Erde, Wind & Feuer

De siste fire årene har Damian Heinisch reist rundt i Europa for å fotografere sporene etter sin egen familie. Han har vært i Donetsk-området i Ukraina, Zabrze og Gliwice i Polen, Essen i Tyskland og i Oslo. Alle reisene er gjort med tog, på samme måte som togreiser en gang spilte en sentral rolle i hans families liv. Han har dokumentert et Europa i endring gjennom togvinduet, hele veien fra Oslo til Debalzevo i Ukraina.

Det var i Debalzevo Damians bestefar døde 45 år gammel i en leir hvor han var deportert sammen med 60 000 andre fra Gliwice i Schlesien. I februar 1945 forlot bestefaren kone og fire barn og ble deportert til Ukraina. Han så aldri familien sin igjen. 5. oktober 1945 døde han. Ved hjelp av en venn ble bestefarens dagbok, som han skrev i hver dag, levert tilbake til familien.

“2.5. Wednesday
The morning soup was acceptable, there was barley and oil in it. Since yesterday morning, there was 1/4 lt. per man of russ. tea. The level of ex- citement is rising tremendously in expectation of going home. The clouds are heavy, rain will soon fall. The camp officers are still celebrating May 1st. At noon I received the gift of a soup; only hot water with 2 table- spoons of barley as the crowning moment of the day. During lunch hour another camp companion died, yesterday still working. In the camp he was not allowed to be sick, because the Russians do not accept any illness except fever. I have now got to know the Upper Silesian minors properly. A boorish, impolite and mean person, who knows no kind word of cheer, but only swears one “Pieron!” after another. By 5pm I was called to work in the compound, the planning and completing of a road inside the camp. The evening soup was only hot water with 1 tablespoon of rye porridge.”
Utdrag fra Walter Heinischs dagbok

Etter Andre Verdenskrig ble Gliwice en del av Polen (var tysk under Andre verdenskrig, jour, anm.). Byen ble både det nye hjemmet og fremdeles det gamle for Damian Heinischs far og familie. De 10 første årene av sitt liv, fra 1968 til 1978, bodde Damian Heinisch i byen. Deretter søkte familien ”lykken ” i Vest Tyskland. I 2001 flyttet han til Oslo for følge sin egen drøm. Med seg hadde han historiene og erfaringene fra flere generasjoner egen familie.

I fjor dro Damian til bestefarens ukjente grav i Debalzewo i Ukraina. Og det er fotografier derfra som nå vises ut på NoPlace i Oslo. Utvalget er en liten del av et større prosjekt som Damian jobber med.

- Utstillingen består av fem fotografier stilt ut i to forskjellige rom for å skape den nødvendige distanse. Fotografiene er i ulik størrelse og hvert enkelt har en helt egen funksjon, forteller Heinisch til foto.no. – Jeg ønsker ikke å si alt for mye, for noe må være åpent for betrakter.

Heinisch er også veldig fornøyd med at bestefaren er fotografen bak et av de utstilte bildene.

- Bildet er faktisk det første bildet i hele prosjektet. Jeg synes det er et nydelig fotografi som han tok av familien på ferie i 1942, tre år før han ble deportert. I dagboken nevnte han dem hele tiden og lengselen hans var nesten ulidelig.

I den delen av prosjektet som nå stilles ut, har Heinisch brukt storformatkamera og tricolour-prosess.

- Det har vært viktig for meg å bruke forskjellige fotografiske teknikker i prosjektet. Å fotografere med storformat er langsomt og fysisk krevende, og passet godt til denne delen av prosjektet. I tillegg er tricolour-teknikken skjør og krever full oppmerksomhet gjennom hele prosessen. Det skulle ikke være enkelt å få til disse bildene. Jeg var tross alt i et område hvor mange har mistet livene sine, og som dessverre fortsatt gjør det.

Utstillingen på NoPlace åpner lørdag 22. November klokken 13.00. Den henger til og med 7. Desember.

Mer informasjon: NoPlace