Canon EOS 200D er en moderat oppgradering av Canons minste speilreflekskamera, EOS 100 D, som kom på markedet i 2013.
Om å gjøre å være størst
I speilrefleksverdenen er det om å gjøre å være størst. Jo større og tyngre et speilreflekskamera er, jo bedre anseelse har det. I hvert fall blant hardbarkede speilrefleksbrukere med mange års fartstid som fotograf eller fotoentusiast.
Et argument som gjerne brukes til forsvar for små speilreflekskameraer, er at de har en nyttig rolle å spille som reservekamera for fotografer som allerede går og bærer på ett eller flere solide speilreflekskameraer.
Men for å være helt ærlig tviler jeg på at det er en slik målgruppe Canon-folkene har hatt i tankene da de designet Canon EOS 200D – og forgjengeren, for den saks skyld.
Forbrukerkamera
Kameraet er nok først og fremst tenkt som et forbrukerkamera myntet på folk som kanskje ikke lenger er helt tilfreds med å bruke kompakt- eller mobilkamera, men som samtidig ikke ønsker å dra på svær kamerautrustning. Og som heller ikke vil bruke veldig mye penger på en speilrefleks og tilhørende optikk.
Under utprøvingen har jeg satt meg selv litt i den situasjonen og rett og slett prøvd å innbille meg selv at dette er det eneste kameraet jeg har.
Og tro det eller ei – kameraet og jeg fant tonen ganske fort, og jeg tror faktisk at vi passet ganske godt sammen.
Naturligvis må man gi avkall på en del goder hvis man velger et så lite speilreflekskamera som EOS 200D. Det mest følbare er nok at den optiske speilreflekssøkeren er i minste laget. Noe av gleden ved å bruke speilrefleks reduseres noe når søkerbildet blir såpass smått.
Godt kamera
Jeg faller ned på en dom der jeg sier meg veldig godt fornøyd med Canon EOS 200D.
Egentlig opplevde jeg det som like bra som EOS 77D, som jeg har gitt godt skussmål til og en klar anbefaling av tidligere.
Blant annet brukte jeg de to kameraene samtidig i et videoprosjekt, og det er ikke mulig å se hvilke opptak som er gjort med de respektive kameraene.
EOS 200D er bygd over den samme Canon-teknologien som EOS 77D, og det innebærer for eksempel at også 200D er utstyrt med Canons Dual Pixel-autofokus, som mange av oss ikke kan få skrytt nok av – raskere og mer nøyaktig autofokus enn konkurrentene under de fleste lysforhold, inkludert i dårlig lys.
Men man må naturligvis ofre noe.
Autofokussystemet på EOS 200D er litt mer primitivt enn på EOS 77D, med bare ni autofokuspunkter, mot 45 på storebror.
Dessuten er EOS 200D oppgitt med en hastighet på serieopptak på opptil fem bilder i sekundet, mens EOS 77D greier seks bilder i sekundet. Jeg vil ikke påstå at dette er noen forskjell av betydning.
Det som derimot betyr litt for meg, er at det bare er i Live View man kan stille om fra vanlige 3:2-proporsjoner under fotograferingen til for eksempel 16:9. En slik omstilling kan man ikke gjøre hvis man vil bruke den optiske speilreflekssøkeren. Dét kan man gjøre med EOS 77D.
Det er mulig jeg har litt sære vaner på dette punktet, men jeg ønsker ofte å fotografere i 16:9-innstilling. Dette har sammenheng med at jeg ofte integrerer stillbilder med videoopptak og redigerer sammen presentasjonene mine med videoredigeringsprogram. Da synes jeg det er praktisk at råmaterialet har de samme proporsjonene.
Enkelte konkurrerende kameraer, for eksempel Nikons forbruker-speilreflekser, ikke har noe slikt formatvalg overhodet, hverken med den optiske søkeren eller i Live View.
Innfrir ønskene
Oppsummert vil jeg si at Canon EOS 200D er et lite og hendig speilreflekskamera som innfrir de fleste av ønskene jeg har til et lite og hendig speilreflekskamera. Søkerbilde i minste laget og litt redusert fleksibilitet på omstilling til andre formater enn vanlig 3:2-fotografering er punkter som ikke trekker karakteren ned av noen særlig av betydning.
Prisen
Canon EOS 200 er ikke bare et lite kamera, det er også en ganske rimelig portal inn til speilrefleksverdenen. Prisen for kamerahuset alene ser ut til å ligge rundt 5.800 kroner hos mange fotoforhandlere, ifølge Prisjakt.no.
En pakkeløsning med 200D og objektivet 18-55mm f/4,0-5,6 IS STM kommer på rundt 6.750 kroner.
NB: Dette er en forkortet utgave av testomtalen hos Kamerablogg.no fra 28. oktober, som du kan lese her.
Redaksjon i Foto.no er uavhengig av butikken og nettbutikken vår, men drives av inntektene derfra. Så hvis du setter pris på nettstedet og tjenestene vi tilbyr, og ønsker å se det videreført og forbedret, er vi svært takknenmlige hvis du vurderer å handle hos oss neste gang du trenger fotoutstyr eller å få laget bilder.
Du finner butikken vår i Barcode, rett ved spor 19 på Oslo S.
Nettbutikken finner du her.
Om å gjøre å være størst
I speilrefleksverdenen er det om å gjøre å være størst. Jo større og tyngre et speilreflekskamera er, jo bedre anseelse har det. I hvert fall blant hardbarkede speilrefleksbrukere med mange års fartstid som fotograf eller fotoentusiast.
Et argument som gjerne brukes til forsvar for små speilreflekskameraer, er at de har en nyttig rolle å spille som reservekamera for fotografer som allerede går og bærer på ett eller flere solide speilreflekskameraer.
Men for å være helt ærlig tviler jeg på at det er en slik målgruppe Canon-folkene har hatt i tankene da de designet Canon EOS 200D – og forgjengeren, for den saks skyld.
Forbrukerkamera
Kameraet er nok først og fremst tenkt som et forbrukerkamera myntet på folk som kanskje ikke lenger er helt tilfreds med å bruke kompakt- eller mobilkamera, men som samtidig ikke ønsker å dra på svær kamerautrustning. Og som heller ikke vil bruke veldig mye penger på en speilrefleks og tilhørende optikk.
Under utprøvingen har jeg satt meg selv litt i den situasjonen og rett og slett prøvd å innbille meg selv at dette er det eneste kameraet jeg har.
Og tro det eller ei – kameraet og jeg fant tonen ganske fort, og jeg tror faktisk at vi passet ganske godt sammen.
Naturligvis må man gi avkall på en del goder hvis man velger et så lite speilreflekskamera som EOS 200D. Det mest følbare er nok at den optiske speilreflekssøkeren er i minste laget. Noe av gleden ved å bruke speilrefleks reduseres noe når søkerbildet blir såpass smått.
Godt kamera
Jeg faller ned på en dom der jeg sier meg veldig godt fornøyd med Canon EOS 200D.
Egentlig opplevde jeg det som like bra som EOS 77D, som jeg har gitt godt skussmål til og en klar anbefaling av tidligere.
Blant annet brukte jeg de to kameraene samtidig i et videoprosjekt, og det er ikke mulig å se hvilke opptak som er gjort med de respektive kameraene.
EOS 200D er bygd over den samme Canon-teknologien som EOS 77D, og det innebærer for eksempel at også 200D er utstyrt med Canons Dual Pixel-autofokus, som mange av oss ikke kan få skrytt nok av – raskere og mer nøyaktig autofokus enn konkurrentene under de fleste lysforhold, inkludert i dårlig lys.
Men man må naturligvis ofre noe.
Autofokussystemet på EOS 200D er litt mer primitivt enn på EOS 77D, med bare ni autofokuspunkter, mot 45 på storebror.
Dessuten er EOS 200D oppgitt med en hastighet på serieopptak på opptil fem bilder i sekundet, mens EOS 77D greier seks bilder i sekundet. Jeg vil ikke påstå at dette er noen forskjell av betydning.
Det som derimot betyr litt for meg, er at det bare er i Live View man kan stille om fra vanlige 3:2-proporsjoner under fotograferingen til for eksempel 16:9. En slik omstilling kan man ikke gjøre hvis man vil bruke den optiske speilreflekssøkeren. Dét kan man gjøre med EOS 77D.
Det er mulig jeg har litt sære vaner på dette punktet, men jeg ønsker ofte å fotografere i 16:9-innstilling. Dette har sammenheng med at jeg ofte integrerer stillbilder med videoopptak og redigerer sammen presentasjonene mine med videoredigeringsprogram. Da synes jeg det er praktisk at råmaterialet har de samme proporsjonene.
Enkelte konkurrerende kameraer, for eksempel Nikons forbruker-speilreflekser, ikke har noe slikt formatvalg overhodet, hverken med den optiske søkeren eller i Live View.
Innfrir ønskene
Oppsummert vil jeg si at Canon EOS 200D er et lite og hendig speilreflekskamera som innfrir de fleste av ønskene jeg har til et lite og hendig speilreflekskamera. Søkerbilde i minste laget og litt redusert fleksibilitet på omstilling til andre formater enn vanlig 3:2-fotografering er punkter som ikke trekker karakteren ned av noen særlig av betydning.
Prisen
Canon EOS 200 er ikke bare et lite kamera, det er også en ganske rimelig portal inn til speilrefleksverdenen. Prisen for kamerahuset alene ser ut til å ligge rundt 5.800 kroner hos mange fotoforhandlere, ifølge Prisjakt.no.
En pakkeløsning med 200D og objektivet 18-55mm f/4,0-5,6 IS STM kommer på rundt 6.750 kroner.
NB: Dette er en forkortet utgave av testomtalen hos Kamerablogg.no fra 28. oktober, som du kan lese her.
Redaksjon i Foto.no er uavhengig av butikken og nettbutikken vår, men drives av inntektene derfra. Så hvis du setter pris på nettstedet og tjenestene vi tilbyr, og ønsker å se det videreført og forbedret, er vi svært takknenmlige hvis du vurderer å handle hos oss neste gang du trenger fotoutstyr eller å få laget bilder.
Du finner butikken vår i Barcode, rett ved spor 19 på Oslo S.
Nettbutikken finner du her.
Foto: Toralv Østvang
HÅNDGREP: Canon EOS 200D har et hendig håndgrep, selv om det er litt liten plass til fingrene rundt det. Her er kameraet med pannekakeobjektivet fra Canon med brennvidde på 24 mm – som tilsvarer en moderat vidvinkel på cirka 38,5 mm
Foto: Toralv Østvang
LITEN OG ENDA MINDRE: Canon EOS 77D, til venstre, er et forholdsvis kompakt speilreflekskamera. EOS 200D er enda mindre, men vi blir kanskje litt lurt av at det også er påsatt et lite pannekakeobjektiv, som bidrar til at det virker enda mer kompakt.
Foto: Toralv Østvang
Bakfra har Canon EOS 200D mange likhetstrekk med større speilreflekskameraer fra Canon. Det har hendige betjeningsmuligheter, inkludert berøringsfølsom skjerm som kan vris i alle retninger.