”Bergenskolen” - Norges første fotokunstnere

24. oktober åpnet utstillingen “Bergenskolen: Mikkel McAlinden, Torbjørn Rødland, Vibeke Tandberg, Ole John Aandal” på det nye galleriet Kaare Berntsen Contemporary på Skøyen.

Det gamle lokalet til Galleri Erik Steen, som nå har blitt Kaare Berntsen Contemporary, ligger godt bortgjemt i et hjørne på Skøyen. Da det ikke finnes andre gallerier eller visningssteder i området, bør utstillingene som settes opp der være av et slikt kaliber at man faktisk tar turen dit. Området alene er ikke forlokkende.

Men det er ikke lokalet som først og fremst skal lokke folk til en utstilling. Det er jo selvsagt kunsten. Og det er ikke ofte det blir satt opp fotoutstillinger som problematiserer interessante tematikker i Oslo, så jeg er sikker på at fotointeresserte allikevel vil ta turen til det bortgjemte hjørnet på Skøyen.

Vi begynner nå å få avstand i tid til 1990-tallet, og kan derfor lettere karakterisere og kategorisere hvilke tendenser som gjorde seg gjeldene i Norge på den tiden. Begrepet “Bergenskolen” refererer til de første studentene som ble uteksaminert fra den første utdannelsesinstitusjonen for fotografi på høyskolenivå i Norge; Institutt for fotografi ved Kunsthøgskolen i Bergen under professor Robert Meyer.

Studentene ved det nye instituttet som etter hvert gjorde seg mest gjeldende på kunstarenaen var Mikkel McAlinden, Torbjørn Rødland, Vibeke Tandberg og Ole John Aandal. Kaare Berntsen Contemporary karakteriserer disse studentene og den såkalte “Bergenskolen” for et fenomen. Så hva er egentlig den såkalte “Bergenskolen”, og hvorfor var disse studentene så radikale?

Det nye ved instituttet i Bergen var den pedagogiske plattformen som var basert på et teoretisk, postmodernistisk fokus på fotofaget - og uteksamineringen av fotokunstnere. Formalt sett fikk denne generasjonen studenter et nytt medium tilgjengelig som nødvendigvis kom til å sette sitt preg på det fotografiske uttrykket, nemlig det digitale fotografiet.

Det postmodernistiske blikket på fotografiet, utfordret den mer eller mindre etablerte forestillingen om fotografiet som et uttrykk som man som betrakter tror på, og som representerer sannhet. Denne problemstillingen går hånd i hånd med de formale mulighetene det digitale fotografiet åpnet for, nemlig manipulering.

Ole John Aandal og Vibeke Tandberg jobbet med digital manipulering, og utfordret dermed fotografiet som sannhetsvitne. Aandal og Tandbergs kunstneriske uttrykk var ikke bare nyskapende formalt sett, men også konseptuelt sett, sett i lys av norsk fotokunst på den tiden.

Tandberg problematiserte hvilke faktorer som former vår identitet, i tråd med tendensene på den internasjonale fotoarenaen, med Cindy Sherman i spissen. Sherman ble kjent på 1970-tallet for selvportrettsserien “Untitled Filmstills” hvor hun iscenesatte seg i scener identiske med den stereotype måten kvinner blir fremstilt på i film.

Kaare Berntsen Contemporary viser fire av Tandbergs arbeider fra seriene Undo (2003) og Beautiful (1999). Disse seriene problematiserer identitet, følelsen av fremmedgjøring og massemedias påvirkningskraft.

Aandal skapte nye fotografier av gamle, velkjente fotograferte scener fra massemedia ved å digitalmanipulere seg selv inn i disse fotografiene. Utstillingen viser ni av Aandals selvportretter i fiktive øyeblikk sammen med en gråtende Tonya Harding, med en beskyttende arm rundt Michael Jackson og stående bak Prinsesse Martha som poserer sammen med hesten sin.

Utstillingen viser også tre arbeider av Mikkel McAlinden. I første etasje henger det stemningsfulle Kontrollrum för kondensatreningsanläggning Barsebäck 1 (2010). I andre etasje henger Stillstand (1998) vis á vis hverandre. McAlinden har i likhet med Tandberg og Aandal utnyttet mulighetene som ligger i digital manipulering, men allikevel bygger han videre på den maleriske kunsthistoriens uttrykk. Han refererer til historiemaleriet og barokke tablåer hvor hver minste gjenstand har en symbolverdi.

En stor del av utstillingen er viet arbeidene til Thorbjørn Rødland. Bildet som åpner utstillingen er Rødlands selvportett “I et norsk landskap 7” (1993) som viser kunstneren idet han rusler innover skogen bærende på en plastpose med en dominerende Esso-logo.
I motsetning til de andre kunstnerne representert på denne utstillingen, jobber Rødland med det analoge fotografiet. Men i likhet med McAlinden er han en kunstner som utfordrer vårt blikk på kunsthistorien, og da spesielt på fremstillingen av det norske landskapet og det romantiske uttrykket.

Kaare Berntsen Contemporarys utstilling “Bergenskolen” er en etterlengtet presentasjon av en spennende og formende periode i norsk fotohistorie. En periode da fotografer også kunne utdanne seg til kunstnere. Vel verdt et besøk!

Utstillingen henger til 24.november 2012.

Kaare Berntsen