk. Det jeg har lært på en gitar kan jeg umiddelbart overføre til en annen. Dermed kan jeg konsentrere meg om nyanser i akustiske og lydmessige forskjeller.

Med kameraer er det annerledes. Da er modeller fra ulike produsenter til dels helt forskjellige. Selv ulike modeller fra en produsent kan ha ulik betjeningslayout. Det betyr at innøvde reflekser fra en modell ikke kan overføres til en annen modell. Dermed må bevisstheten kobles inn slik at man kan lære seg en ny betjeningslayout å kjenne. Men ikke bare er plasseringen av knapper og hjul forskjellig, også funksjonaliteten kan være forskjellig. Størrelse er forskjellig, trykkmotstand er forskjellig etc. etc. Dessuten er menyoppbygging totalt ulikt, noe som gjør at man må fikle mye før man får oversikten.

Noen kameraer har en layout som ofte oppleves som umiddelbart riktig, andre kan ha en layout og funksjonalitet som oppleves som knotete eller som direkte ulogisk. Selv gode løsninger kan som regel gjøres bedre. I D3s-artiklene beskrev jeg hvordan jeg syntes en god detalj kunne vært gjort ennå bedre. I denne artikkelen begrunner jeg hvorfor jeg synes Fuji ikke har lykkes med å konstruere et rammesøkerkamera. I begge artiklene beskriver og eksemplifiserer jeg hva jeg synes er bra og hva jeg synes ikke er fullt så bra.

At det ville være noen som var uenig i det jeg skriver om X100 hadde jeg forutsett. At "deres" kamera ikke bare får skryt er greit for noen, vanskelig å akseptere for andre. Mange av tilbakemeldingene er svært relevante, også fra noen av dem som mener jeg har tatt for hardt i. Det overraskende er at graden av emosjoner hos enkelte har hatt tydelig innvirkning på ordvalg og formuleringsiver.

Jeg takker derfor for din utstrakte hånd og dine refleksjoner, de er svært relevante både for meg, for dem som leser artiklene, for dem som leser kommentarene og (ikke minst) for dem som skriver kommentarer.

mvh
Geir

Til Georg:
Veldig kjekt å høre at du har funnet smittende inspirasjon i tidligere Skråblikk. Det er selvsagt hyggelig å høre. Jeg er derfor svært lei meg for at du denne gangen er skuffet. Og at du synes bildene er kjedeligere enn i noe annet Skråblikk er jo en direkte nedslående tilbakemelding å få. Men er det nødvendig å ta det jeg skriver personlig?

Fuji lover i sin reklame at X100 kombinerer det beste fra den optiske rammesøkeren med en høyoppløselig videosøker. Det høres lovende ut, det var det som "trigget" min interesse for kameraet og det er det jeg har hatt som utgangspunkt når jeg har vurdert den optiske søkeren. I Fotografi kan man lese at den optiske søkeren i X100 er mindre enn M9 og at den kan benyttes med autofokus. Der står det også beskrevet at man først må bytte til elektronisk søker og forstørre søkerbildet for å få presis fokushjelp for så igjen velge tilbake til optisk søker. Skal man bruke manuell fokus med X100 må man altså skifte til videosøkeren som del av prosessen. Hvis det er dette man mener med "manuell fokus" i samspill optisk søker så kan jeg ikke være mer uenig. Nå det gjelder den optiske søkeren holder dermed ikke Fuji det de lover i forhold til normal rammesøkerfunksjonalitet, den optiske søkeren er en kompaktkamerasøker uten rammesøkerprinsippets funksjonalitet når det gjelder manuell fokus.

Hvis man ikke er fortrolig med rammesøkerprinsippet kan innvendingen synes irrelevant. Likevel synes jeg det er viktig forhold å gjøre oppmerksom på, det kan jo være at det er fere enn meg som har hatt de samme forhåpningene til den optiske søkeren. Det er kanskje ikke mange som har bemerket dette, men jeg er ikke aleine om å påpeke dette. Tidlige nevnte Sean Reid drøfter dette mye mer inngående enn meg, han er ennå mer kritisk på dette punktet.

Jeg har vurdert X100 ut fra premissene jeg tydelig trakk opp allerede tidlig i innledningen. Jeg tydeliggjør dette etter hvert med følgende avsnitt: "Et kamera er (for meg) et fotografisk presisjonsverktøy. Dessverre koker det ned til at det eneste virkelige fortrinnet til dette (på alle måter lovende) kameraet er den kompakte størrelsen. På nesten alle bruksmessige områder, og i de aller fleste fotosituasjoner, fremstår tradisjonelle speilreflekskameraer som enklere, raskere og mer anvendelige. Det hjelper ikke å ha tilgang til all verdens fikse løsninger når den grunnleggende funksjonaliteten butter sånn i mot, og det er bare X100 sin visuelle skjønnhet som redder det fra å bli pelmet i femte veggen. "

Som du ser så har jeg eksplisitt presisert at kameraet er vakkert, lite har lav vekt opp til flere steder. Problemet mitt med X100 var at kameraets "modus operandi" sto for ofte i veien for det fotografiske og at du synes jeg surmuler ved et par anledninger er derfor ikke langt fra sannheten.

At det er tøft å få sitt nyinnkjøpte kamera beskrevet uten de helt store ovasjonen kan jeg forstå. Men jeg har bare brakt til torgs mine opplevelser. At det ville skape visse motreaksjoner var jeg forberedt på, derfor skrev jeg også dette: " En del kommer helt sikkert til å være (til dels kraftig) uenig med noen av mine innvendinger. Hadde jeg vurdert dette kameraet som kompaktkamera hadde noe av min kritikk og en del av innvendingene vært tonet kraftig ned. ".

Jeg har hatt kameraet tilstrekkelig lenge og jeg har brukt det i tilstrekkelig mange situasjoner til at det har vært mulig å gjøre meg opp ganske presise oppfatninger. Du er uenig i hovedkonklusjonen min, det er greit, men at du forsøker å ta budbringeren synes jeg faktisk er litt overraskende til deg å være. At du velger å kalle kapittelet "I bruk" for "drøvtygging" gir meg fornemmelsen av at du har lest enkelte passasjer litt for raskt, det kapittelet inneholder nemlig noen helt spesifikke vurderinger som delvis bare så vidt er nevnt i de innledende kapitlene , delvis bare er beskrevet i dette kapittelet.

Jeg forstår heller ikke hvorfor jeg skulle ha droppet artikkelen. Fordi jeg er mer kritisk enn andre? Fordi jeg gir uttrykk for at jeg savner ting som er viktige for meg i et kamera, men som er irrelevante for deg? En ting er sikkert: Hadde jeg forstått det slik at X100 var ment å være et reinspikka kompaktkamera hadde ikke dette Skråblikket vært skrevet. Så kanskje du har rett i at jeg helt har bommet på hvilket kamera dette egentlig er.

Likevel synes jeg du skal lese hva Gordon beskriver i denne linken, det er nemlig ganske sammenfallende med det jeg selv opplevde med X100:
http://www.luminous-landscape.com/reviews/cameras/fuji_x1...w_up.shtml

Generelt:
Tusen takk til alle som har kommet med sine vurderinger, både av kameraet og av Skråblikket. For det første gir slike tilbakemeldinger meg innblikk i hvordan andre opplever og bruker kameraet, for det andre gir det meg innblikk i hvordan Skråblikkene leses, tolkes og oppfattes. At responsen er blandet enkelte ganger får bare stå sin prøve.

Jeg mener selv at jeg ikke har vært mer kritisk overfor X100 enn jeg har vært overfor andre kameraer jeg har skrevet om. Det er ikke noe poeng i seg selv for meg å være kritisk, men samtidig synes jeg det er relevant å beskrive hvordan jeg opplever kameraet i bruk. Faktisk så er dette Skråblikket et av de mest inngående, tekstlig sett. X100 er et helt spesielt kamera, og jeg hadde selv regnet med at jeg ville bli bitt av en intens kjøpelyst.

Så langt jeg kan bedømme er min beskrivelse av kameraet gjennom denne diskusjonen blitt bekreftet på de aller fleste punkter. For meg synes det som om den "store uenigheten" er om man kan forvente rask oppstarttid, god batterikapasitet, store knapper, kjapp fokusering, logiske menyer og oversiktlig layout eller ikke i et slikt kamera. Så langt jeg kan bedømme opplever mange kameraet på en annen måte enn meg, likeledes synes det å være mange som er mer aksepterende overfor kameraets "oppførsel" enn meg.

Det er også tydelig at det er veldig store variasjoner når det gjelder hvilke forventninger man har til kameraets såkalte "manuell fokus". Noen er overbegeistret over kameraets løsningen i X100, selv om det betyr at man må svitsje fra optisk søker og zoome seg inn i videosøkeren for å sjekke fokus for så å igjen svitsje tilbake til optisk søker for å ta bildet. En ting som ikke er kommet tydelig frem er at fokushjulet på objektivet påvirkes av hvor fort man snurre. Vrir man en gitt sektor i sakte tempo endres avstanden i korte steg. Vrir man samme sektor i raskt tempo så endres avstanden i lange steg. Det betyr i praksis at man først må svitsje til videosøker, trykke autofokusknappen slik at kameraet selv fokuserer, trykke på JOG-knappen slik at man zoomer inn, så må man vri på fokuseringsringen for å fininnstille fokus og til slutt går tilbake til optisk søker for siste sjekk av komposisjon. Personlig synes jeg dette er en kvasiløsning. At det er mulig å få gode resultater på denne måten er jeg klar over, likevel synes jeg det er relevant å forklare at X100 ikke har rammesøkerkameraets usedvanlig enkle og direkte fokuskontroll, dessuten er dette ganske godt kamuflert i Fujis presentasjon av kameraet.

Jeg har ved mange ulike anledninger forundret meg over - på generell basis - hvorfor digitale speilreflekskameraer er så store og klumpete. Selv Canon 400D, Nikon D90 og Pentax K7 er i overkant store i forhold til mine preferanser. Jeg har også mange ganger forundret meg over hvorfor moderne speilreflekskameraer har så mye mindre søker og dårligere manuellfokuseringsegenskaper enn speilreflekskameraer fra filmepoken. Dessuten har jeg forundret meg over hvorfor Leica har vært aleine om å fremstille et reindyrket rammesøkerkamera.

Da Fuji X100 ble lansert tenkte jeg "Endelig". Jeg så for meg et kompakt kamera med en stor optisk søker som i samspill med et lyssterkt objektiv, 15x23mm-bildebrikke og en tradisjonell rammesøker som svarte på mine ønsker. Umiddelbar oppstarttid, kjapp autofokus, "normal" batterikapasitet og fravær av influensasymptomer anser jeg som en selvfølge i et moderne kamera som rettes mot entusiaster og profesjonelle (Fujis eksplisitte målgruppe). Det er ganske åpenbart at det er mange som er begeistret for X100. Selv må jeg bare bekjenne at jeg på en del punkter har hatt alt for store forventninger.

Det går nå rykter om at det er en ny Firmware på vei. Det er jo et tydelig tegn på at jeg ikke er aleine om å ønske meg visse forbedringer. Jeg vil selvsagt følge med på om ny Firmware er i stand til å rette opp en del av innvendingene. I så fall vil jeg vurdere å kjøpe mitt eget X100 slik at jeg kan skrive et appendiks i løpet av sommeren.

mvh
Geir

Huff, det var mange kristiske røster her. Som ivrig leser av fotoblader fant jeg dette (og tidligere) skråblikk som god lesing. Mye mer grundig en det aller meste jeg leser i de bladene jeg plukker fra Narvesen. Inkludert de blader med ordet "Pro" i navnet. (Norske Fotografi er unntaket som bekrefter regelen, men så får jeg dèt i postkassen...) :-)

Som eier av en X100 hadde jeg håpet på en lovprising... Særlig siden jeg er fornøyd selv.Og selv jeg ble litt forvirret av sammenligningen med speilrefleks og rammesøker (som ble avklart over) så fremkommer det klinkende klart at dette er et SUBJEKTIVT SKRÅBLIKK. Og med det utgangspunktet var testen god og informativ lesning. Og nyttig.

Bare fortsett å skrive skråblikk. JEG vil i hvert fall lese dem med glede. (Særlig hvis neste omhandler Voigtlander Bessa III.)

Har hatt X100 i ca. 10 dager, og er fornøyd.
Noen bemerkninger:
-Oppstarttid er nærmest null dersom man bruker SD-kort i UHS-I klasse, og "quick start"-valget er på.
-Manuell fokus fungerer bra dersom man tenker på denne funksjonen som "semi-manuell" og bruker AFL/AEL-knappen samtidig. Zoom-knappen kontrollerer skarphet fint. Meteravstand ses ellers både i optisk og LCD-søker. Savner ikke gul flekk fra mitt gammelt analogt Minolta. Ved gatefotografering kan man på forhånd enkelt lukke blender og stille avstand på ca. 3 meter. X100 er ellers så å si lydløs på en gate.
-Liker "økosystemet" med hjulene for blender, tid og eksposisjon. Et eget hjul for ISO ville vært fint, men det er jo ikke plass for det oppe. En programbar Fn-knapp med ISO som valget er et greit alternativ. Under fotografering bruker jeg selve menyknappen minimalt. Det ligger ikke så mye annet relevant der dersom man tar også RAW bilder. Unntaket er kanskje gråfilter, men det trengs ikke å slås av og på hele tiden. X100 er egentlig et ganske enkelt kamera, synes jeg.
-Bildekvalitet oppleves som meget bra, og dette er for min del 90% av alt hva et kamera dreier seg om.
-På nettet finnes det en del sammenlikninger X100 vs. Leica X1. Dette er nok nærmere konkurrent til X100 enn mange ganger dyrere M9.

Hei Geir! Takk for ditt syn på X100.

Jeg har hatt min X100 i 8 uker, men hele tiden uten "skråblikk"; og hele tiden uten å sammenlikne den med min 7D, G10/12 eller Canonet QL17......eller noen annen P&S.

Hvorfor, tror du, at alle mine andre kameraer ligger å samler støv nå?
Hvorfor har du ikke puttet på en EF-20 bliz og oppdaget X100 fenomonale evne til å posjonere opplettbliz med høy synk......bl.a.?

Hvorfor i alle dager forsøker du på liv og død å finne noe å sammelikne med?

X100 er unik....med alle sine "særegenheter" ;-).....det tror jeg ikke du helt vil forstå.....med ditt "skråblikk".......men banne mej viser du bildeeksempler som man merkelig nok må lete lenge etter å finne maken til............

Jeg trodde du hadde, som meg, ventet i årevis på en digital Rangefinder. Nå er den her; og du vender tommelen ned......

Og så glemte jeg å si at vi faktisk snakker om et belteveske/rundt halsen-kamera på 467 gram med reim, kort og batteri. Dette er faktisk bæremessig i Canon G12-klassen og må vel først og fremst sammenlignes med det. Ikke med Leica M9. M9 er dobbelt så stort format. Å sammenligne en X 100 med M9 er like rettferdig som å sammenligne Canon 5D med Hasselblad/Phase one.

Nå er jo X 100 ett mye større format enn G12, men vekta er ganske lik, og bærbarheten likeså.

Alternativene for meg er faktisk Olympus EP-2, og andre mft eller aps-c OVF-kameraer med kompakt objektiv. De ligger i samme vektklasse, og poenget for meg med kamera i denne klassen er faktisk at det skal være med meg over alt. Nesten alltid.

Jeg mener Geir Brekke har mange gode poenger og setter fingeren på endel åpenbare svakheter med X100, både når det gjelder utforming av menyer og ett litt for lite og dårlig menyvalgshjul. Men jeg er kritisk til noen av vurderingene hans som jeg mener ikke er så relevante, eller kan avhjelpes ved andre bruksrutiner eller innstillinger. Det var derfor jeg skrev mitt første innlegg. Jeg har forøvrig stor respekt for Geir Brekke sine meninger om fotografi og kamerateknologi.

Det er helt åpenbart at Fuji har gjort X100 til ett kamera som er mye vanskeligere å like enn det som hadde vært nødvendig. I 2011 forventer vi ikke 2 sekunder oppstartstid, men instant på for eksempel. Også andre funksjoner og ventetider er uventede og skuffende. Allikevel bruker jeg kameraet ofte og lar meg skjelden skuffe hverken av bruksopplevelsen eller resultatene.

Det kan nok ikke nevnes for ofte at man alltid må ha med ekstra batteri til kameraet, jeg glemte mitt idag (2/3 fullt stod det), men etter 8-10 eksponeringer var det slutt. Ganske skuffende selvfølgelig :-) Men manuellfokusen, slik jeg bruker den, fungerer egentlig ganske godt.

Jeg glemte å nevne en fin ekstra til. Innebygd gråfilter!!!

Geir , jeg får vel overhøvle deg med kritikk igjen. Og nå er jeg like ille selv. jeg oppfører meg som en kritiker. Kritikere har lett for å fokusere på feil, og jeg mener at du rett og slett har gått i kritikerfella og bomma på fokus. Du har fokusert på det du antar er feil i stedet for å jobbe deg fram til godmåten.

Et moderne kamera er stappa med menyer og muligheter. Hvorfor det? Jo for at forskjellige mennesker skal kunne få til ett opsett som passer dem.

En tester må jo teste alle funksjonene, men en bruker trenger ikke alt. Han trenger de hjelpemidlene han trenger. Og det skal virke på en god måte.

Fujifilm sine designere er inspirert av skjønnheter som Leica M3 og Canon GIII ql 17. Det er lov, og det funker for meg. Dette er faktisk et av verdens vakreste digitalkameraer, helt på nivå med det blå badekamereaet (6000?) til Olympus og Leica M9. At det faktisk kan brukes som vakkert tilbehør til festklær er ett pluss.

Wannaberangefinder? Jeg synes egentlig ikke det. For meg fungerer det som ett OVF-kamera med ekstraer i form av gjennomsiktssøker og liveviewskjerm. Jeg har gul flekk i Mamiya 7, og synes faktisk at fokusrutinene på x100 er bedre. Med OVF og utsnitt. At avstandsskalaen med dybdeskarphetsangivelse er inne i søkeren er nok for meg, og mye bedre enn utenpå objektivet. Spesielt er dette bra for nattfoto.

Hva skal et digitalkamera og objektiv klare for å være godt for meg?

X100 scorer fullt på alle mine punkter, og har fordeler man ikke finner på andre kameraer. Det kan sammenlignes med en Leica X1, som er ekstrautstyrt med alt det X1 mangler.

Her er mine kamerakrav.
1. Det skal være greit å fokusere med, og jeg skal klare å treffe fokus.

2. Det skal være mulig å stille inn lukker og blender, og det er fint om det også har en automulighet.

3. Det skal være greit å finne riktig eksponering.

4. Brikka skal være bra, og helst ganske stor sammenlignet med kameraets størrelse.

5. Bildet må kunne taes når du trykker på utløseren. Siden jeg bare bruker manuellfokusinstillingen så er dette kjapt for meg.

6. Objektivet skal være godt.

Hva er så ekstraene her? sammenlignet med konkurrentene.

Fokuseringen er vinneren. Kamera på manuellfokus, kjøre fokus med AFLAEL-knapp, forstørre og finfokusere.

Nærgrensa på 10cm er helt herlig. Så vidt jeg vet er dette den eneste vidvinkelen i verden som kan fokusere ganske nært og samtidig tegne ut 16x24mm. Det alene burde være nok grunn til å skaffe seg kameraet. Lysstyrken på 2.0 er bra.

Vinner nr 2 er en helt utrolig sentralukker, som er vibrasjonsfri og går til 1/4000 sekund!!!!

At du disser søkeren i sammenligning med M9, er jeg helt uenig i. Den gule flekken er erstattet med ovf og ovf-forstørrelse. Da trenger ikke jeg gul flekk.

Det er forresten viktig å forstå at fokusseringsringen ikke skal dreies langt for hånd. Lang fokusgang skal kjøres med AFLAEL-knappen, og fokusringen er til finfokusering.

Poenget mitt er at dette kameraet ikke har en eneste feil som går ut over bildene eller min fotografering, og det er lett for meg å komme i mål.

Er det slik at du er god på el-gitar? Hvis du plutseligskulle teste en Stradivariusfiolin så hadde du først blitt frustrert over brukergrensesnitt og ulyder, men etterhvert så hadde du fått Tellefsen-feeling. Men det tar tid.

Du har rett og slett prøvd ett annerledes verktøy, og forventet at det skulle føles litt som en M9. Du har ønsket deg en klassisk rammesøker, men fått ett annerledes OVF-kamera.

Det som er teit med rammesøkerkonseptet er at det er ubrukelig til nærbilder pga parallakse, og nærgrensa er ikke særlig ok. Her har vi ett kamera med gjennomsiktssøker som plutselig blir OVF når man trenger det og flipper på en bryter.

Sammenlignet med Leica M9 så er ikke objektivet like imponerende på alle avstander. Men hvis Fuji hadde laget et objektiv med internfokusering, så hadde faktisk kameraet blitt både større og dyrere.

M9 vinner på større brikke, og større finere objektiver men jeg ville ikke byttet ut søkeren om jeg hadde fått den kastet etter meg. En annen sak er at jeg ikke får den kastet etter meg, men må faktisk droppe ny bruktbil for å kunne få fingra i M9. Det blir aldri M9. Det ble X100, og det er jo litt morsomt at den grisebanker M9 på mange av de områdene som passer akkurat meg.

M12 kommer kanskje med OVF, som kanskje er ekstrautstyr, som kanskje alene koster like mye som en x100.

Min kommentar er ikke relatert til hva eller hvordan Geir Brekke skriver sine skråblikk, men mangel på forståelse fra enkelte lesere.

Hele poenget er jo at artiklene er skrevet som en subjektiv bruker opplevelse, så hvordan kan en da hisse seg opp over hans meninger og konklusjon??

At man går til det steget og skriver ting som: "Videre virker det heller ikke som forfatteren har forstått prinsippet for optiske rammesøkere" er direkte latterlig og litt på kanten frekt. Geir, har definitivt vist at han "forstår" det han skriver om. At en ikke er enig i hans konklusjoner er en helt annen sak...

Selvsagt vil man i en slik artikkel finne ting som man er uenig i og til og med ting som kanskje er direkte feil, men så lenge forfatteren ytrer en mening og ikke kommer med en påstand er det jo fortsatt ikke "feil"...

Når en person som har drevet med testing over lenge tid, finner noe tungvindt, er det veldig ofte noe i det.
Om det er problematisk er en helt annen sak(igjen).

Jeg kjenner ikke Geir, har ikke lest flere enn de siste to skråblikkene hans, men har som beta tester for flere selskaper innenfor denne bransjen(flere enn noen annen i dette land og Europa) ingen problemer med å se at Geir skriver på en måte som belyser områder innenfor disse produktene (både positive og negative) som er til hjelp for produsentene.
Da konkluderer jeg med at de bør være til hjelp for mannen i gata også...

Man trenger ikke ha et produkt i lange tiden for å gjøre seg opp en mening om det. Å la være å si noen ting som helst er i alle fall ikke løsningen fordi en ikke har hatt muligheten til å teste produktet over lengre tid(hva nå enn det måtte være)....

Mvh
Jon Rune

Hei, Geir!

Etter en lang rekke velskrevne, subjektive Skråblikk kjennetegnet av din smittende inspirasjon i møte med nye kameraer, gledet jeg meg stort da jeg oppdaget linken til denne artikkelen (spise god middag, jage forstyrrende elementer ut av huset, sette seg godt til rette i chesterfielden med kaffekoppen etc.). Du har opparbeidet deg betydelig fallhøyde gjennom denne serien, og jeg må si jeg ble skuffet. Jeg har selv hatt kameraet et par uker, og i likhet med deg og absolutt alle andre som har kommentert dette kameraet, er det klart at det er en del ting knyttet til firmware og i mindre grad til knottene som (kritikken av den optiske søkeren er du imidlertid ganske alene om, etter hva jeg kan se ? dine kommentarer til den elektroniske er jeg derimot på linje med) kunne vært løst bedre. Derfor håpet jeg at tåken ville lette da du kom til «i bruk»-vurderingen, at dine innledningsvise frustrasjoner ville oppveies av kameraets ubestridelige fordeler; som et vakkert ytre (følelsen er viktig? I tillegg er kameraet derfor svært diskret, hvilket for mange i målgruppen er et viktig punkt), lave vekt (kan alltid være med) og glimrende billedkvalitet (utmerkede egenskaper fra objektiv til signalbehandling). Alt dette burde legge til rette for en hyggelig og frisk kamera- og fotoopplevelse - som du selv skriver i programerklæringen for Skråblikkene: «Tilgjengelig teknologi er kun en liten bestanddel i den bildeskapende prosessen og kameraet (i seg selv) er kun et redskap som gir oss noen fotografiske muligheter. For meg er det derfor spennende å se om et nytt kamera får frem nye sider i meg som fotograf. Hva kameraet gjør med mitt fotografiske blikk, hva det skaper av fotografiske ideer og hva jeg får til med kameraet (og tilhørende objektiver) er derfor blitt viktigere og viktigere vurderingskriterier.» Men hva skjer? Du holder standhaftig frem med den samme kritikken som du fremførte på de første to sidene, med den vesentlige forskjell at det som til å begynne med syntes som relevante innvendinger, på tredje side fremstår som surmuling, i beste fall drøvtygging, eller rent ut sagt som om et syklisk fenomen er nært forestående (men det siste kan da vitterlig ikke være tilfelle!?). Bildene du presenterer er kjedeligere enn i noe annet Skråblikk. Du vil kanskje si at de tekniske begrensningene umuliggjorde et «nytt fotografisk blikk» etc.? Jeg vil da replisere at du burde tatt deg bedre tid; du viser jo at du ikke har vært mutters alene med kameraet ? du kjenner åpenbart til andre brukeres positive erfaringer. Jeg ville i ditt sted spurt meg selv om jeg ikke trengte mer tid med kameraet, fordi det tydeligvis er et kamera som ikke knepper opp blusen den første kvelsen? Du fikk kanskje ikke låne det i lang nok tid? Om det var tilfelle, ville jeg nok vurdert å la hele artikkelen være...

Beste hilsner
Georg

Til Erlend:
Du har en befriend måte å se og beskrive det meste fra en positiv vinkel, Erlend. Jeg takker derfor for dine vurderinger og kjærlighetserklæringer, de er på alle måter svært relevante.

Jeg ser enkelte har store forventninger til ny Firmware (altså kameraets egen programvare). Det kan muligens avhjelpe noe, men ikke alt. Mulig det ikke går tydelig nok frem i måten jeg formulerer meg på, men for meg er det like mye X100 sin fysiske gestalt som trenger forbedring. Jeg toner imidlertid ganske tydelig hvorfor jeg skriver som jeg skriver. Dette skriver jeg i Innledningen "I dette Skråblikket har jeg derfor valgt å basere mine vurderinger på at det er et rammesøkerkamera jeg forholder meg til." og dette skriver jeg i Oppsummeringen "Hadde jeg vurdert dette kameraet som kompaktkamera hadde noe av min kritikk og en del av innvendingene vært tonet kraftig ned. "

På tross av dette avslutter jeg artikkelen på denne måten: "Jeg er imidlerid ganske sikker på at X100 likevel kan tilby massiv fotoglede til dem som klarer å bli mer fortrolig med kameraets løsninger enn det jeg klarte."

Til Vidar:
Først: Takk for at du så grundig har lest artikkelen og takk for at du tar deg tid til å skrive en så fyldig tilbakemelding. Å få så direkte "feedback" er selvsagt veldig viktig, det gir meg bedre innsikt i hvordan artikkelen er oppfattet. At du synes jeg er alt for negativ er helt greit, jeg har vært forberedt på slike reaksjoner.

Men du har oversett et viktig punkt. Allerede i ingressen (som ligger på foto.no sin forside) står det følgende: "Tilbake til fortiden er det nye SciFi. Geir Brekke undrer seg over hvorfor Retro er ensbetydende med mye overflate, men lite substans." Du må altså ikke vente til andre setning for å forstå at jeg er skeptisk til X100.

At du synes artikkelen er "trist.. ", at setninger "blør.. ", at "resten ligner mest på negative aber argumentasjon..", at "alt sammen sauset.. " og at Skråblikket har "utelukkende negativ ordlyd.." og er "useriøst.. " er selvsagt svært skuffende å høre, men du er i din fulle rett til å komme med dine ytringer.

Jeg synes likevel din kritikk er "litt" dårlig fundamentert når du ikke så mye som har sett et X100. Har du tenkt over at du kanskje ville lest det jeg skriver på en litt annet måte hvis du hadde tatt deg bryet med å teste ut/bruke dette kameraet selv? Derfor synes jeg det er lov å replisere med at innlegget ditt først og fremst fremstår som xxx (her kan du selv sette inn den karakteristikken du synes passer best).

Til Ulv:
X100 har mange fine sider og jeg fasineres av det potensialet som ligger i kamerakonseptet. Likevel synes jeg det må være legitimt å presentere både gode og ikke fullt så gode sider ved kameraet. Jeg var forberedt på at enkelte ville synes at jeg var vel kritisk denne gangen og at det dermed ville komme innlegg som var uenig med mine betraktninger. At artikkelen har utløset så pass mye emosjoner er fascinerende å registrere, men jeg undres likevel over valg av formuleringer i noen av tilbakemeldingene denne gang,.

Det er derfor ekstra hyggelig å få en oppmuntrende kommentar, tusen takk.

mvh
Geir

Til Thomas:
Takk for oppfølging, dine refleksjoner har vært nyttige for å få fininnstilt siktet mot hvordan vi bør betrakte dette særegne kameraet. Det er tydelig at med litt tålmodighet kan man tilpasse seg kameraet på flere måter enn det jeg har klart å finne ut av i løpet av en relativt kort periode. 

Til Arne:Takk for tilbakemelding. Fuji skiver selv dette: "The Hybrid Viewfinder combines the window-type ?bright frame? optical viewfinder found in high-end film cameras, such as 35mm or medium-format cameras, and the electronic viewfinder system incorporated in fixed single lens or mirrorless digital cameras."
Denne beskrivelsen oppfatter jeg både som en utilslørt referanse til fordums rammesøkerkameraer der Leica M-systemet er i spissen og representerer "high-end film cameras" og som en direkte antydning om at X100 holder tritt med 4/3-systemets "mirrorless digital cameras". Dermed antar jeg at X100 på den ene siden har rammesøkerkameraets kjappe og umiddelbare kontroll med manuell fokus og at X100 på den andre siden klarer å matche 4/3-systemets autofokus.

Jeg kjenner igjen særegenhetene fra Olympus E-P1 sitt autofokussystemet: Hvis utløseren er halveis nede og fokus allerede er funnet, da reagerer utløseren raskt. Men hvis man først må trykke utløseren halvveis ned, jager ofte autofokus litt frem og tilbake før den finner fotfeste. Dermed går det gjerne mer enn et lite øyeblikk før man får tatt bildet, og i mange tilfeller kan dette bety at "det gylne øyeblikket" er passert.
Når jeg velger manuell fokus finner jeg imidlertid ikke igjen det som jeg kjenner og er vant med fra de ulike rammesøkerkameraene jeg har brukt: Et splittbilde i søkeren som er direkte koblet til avstandsringen på objektivet og som gjør at jeg kan justere fokus manuelt og avgjøre hvor fokus er plassert - umiddelbart.

Dette har ikke noe med "fordommer/forutinntatthet" å gjøre, men handler først og fremst om å forsøke og beskrive hvordan jeg opplever X100 i bruk. Da er det greit å relaterte det til kameratyper som mange allerede er godt kjent med. Når det gjelder autofokus er Olympus E-P1 relevant å trekke fram, når det gjelder videosøker er Panasonic GF2 relevant å trekke fram, men når det gjelder den optiske søkeren synes jeg Leica M9 peker seg ut som den mest naturlige referansen i forhold til Fujis egne omtaler. Slik sett kan man si at X100 er som forventet når det gjelder autofokus, som forventet når det gjelder videosøker, men det faller gjennom mot M9 når det gjelder den optiske søkeren. På det området er det mer naturlig å sammenlignedet med kompaktkameraer. Det er altså ikke helt lett å fastslå hvilke kameraer som det er "naturlig" å sammenligne x100 med, det kommer nemlig veldig an på hvilke premisser man velger å ha som utgangspunkt.

Jeg har ikke fremstilt manglende lukkerstøy som "et onde", at den er lydløs er selvsagt en stor fordel enkelte ganger (f.eks. i en kirke eller under en tale). Men når bildet taes så blir ikke søkeren mørk slik den blir i et speilrefleks. Man kjenner heller ingen svake rystelser og hører heller ingen lyd fordi det er ingen speil som beveger seg. Det skal derfor ikke mye bakgrunnsstøy før man mister følelsen med selve utløsertidspunktet. Det er viktig for meg, kanske uviktig for andre. Da er det fint at det er mulig å legge på litt "falsk" lukkerlyd, i hvert fall synes jeg det. Kameraet kan imidlertid også tilpasses dem som kan klare seg uten lukkerlyd.

Sean Reid har en skrevet en grundige test, vesentlig mer omfattende enn den jeg har presentert. Han er også rundere i sine formuleringer. Likevel legger jeg merke til at han er påfallende kritisk på omtrent alle de samme punktene som meg. Og når det gjelder manglende ved manuell fokus er han faktisk ennå mer kritisk.

Premiss for mine skriveriene kan du lese litt nærmere om her:
http://foto.no/cgi-bin/articles/articleView.cgi?articleId=43864 

Til Dysa:
Takk for fin tilbakemelding, og selv om jeg har fått mange hyggelige tilbakemeldinger på den subjektive innfallsvinkelen er jeg klar over at det finnes enkelte som ikke helt er fortrolig med måten jeg vinkler Skråblikkene på.

Til Toralf:
Takk for nyttig avklaring når det gjelder autofokus i speilløse kameraer. Personlig må jeg innrømme at jeg nok startet ut med for høye forventninger til X100, spesielt fordi jeg hadde forventet at funksjonaliteten i den optiske søkeren lå mye tettere opp mot et tradisjonelt rammesøkerkamera. Den forventningen reflekteres nok ganske tydelig i noe av det jeg skriver i artikkelen.

mvh
Geir

Hvordan kan du bedømme Geir Brekkes artikkel hvis du ikke engang har brukt, holdt eller er eier av dette kameraet Vidar K? Da det gjelder dette spesifikke skråblikket, skriver han også at det er hans subjektive oppfatning av kameraet, og er ikke ment som en kameratest.
Tror det er mange av oss som "nyter" Brekkes utmerkede artikler her inne på foto.no, noe jeg håper han også vil fortsette med i fremtiden.

mvh Ulv

Jeg synes det er trist at et såpass seriøst nettsted har sluppet dette skråblikket som en artikkel.
Helt i fra andre setning er negativiteten til å ta og føle på

"Det er et vakkert utformet kamera som i seg selv er svært fotogent og tar seg derfor usedvanlig godt ut i annonsene som verserer ulike steder"
Setningen henger og blør og vi tenker; Det tar seg godt ut, MEN HVA?

Vi er ennå på innledningeng og kan lese videre allerede i neste setning:
"X100 er noe så uvanlig som et digitalt kompaktkamera som på mange måter pretenderer å fremstå som et rammesøkerkamera"
Så det pretenderer ja..
Høres bra ut....

Videre:

"kompensering og blender omtales av Fuji som ?analoge?. Med det forstår jeg ?mekanisk" , men slik er det ikke."
Det er ikke mekanisk...
Selv om forfatters interne synonym ordbok setter mekanisk sammen med med ordet analog.
Usedvanlig og svææært uventet at et digitalt kamera i 2011 ikke har mekaniske brytere..... Helt klart en "drag" dette.

Så fortsetter superlativene å hagle:
Lukkerhjulet går fra 1/4s til 1/4000s, MEN kun i hele trinn
Blenderringen går fra f/2,0 til f/16, MEN bare i hele trinn

Videre et sitat som jeg fritt har fremhevet ord i caps:

Kompensasjonshjulet på toppen har en god posisjon, MEN ER LITT FOR LITE. Dette er i og for seg en grei løsning som logisk grupperer ekvivalente funksjoner. MEN på X100 har dette arrangementet fått alt FOR SMÅ FYSISKE DIMENSJONER som igjen gjør at det er KRONGLETE å velge funksjon. Spesielt er HJULET FOR LITE, FOR LAVT, FOR SMALT, FOR FØLSOMT samt at det beveger seg FOR LETT.

Innledningen har og et avsnitt som går på filming.Her begynner forfatter med setningen:
"Filming med håndholdt digitalkamera er noe jeg for tiden har liggende i skuffen "uaktuelt" "

Resten ligner mest på negative "aber" argumentasjon som man finner at par år tilbake på tester av videofunksjoner lansert på speilrefleks kamera. Mange motforestillinger der og, det er sikkert velvalgt fototeknisk og riktig, men denne typen kritikk stilnet litt når kameraene ble brukt til opptak i både filmer og TV serier.
Lot de seg allikevel bruke??? OMG!

Videre kan jeg lese at: "Dette Skråblikket må ikke forveksles med en kameratest."
Og den er grei.
Men dette er en enkel setning i noe som i grove trekk ser ut til å være bygget som en test, og gir leseren en oppfattelse av at de leser en test. Alt sammen sauset med en subjektiv ordlyd som ikke hører hjemme i en artikkel av denne type på foto.no spør du meg

Jeg synes dette vart rare greier. Og jeg er ikke engang ferdig med Innledningen (Som etter mitt syn burde være bortimot objektiv informasjon uansett hva du velger å kalle en slik artikkel).


For ordens skyld legger jeg til at jeg ikke er en eier av en X100. Har heller ikke holdt i et eksemplar eller sett det"live".

Det som jeg reagerer på her er at dette såkalte "skråblikket", med utelukkende negativ ordlyd, blir publisert som en artikkel på foto.no.
Useriøsiteten i dette er så sterk at det heller hører hjemme på forfatterens private blogg. Ikke la ham bruke foto.no som et substitutt.


Vidar K.

Geir, X 100 er ett komplisert satt opp kamera. Jeg synes forøvrig det er det beste jeg har hatt med tanke på å treffe fokus. Den ca 5x forstørringa er nydelig.
Meterskalaen i søkeren er helt fantastisk, og kan brukes uten lommelykt om natta.

Jeg bruker nesten bare manuell fokus, men kjører hele tiden AF med AELAFL-knappen.

At du , som er den av våre teknisk mest oppegående fotografer ikke har funnet godfølelsen etter såpass mye utprøving bekrefter min følelse av at dette kameraet ikke passer mannen i gata, men bør kun velges a ekstrementusiaster. Det er rett og slett i overkant komplisert satt opp.

Men når man har fått godfølelsen så er det ett kjærlighetskamera, som ikke har sin like i det hele tatt i verden i dag. De tungvine og mangelfulle tingene som finnes oppveies med renter av fordelene med søker, vekt og bildekvalitet.
Bunnlinja er at det er lett å fokusere og eksponere korrekt, samtidig som den vibrasjonsfrie lukkeren tillater frihåndsjobbing på 1/8 sekund med skarpe resultater.

Har haft X100 siden begyndelsen af marts, bruger det hovedsageligt på gaden (hvor den er konge!) men har også haft den på Draugen workshop hvor den stod fint op mod Nikon og Canon DSLRerne - og jeg fik de billeder jeg gik efter.
Thomas Tveit Rosenlund har ret når han påpeger at en del af kritikken synes bruger relateret.
Et yderligere punkt her er Makro funktionen som review'en bruger en del plads på at beklage sig over. Prøv dette: uden at tage øjet fra søgeren, vip hjulet 2 gange mod venstre og udløser halvt ned = Makro aktiveret. Det tar 1.5 sek og er hurtigt lært.
Noget helt tredie er så at Fuji Tokio har annonceret ny firmware som et direkte svar på dpreview.com's liste over ønskede forbedringer. Firmwaren skulle komme i nærmeste fremtid (få uger) og det havde klædt reviewet at afvente denne, siden så megen af pladsen blir brugt på dette punkt.

mvh Niels

@Arne Adli: Det stemmer ikke at "det er alment kjent at (speilløse kameraer) har en annen og raskere teknologi for fokusering".

Vel har de en annen teknologi, men det er ikke vanskelig å finne eksempler på at flere av disse kameraene (med eller uten utskiftbar optikk) er på høyde med og raskere når det kommer til autofokus, enn speilreflekskameraer. Tvert imot ser vi at nyere og mer påkostede kameraer med kontrastbaser fokus ofte kommer bedre ut av det enn speilreflekskameraer i omtrent samme klasse.

Arne..nå er det bare det igjen da.. att dette "ikke" er en kamera test..Men GB sin helt personlige
vurdering og synspunkter som blir beskrevet i dette,og alle de andre andre kjempe fine skråblikkene han har..

Dette var en merkelig artikkel. Virker for meg noe uproffesjonell.

Det ville f.eks vært mye mer naturlig å sammenligne lukkerforsinkelse med andre speilløse kameraer som Panasonic GF2, Olympus pen og Sigma DP2, en med speilreflekser som det er alment kjent at har en annen og raskere teknologi for fokusering (som gir premissene for lukkerforsinkelsen). Å fremstille det at lukkeren støyer lite som et onde og ikke et gode fremstår for meg som merkelig. Videre virker det heller ikke som forfatteren har forstått prinsippet for optiske rammesøkere. bare for å nevne noen av de tingene jeg reagerte på....

Anbefaler heller å lese Sean Reids grundige test av kameraet, den er basert mer på fakta og ikke fordommer/forutinntatthet.

Jeg er jo enig med Geir om at endel funksjoner på kameraet kunne vært raskere slik som oppstart, AF og så har de lagt inn en uforståelig forsinkelse ved bruk av MF som gjør at man også i den modusen må trykke utløseren halvveis ned for å få rask respons. Andre responstider er forøvrig dokumentert her.

Den viktigste responstiden for meg og mitt bruk har alltid vært tiden fra halvtrykket prefokusert tilstand, (fra halv til hel trykk på utløser) til bildet blir tatt og på det punktet er X100 raskere enn profesjonelle speilreflekskamera noe som er dokumentert her:
http://www.imaging-resource.com/PRODS/X100/X100A6.HTM

Jeg kunne også tenkt meg mer elegant MF modus, for eksemple kunne de laget mulighet for at ett utsnitt av videosøkeren vistes gjennomskinnelig oppå det optiske søkerbildet. Så kunne man zoome dette til 100% og tilbake etter behov mens man stilte Manuellfokus. Men jeg viste jo at noe slikt ikke kom så da var jeg ikke så veldig skuffet over at en slik funksjon manglet :-)

Apropos isoendring med Fn knappen, jeg tror ikke du trenger å trykke Fn knappen den siste gangen, jeg tror det holder å trykke på utløseren, så etter min mening er det like elegang som på 5D f.eks. Hvis man bruker jog-knappen er også argumentet om at hjulet er for lite til å brukes mens man har kameraet mot ansiktet egentlig irrelevant (jog knappen er godt tilgjengelig også da).

Jeg mener fremdeles at X100 er det kompaktkameraet med det raskeste og mest intuitive brukgergrensesnittet. Det gjelder alle viktige kontroller som instillingene av lukkertid, blender, iso og +- kompensasjon. Også søkeren er den beste jeg har sett på noe digitalt-kompaktkamera. I MF modus har man også svært god kontroll over hvor skarphetsplanet ligger.

Til Hans:
Takk for en inspirerende kommentar. La meg benytte anlednoingen til å forklare premissene jeg satte meg selv en gang til, kanskje de ikke fremstår som inkonsekvente likevel:

A. Jeg har valgt å ha et speilreflekskamera som en naturlig referanse. Det betyr ikke at jeg har sett på X100 som om det var et speilreflekskamera, men at jeg har vurdert funksjonalitetsrespons (utløserrespons, autofokus, skrivehastighet, responstid ved oppstart, funksjonalitet, kvalitet på knapper og hjul, hvor lett de ulike tingene er å bruke med øyet til okularet) opp mot det som er mulig å forvente fra et gjennomsnittlig speilreflekskamera.

B. Jeg har valgt å vurdere X100 som et rammesøkerkamera. Det er nemlig i det "skiktet" jeg oppfatter at Fuji selv ønsker å plassere kameraet. Da finnes det et utall ulike modeller som setter premissene, dessverre er det bare Leica M-modellen som har tatt spranget opp i den digitale tidsalderen. Å montere en optisk søker i et kompaktkamera er ikke tilstrekkelig for at et kamera blir et "rammesøkerkamera" (slik enkelte synes å tro). Basert på rammesøkerkonseptet er det først og fremst rammesøkerkameraets fantastiske mulighet til å justere manuell fokus på et øyeblikk (også i dårlig lys) ved hjelp av et presist splittbildet midt i søkerbildet som er viktig. Deretter kommer enkel og oversiktlig innstilling av lukker, blender, kompensering og ISO, fortrinnsvis uten å ta øyet fra okularet.

C. Etter å ha brukt X100 i mange ulike situasjoner opplever jeg at kameraet først og fremst framstår som et kompaktkamera. Ved å komme frem til en slik konklusjon kan jeg selvfølgelig først stryke referansene til speilreflekskameraet, deretter er det naturlig å reformulere hvordanjeg burde ha betraktet kameraet.

Jeg har altså først hatt noen spesifikke forventninger om funksjonalitetsrespons (A) og noen spesifikke forventninger om bruksegenskaper (B). Med dette som utgangspunkt har jeg forsøkt å bruke kameraet på alle de måtene og i alle de situasjonene som har vært naturlig ut fra disse to hovedkriteriene.

Betraktningene om at det ikke har samme funksjonalitetsrespons som et speilreflekskamera og ikke har samme bruksegenskaper som et rammesøkerkamera er dukket frem etter hvert som jeg har renskrevet notater og gått gjennom bildemateriale. Konklusjonen om at den mest riktige benevnelsen nok er "kompaktkamera" har jeg først kommet frem til etter hvert som jeg har gjort ferdig artikkelen.

Jeg kan derfor ikke forstå at å gå fra A via B for så å ende opp med C er særlig forvirrende. Det jeg har gjort er å gjennomføre en induktiv prosess. Jeg starter med noen hypoteser (A og B) som jeg etterprøver i praksis. Etter hvert gjør jeg erfaringer som ikke er i samsvar med hypotesen på en del vesentlige punkter. Det har resultert i at hypotesen er reformulert i en konklusjon C.

Til orientering: Hvis Fuji hadde presentert X100 som et kompaktkamera og/eller hvis jeg hadde forventet at det hadde samme funksjonalitet som et kompaktkamera hadde dette Skråblikket ikke blitt skrevet.

Til Luis:
Jeg er enig med deg at det i og for seg er uten betydning hva man kaller denne kameratypen. Likevel mener jeg at det må være lov å sette et visst minimumskrav når det gjelder de mest sentrale tingene. Personlig mener jeg at presis kontroll med plassering av skarphetsplanet (enten man bruker AF eller MF) er helt vesentlig, uavhengig av hvilket kamera jeg bruker. Deretter mener jeg at innstilling av lukker, blender, ISO og kompensering må kunne gjøres så enkelt som mulig, helst med hver av disse funksjonene på eget, dedikert hjul. Men som jeg allerede har sagt flere ganger: Jeg er helt sikker på at mange vil like X100 nettopp fordi det har fremragende filkvalitet i et lite, lett og bemerkelsesverdig vakkert kamerahus.

Til Kenneth:
Å kunne legge ISO til Fn-knappen er selvsagt bra. At ISO deretter kan stilles med JOG-knappen er også bra. At man så må bekrefte ISO-innstillingen med Fn-knappen før ISO endres, betyr at man må foreta i alt tre knepp (minst ett for mye). Dessuten må du enten ha øyet til okularet for å se ISO-innstillingen eller så må du ha på Info-skjermen for å ha kontroll med ISO når du skifter. Dette kan man selvsagt leve med, men det er ikke min definisjon av "elegant" for noe så sentralt som å skifte ISO.

mvh
Geir

På det tekniske kan jeg nevne at det hjelper ofte å bruke det største og raskeste UHS-I card og få hele systemet raskere i gang. Og håpe på at snart kommer bedre firmware.

Tideler men Fn knappen til ISO kan man bruke. JOG knappen/hjulet til å skifte ISO......Maget elegant.
Trykk ned Fn vri JOG åpnå ønsket iso og trykk dereter ned Fn eller utløser å VIPS iso er korigert.......

Kenneth

På grunn av bildene som er satt fram i artikkelen, leverer kameraet fantastisk resultat. Om det er en rammesøker eller hybrid er da ganske uvesentlig spesielt hvis brukeren er en som kan bruke litt tid til hvert bilde og er en så kalt "entusiastisk" fotograf, Dette er åpenbart i og med at det dreier seg om en ikke systemkamera med utskiftbare objektiver. Men når man er vant til speilrefleks er det kanskje litt vanskelig å fatte at det kan komme andre modeller med en helt annet filosofi helt anderledes fra det vanlig. jeg sier dette for i fremtiden må vi være obs. på at det vanlig måte å ta bilder på kan bli dristig forandret. Jeg kan bare nevne: 4/3 sensor kameraer både fra leica, panasonic, olympus, etc., 645 kamerarer fra Pentax, rammesøker kameraer tidlig bare i analog men nå med Leica M9 i digital, kameraer med 3D, osv. Hvis noen av disse leverer da er det opp til brukeren å ta det beste ut av det!

Som ny X100 eier leste jeg dette med stor interesse. Du er åpenbart kunnskapsrik om temaet og er grundig hvilket gjør lesingen til en fornøyelse. Men viktigst synes jeg det er at du er klar på hvilke premisser du vurderer kameraet etter (selv om jeg la merke til den samme inkonsekvensen som Knut R). Ut fra det er det mulig å gjøre sine egne vurdering hvorvidt de feilene/egenskapene som beskrives er av betydning for en selv. Det liker jeg!

Ved å la skjermen vise innstillinger unngår man lett den "raw-tabben" du beskriver. Og en firmware oppdatering har etter min mening gjort Fn knappen til en fungerende ISO knapp.

Sammenligner vi dette med hva man kan lese i fotoblader er det ingen tvil om DETTE kan kalles en test. Og at bladene burde kalle det "kjapp utprøving".

En siste ting. Tester av x100, 600D og D5100 finnes i overflod, men jeg har ikke sett gode tester av Voigtlander Bessa III (eller, hvorfor ikke gjøre det "relevant i forhold til X100, Fujifilm GF667 som den også heter.)

Til Knut:
Tusen takk for flott og grundig tilbakemelding, du har gjort noen viktige observasjoner.

-Det er ikke noe systemkamera fordi det har et fastmontert objektiv.
-Det er ikke noe speilreflekskamera fordi det ikke har speil.
-Det er ikke et tradisjonelt kompaktkamera fordi det har en "stor" bildebrikke
-Det er ikke et tradisjonelt rammesøkerkamera fordi søkeren mangler splittbilde

På mange måter definerer det sin egen kameraklasse. Men det går likevel ann å gjøre både bruksmessige, størrelsesmessige, funksjonelle og ytelsesmessige sammenligninger mellom disse ulike klassene.

Slik jeg vurderer X100 så er det kompaktkamera når det gjelder størrelse. Dermed kan det sammenlignes mot andre kompaktkameraer.

Basert på søkerkonstruksjonen er det naturlig å vurdere X100 som rammesøkerkamera. Dermed er det naturlig å sammenligne det med rammesøkerkameraer. Spesielt hadde jeg håpet på at manuel fokus var like rask og intuitiv som på tradisjonelle rammesøkerkameraer med spilttbilde.

Dessuten hadde jeg personlig forventninger om at det startet opp og skrev til minnekort  like raskt som et rimelig DSLR. Jeg hadde også forhåpninger om at utløserresponsen var like god som på et rimelig DSLR. Dermed har jeg gjort noen sammenligninger opp mot hva et rimelig DSLR er i stand til å gjøre. Jeg vet at et eple ikke er en pære. Likevel er det mulig å sammenligne dem, både når det gjelder å vurdere hva som er forskjellig og hva som er sammenfallende. Jeg mener derfor at jeg ikke har blandet korten. At det jeg skriver likevel kan misforstås er selvsagt mulig.

Er målet å ha et kompakt kamera som går i jakkelommen og som leverer filer med fremragende teknisk kvalitet er X100 er lurt valg. Men man bør ikke ha forventninger om at X100 er et fotografisk redskap som kan ta opp kampen med Leic M9, til det er spesielt implementeringen av manuell fokus for dårlig og utløserrespons for langsom i spontane situasjoner.

Fuji retter dette kameraet mot entusiaster og proffesjonelle. Mulig jeg har hatt for store forventninger til X100, men de er basert på det Fuji selv skriver om kameraet i sine flotte brosjyrer. Selv hadde jeg håpet på et kompetent rammesøkerkamera, men på det punktet når ikke X100 helt opp. Så selv om vi tilnærmer oss dette kameraet fra ulike innfalsvinkler og med ulike forventninger så har vi på sett og vis trukket samme konklusjon: X100 er ikke et rammesøkerkamera.


Til Thomas:
Man må se i søkeren for å stille prefokus. Det er selvsagt ikke vanskelig å få til, men med et hvilket som helst tradisjonelt rammesøkerkamera kan det likevel utføres på en ennå enklere måte. Det er antakelig jeg som har hatt for høye forventninger, derfor har jeg også vært nøye med å beskrive med hvilke "briller" jeg har betraktet X100. Når jeg bytter ut "rammesøkerbrillene" med "kompaktlkamerabrillene" ser jeg et annet kamera. Det tror jeg er en nyttig observasjon for mange som tenker at X100 kanskje er et rimelig M9.

Til Erik:
Takk for fin tilbakemelding. Man kan få til mye bra med X100, men jeg tror din beskrivelse er en god oppsummering.

mvh
Geir

Jeg likte artikkelen, eventuelle unøyaktigheter har har jeg hverken sett eller lett etter: for meg var den nyttig. Hvis jeg skulle kjøpe et slikt kamera, som jeg i et svakt øyeblikk kunne ha gjort, ville det være for å leke digital Cartier-Bresson. Ut fra din beskrivelse tror jeg hverken han eller jeg ville trives med dette kameraet.

1. Den vanligste måten å benytte prefokus i gatefoto er å sette en fokusavstand og en liten blender for så å komponere å trykke av når noe oppstår. Akkurat det er ikke vanskelig å få til med X100.

2. Husk at det ikke er snakk om å gjennomføre en egen operasjon for å bytte til videosøker. Man zoomer inn og bytter til videosøker med ett trykk på en knapp, noe som gjør at jeg opplever operasjonen som ganske sømløs. Jeg er ikke fornøyd med MF, men funksjonen er brukbar. Det at man ikke får Manuellfokusere med åpen blender er etter min mening ett mye mer alvorlig problem enn tilgangen til funksjonen og informasjonen om fokusavstanden.

3. Jeg mener det fremstod som ett mer gjennomgående ankepunkt i skråblikket det ble ihvertfall nevnt endel ganger. Men ISO er lett tilgjengelig når man benytter Fn knappen, og kamera viser info enten i søker eller på bakskjermen slik at man bare kan ta kameraet fra øyet for å få god tilgang til kontrollene. At hjulet er i minste laget er en kjennsgjerning, jeg tror forresten man kan trykke seg opp og ned i isoverdi også.

4. Kamera er ikke like raskt som speilrefleks og søkeren er heller ikke like presis, men det siste ligger etter min mening i kameraets natur. Det er klart jeg har mistet noen øyeblikk, særlig når jeg er litt nærmere motivet enn den litt for nære nærgrensen ved bruk av OVF, men ellers er det stort sett brukerfeil som fører til slike glipper synes jeg. Jeg tror de fleste fokuserer raskere med X100 på AF enn med RC35, men det føles ikke som ventetid, og det er kanskje der hovedforskjellen ligger. Jeg skulle gjerne sett deg bytte fra iso 400 til iso 100 film raskere enn jeg gjør tilsvarende på X100 :-)

Angående 5 og 6 så er det alltid viktig å finne innstillinger som fungerer for ditt bruk med etthvert nytt kamera så jeg synes ikke at fordi det går ann å stille det inn feil så er det en feil med kameraet. Men vi er enige om at de første dagene kan kameraet gi noen ubehagelige overraskelser som forsåvidt burde være unødvendig.

Når alt dette er sagt, det er flere ting ved kameraet som kunne være implementert raskere, enklere og mer intuitivt. Men med setter man innstillingene en gang for alle og bare endrer det man absolutt trenger fungerer det egentlig veldig bra synes jeg.

Testen er, på sedvanlig Geir Brekke-vis, grundig gjennomført og velskrevet. All ære til ham for det. Men både under veis i testen, og i oppsummeringen, blander han dessverre kortene såpass mye at det hele kommer ut mer forvirrende enn forklarende.

I oppsummeringen skriver han: "I og med at X100 i reklamen presenteres som et kamera beregnet på kravstore brukere (entusiastiske amatører og profesjonelle) har jeg hatt et normalt speilreflekskamera som en naturlig referanse når jeg har vurdert funksjonaliteten."

Lenger nede i den samme oppsummeringen skriver han: "Jeg har valgt å vurdere X100 som et fullblods rammesøkerkamera, da må det tåle at det gåes etter i sømmene."

Enda lenger nede i oppsummeringen skriver han: "For meg oppleves det derfor å være nærmere et kompaktkamera enn et rammesøkerkamera i sin nåværende form."

Gitt at kompaktkamera og rammesøkerkamera er to forskjellige kamerakategorier (hvilket er usikkert, all den tid f.eks. Canon G12 og Nikon D7000 begge har rammesøker, og samtidig er kompaktkameraer), så fremstår det som uklart hva Geir Brekke egentlig har testet, og på hvilke premisser.

Det som i alle fall er helt klart, er at X100 ikke er et speilreflekskamera, og derfor ikke kan sammenliknes med et slikt. Disse to produktkategoriene har helt forskjellige karakteristika og egenskaper, og det å sammenlikne dem blir som å sammenlikne epler og pærer. Blant de vesentlige ulikhetene kan nevnes at X100 er speilløst, og både pga nesten ikke hørbar lukker-lyd og sin kompakte størrelse er det egnet til diskret fotografering på en helt annen måte enn et hvilket som helst speilreflekskamera. Personlig får jeg heller ikke et Canon 600D med objektiv, som Geir sammenlikner X100 med, i jakkelommen. Denne kombinasjonen av kompakthet og god bildekvalitet, ikke minst på høy ISO (som ytterligere understreker de diskrete kvalitetene ved kameraet) var i alle fall for meg en vesentlig motivasjon for anskaffelse.

Uten at jeg er alt for opptatt av kategorisering av kameraer, så er X100 for meg et kompaktkamera, og må vurderes som et slikt. Jeg er ikke uenig med Geir i at det på en del områder fremstår som et noe uferdig produkt (særlig mht firmware), men alt i alt er ikke svakhetene, samlet sett, av en slik karakter at jeg kan stille meg bak Geirs konklusjon om at kameraet ikke leverer. Som sagt, så er X100 et kompaktkamera, og som Geir selv skriver: ?Hadde jeg vurdert dette kameraet som kompaktkamera hadde noe av min kritikk og en del av innvendingene vært tonet kraftig ned.? En slik nedtoning kan definitivt være på sin plass, for som kompaktkamera leverer X100 bedre bilder enn noe annet kamera som p.t. er på markedet, særlig på høy ISO. Dette pga optikk, signalbehandling og bildebrikke. For meg, og for en hel del andre fotografer skulle jeg tro, holder det. Min egen bruk av kameraet begrenser seg til å stille inn riktig blender, lukker, ISO og så ta et bilde i RAW-format. Avstedkommer denne prosessen et bilde jeg er teknisk fornøyd med, og som lar seg etterbehandle til et godt (nok) sluttresultat, så vurderer jeg vedkommende kamera som et godt fotografisk verktøy ? og det er, i mine øyne og ut fra min egen erfaring, Fuji X100.

X100 har i seg mange fine anslag, og at mange vil synes jeg er for kritisk er jeg forberedt på. Derfor skriver jeg avslutningsvis i artikkelen at dersom man er villig til/synes det er greit å tilpasse seg kameraets særegenheter, gir det flotte resultater.

Til Dmitry: ... :-)

mvh
Geir

(NB: Å dele opp i mange innlegg var eneste måten jeg fikk lagt inn teksten på)

5 og 6. At det er viktig å huske på "hva man må og hva man ikke må" for at kameraet skal ha en akseptabel funksjonalitet synes jeg understøtter min konklusjon: Et lovende konsept som fremdeles er på prototypstadiet.

Jeg har virkelig slitt med å skrive dette Skråblikket fordi jeg hele tiden har forsøkt å like kameraet og gi det gode skussmål. En uoversiktlig meny kan man etter hver lære seg, dermed er menyene til å leve med. Men basert på at jeg satte rammesøkerkamerakonseptet som vurderingsreferanse synes jeg det ble vanskelig å undertrykke at jeg hadde noen substansielle innvendinger i forhold til hvordan kameraet er i bruk.

Men det er kameraet som setter premissene for hvor raskt ting kan gå, ikke fingerferdighetene til brukeren. Det omtalte Olympus RC35 overgår X100 både når det gjelder manuell kontroll av fokus, manuell kontroll av hyperfokalavstand, valg av ISO og impulsiv utløserrespons. Det er like kjapt når det gjelder å sette blender og lukker. Og for å kompensere i RC35 så trenger jeg ikke eget hjul, det gjør jeg samtidig som jeg stiller blender eller lukker i forhold til "eksponeringspilen" sin posisjon i søkeren. Så i forhold til rammesøkerkamerakonseptet (les: lynkjapt, enkelt og presist redskap tilpasset fotografens behov) synes jeg ikke X100 er raskt nok når det gjelder interaksjon med brukeren.

4. Det er i og for seg riktig det du skriver her, men X100 virker uvanlig tregt i mange situasjoner og jeg hadde behov for å beskrive hvordan jeg opplevde dette når jeg brukte kameraet. Man kan selvsagt venne seg til noen av "knirkene", spesielt hvis man betrakter X100 som et kompaktkamera med optisk søker og DX-format (les: knipsedings med god filkvalitet).

3. Her kjenner jeg meg ikke helt igjen. Jeg kritiserer manglende visning på et par konkrete punkter, men ikke på generell basis. Det jeg under meg over er på den ene siden hvorfor valg av ISO er så plundrete når kameraet på den andre siden har så mange andre kjappe valgmuligheter. Det er Fujis designmessige prioriteringer jeg stusser over, ikke antallet muligheter.

2. Hvilken karakteristikk man gir MF avhenger av hva man forventer. At du fremhever at du er fornøyd synes jeg er bra. Men for meg er det å se en "skala" i søkeren som angir motivavstand er til liten nytte. Jeg ønsker meg en umiddelbar fokusbekreftelse på hvilket punkt som er i fokus, ikke en generell numerisk opplysninger som jeg så selv må vurdere om er ok eller ikke. Heller ikke tanken på å måtte bytte til videosøker for så å zoome inn er særlig forlokkende for meg, selv om jeg er klar over at andre synes det er en akseptabel løsning. Å måtte zoome inn i videosøkeren for å sjekke fokus er i tilegg så langt fra rammesøkerkameraets umiddelbarhet i bruk som man kan komme.

1. Jeg nevner at utløseren er rask når kameraet har funnet fokus (da må man holde utløseren halvveis nede), men da jeg (for eksempel) gikk gatelangs og ønsker å fange en øyeblikkssituasjon opplevde jeg kameraet like "kjapt" som et kompaktkamera. Hvis jeg kunne satt fokusavstanden manuelt direkte på objektivet (noe man dessverre ikke kan) ville denne innvendingen være mye mindre vesentlig.

Tusen takk for en grundig og relevant tilbakemelding, Thomas. Jeg vet du har brukt kameraet i flere måneder og du har dermed et vesentlig tettere forhold til kameraets "personlighet". Dine synspunkter er derfor viktige. Jeg vil likevel kommentere de seks punktene, ett for ett:

Jeg har for lite erfaring med X100 - så bare kort spørsmål. hva var formålet med å overeksponere produkt foto av X100 på side 3 :)

Jeg mener alle de viktigste innvendingene i artikkelen dessverre er basert på brukerfeil.

1. Utløserforsinkelse. X100 reagerer lynraskt (raskere enn 5D), men bare når man har halvtrykket utløseren. Ellers vil det oppleves som tregt, men det er ikke unikt for X100.
2. MF er ikke så ubrukelig som GB skal ha det til. For det første kan man ha avstandsskala synlig også i den optiske søkeren (noe det virker som GB ikke har fått med seg?). For det andre kan man i MF-modus (ved bruk av optisk søker) trykke på joggeknappen for å vise 100% utsnitt i video, stille inn og sjekke fokus (gjerne med bruk av AF knappen det er vanligvis raskest) og så trykke tilbake (med joggeknappen til optisk søker. Det går rakt når man har lært det.
3. Mye kritikk går på at instillinger ikke vises i optisk søker eller bak på skjermen. To innstillingsvalg kan løse problemet. Det ene er å velge optisk søker modus som viser alle instillingene man er interessert i som "overlay" i den optiske søkeren (ja det er mulig og man kan velge hvilke man skal se. Det er også raskt å skifte mellom OVF med full informasjon og med så lite info som mulig). Jeg pleier imidlertid å ha på skjermen bak for å sjekke innstillinger når jeg ikke har kameraet til øyet.
4. Det er kanskje ikke mulig å endre instillinger i menyer mens kamera skriver til kortet, men man kan endre kompensasjon, lukkertid og lukkeråpning samt ta nye bilder mens kamera skriver, det holder vanligvis for meg. Det er kun hvis man har kameraet i seriebildemodus at man ikke kan ta bilder mens kamera skriver til kortet (og det må jo være en firmwarebug).
5. Man må alltid ha kameraet i hurtigstartsmodus.
6. Man må ikke bruke OVF strømsparefunksjon da det gjør optisk søker, etter min mening, nærmest ubrukelig. Endel kommentarer får meg til å undres om GB har hatt kamera i OVF strømsparer under hele testen.

Men som alle andre som eier kamera håper jeg jo Fuji fikser noen av de andre feilene i firmwaren.