En kikkert er et fantastisk verktøy til fuglekikking, jakt, naturopplevelser, safari, sjøliv, studere skip fra verandaen eller nesten alle anledninger der du vil studere noe nærmere.
Men en kikkert er ikke bare en kikkert. Ulike varianter har ulike egenskaper, som gjør dem velegnet til ulike formål, og som med alt annet, er det også her kompromisser som gjør at når du velger noen egenskaper, velger du bort andre.
Dette betyr tallene på kikkerten
La oss først se på de vanligste spesifikasjonene. Alle kikerter er utstyrt med noen tall, for eksempel 8x42. Det første tallet gir forstørrelsen, mens det andre tallet er diameteren på frontelementene oppgitt i millimeter. Det siste sier altså noe om hvor mye lys kikkerten fanger.
Mange vil tenke at større forstørrelse er bedre, for det gir mer detaljer, men det følger med en del ulemper:
1) Større forstørrelse er vanskeligere å holde rolig for å få stødig bilde.
2) Det er like mye lys som samles uavhengig av forstørrelse, så større forstørrelse gir et noe mørkere bilde. Dette kan bli vesentlig med mindre lyssterke kikkerter og i svakt lys.
3) Større forstørrelse gir naturligvis smalere synsfelt. Hvis du for eksempel bruker kikkerten til å finne en fugl du kan høre, er det bedre med et bredt synsfelt.
Vanlige verdier for forstørrelse er 7, 8 og 10x, men du får også mer. Forstørrelsesgraden påvirker ikke størrelsen på kikkerten. Det er det hovedsakelig lysstyrken som gjør.
Lysstyrken på kikkerten er litt lettere å velge. Det er bedre med mer lys, men kikkerten blir større og tyngre. Det betyr at dersom du skal bruke kikkerten fra verandaen bilen eller båten, kan du gjerne ha stor lysstyrke. Skal du gå lange turer, gjerne med mye annen oppakning, vil du heller ha en liten kikkert som ikke veier så mye.
Vanlige verdier for lysstyrke er 20, 25, 32, 42 og 50mm diameter på frontelementet, der 50mm slipper inn drøyt 6 ganger så mye lys som 20mm
Optisk konstruksjon
Det er to vanlige konstruksjonstyper for optikken i en kikkert – Porroprisme og takkantprisme.
Porroprisme er den tradisjonelle, der okularet (der du ser inn) ikke er på linje med frontelementene. Dette er en konstruksjon som gir høy optisk kvalitet til en hyggelig pris. Det gir også bedre dybdesyn og bredere synsfelt fordi frontelementene står lengre fra hverandre. Det finnes riktignok noen kompakte porroprisemkikkerter der frontelementene er satt nærmere hverandre i stedet for lenger fra hverandre. Det er gjort for å lage en kompakt konstruksjon, men du mister fordelen av bedre dybde og bredere synsfelt.
Takkantprisme har en litt mer komplisert optisk konstruksjon, der okularene og frontelementene er på linje. Fordelen med denne er at du får mer kompakte kikkerter som er mer hardføre og lettere å gjøre vann- og støvtette.
Synsfeltet oppgis i hvor bredt område du ser på 1000m avstand, og oppgis i meter. Typisk vil en kikkert med takkantprisme på 8x42 gi et synsfelt på 119m, mens en tilsvarende med porroprisme vil gi 131 meter. Dette vil variere litt fra modell til modell, men gir deg et inntrykk av forskjellen i synsfelt med de to variantene. Legg merke til at synsfeltet med 8 ganger forstørrelse er ca 1/8 av 1000 meter. Tilsvarende gjelder for andre forstørrelsesgrader.
Andre egenskaper
Hvis du skal bruke kikkerten under skikkelig høstvær på Vestlandet, eller i båt, er det viktig at den er vanntett. Da skal du se etter om den er nitrogenfylt. Er den det vil den normalt tåle sjøsprøyt og det meste av vær og uvær.
Noen kikkerter er merket som vanntette. De vil også tåle dette, men se om produsenten har oppgitt noe om hvor vanntett den der (til hvilken dybde og hvor lenge). Noen er merket som værbeskyttet. Da kan de ha en del pakninger som hjelper, men ingen vet hvor mye, og det kan være vanskelig å basere seg på slik informasjon, da det oftere er mer markedsføring enn produktkvalitet. Mange oppgir at kikkerten er fylt med nitrogen. Det betyr i utgangspunktet at den er vanntett, men også her finnes det naturligvis billigmodeller som bare holder på gassen til kikkerten er ute av fabrikken. Å fylle den med nitrogen gjøres for å unngå fukt på innsiden. Det hindrer dugg og soppdannelse.
Det finnes kikkerter med optisk bildestabilisator. Det gjør at du kan håndholde langt større forstørrelser enn du ellers ville klart. Så hvis du skal se på fine detaljer på stor avstand, kan du få, for eksempel, 18x50 (eller mindre, mye vanligere størrelser), som er kraftig nok til at du kan se de store månene rundt Jupiter, uten stativ. Men den er stor og tung, så den er ikke noe særlig å gå på langtur med. Den trenger også batterier for at bildestabilisatoren skal fungere. Den koster naturligvis også mer enn tilsvarende kikkerter uten stabilisator. Hvis alt dette er ting du kan leve med, er det helt fantastiske kikkerter.
For båtbruk finnes det kikkerter med kompass, slik at du alltid vet hvilken retning du ser.
Jo eldre du blir jo lettere kikkert kan du kjøpe.
Og det er jo greit, siden du ofte ikke orker å bære så mye med årene. Påstanden høres kanskje rar ut, man skulle tro det var motsatt, men det er det ikke.
Når du blir eldre, klarer ikke øyet å fange opp så mye lys lenger, og mange vil da kjøpe en mer lyssterk kikkert, men det hjelper faktisk ikke.
Når du blir eldre, mister øyet gradvis evnen til å utvide seg når det blir mørkt. Hullene du kikker inn i på kikkerten (utgangspupill) trenger ikke være større enn den største pupillen øye ditt kan få.
Utgangspupillens størrelse er lik lysstyrken delt på forstørrelsen. Det betyr at en 7x50-kikkert har en utgangspupill på 50mm/7=7mm. Hvis øyet ditt ikke har så stor pupill, vil du ikke ha nytte av en så lyssterk kikkert, da deler av lyset vil treffe utenfor pupillen. Etter hvert som du blir eldre, og maksimal pupill-størrelse blir mindre, trenger du heller ikke så lyssterk kikkert.
Så store pupiller har du ved ulik alder (gjennomsnittsverdier):
20 år: 8mm
30 år: 7mm (7x50, 8x56)
40 år: 6mm (7x42, 8x50, 10x56)
50 år: 5mm (7x35, 8x42, 10x50)
60 år: 4,1mm (7x30, 8x32, 10x42)
70 år: 3,2mm (7x22, 8x25, 10x32)
80 år: 2,5mm (8x20, 10x25)
(Kilde: kikkertspesialisten.no)
Du kan synes det er synd at synet ditt blir dårligere, eller se det positive i at du enten kan klare deg med en mindre, lettere og billigere kikkert, eller du kan øke forstørrelsen uten at du ser at det blir mørkere.
Optisk kvalitet, byggekvalitet og budsjett
En god kikkert varer hele livet. Det er solide saker med få bevegelige deler og særlig takkant-kikkerter tåler mye juling. Det er derfor ofte verdt pengene å investere i en god kikkert. Da slipper du feil, og problemer og du får en mye bedre opplevelse når du bruker den).
Optisk varierer også kikkerter mye. Det er som med kameraoptikk, at dyrt glass koster penger, men gir deg et bedre bilde med mer detaljer, bedre kontrast, bedre dybde og færre optiske feilbrytninger.
Ikke alle ser forskjell på bra glass og veldig bra glass, så det kan være lurt å prøve et par ulike modeller for å se hva du selv ser forskjell på. Men tro meg når jeg sier at god optikk er verdt investeringen.
Men god optikk og høy byggekvalitet koster, så du må se hva budsjettet ditt tåler. Du får kikkerter i alle prisklasser, og i stor grad får du det du betaler for, så en kikkert til 500 kroner gir aldri det samme som en til 5000 eller 15000. Jo mer du skal bruke kikkerten, desto bedre er det å investere penger i en ordentlig modell. Hvis kikkerten du har sett deg ut er for dyr, vurder evt. den samme, men med mindre lysstyrke. Det blir rimeligere.
_______________________________________________________
I nettbutikken finner du et stort utvalg av kikkerter i alle prisklasser.
Men en kikkert er ikke bare en kikkert. Ulike varianter har ulike egenskaper, som gjør dem velegnet til ulike formål, og som med alt annet, er det også her kompromisser som gjør at når du velger noen egenskaper, velger du bort andre.
Dette betyr tallene på kikkerten
La oss først se på de vanligste spesifikasjonene. Alle kikerter er utstyrt med noen tall, for eksempel 8x42. Det første tallet gir forstørrelsen, mens det andre tallet er diameteren på frontelementene oppgitt i millimeter. Det siste sier altså noe om hvor mye lys kikkerten fanger.
Mange vil tenke at større forstørrelse er bedre, for det gir mer detaljer, men det følger med en del ulemper:
1) Større forstørrelse er vanskeligere å holde rolig for å få stødig bilde.
2) Det er like mye lys som samles uavhengig av forstørrelse, så større forstørrelse gir et noe mørkere bilde. Dette kan bli vesentlig med mindre lyssterke kikkerter og i svakt lys.
3) Større forstørrelse gir naturligvis smalere synsfelt. Hvis du for eksempel bruker kikkerten til å finne en fugl du kan høre, er det bedre med et bredt synsfelt.
Vanlige verdier for forstørrelse er 7, 8 og 10x, men du får også mer. Forstørrelsesgraden påvirker ikke størrelsen på kikkerten. Det er det hovedsakelig lysstyrken som gjør.
Lysstyrken på kikkerten er litt lettere å velge. Det er bedre med mer lys, men kikkerten blir større og tyngre. Det betyr at dersom du skal bruke kikkerten fra verandaen bilen eller båten, kan du gjerne ha stor lysstyrke. Skal du gå lange turer, gjerne med mye annen oppakning, vil du heller ha en liten kikkert som ikke veier så mye.
Vanlige verdier for lysstyrke er 20, 25, 32, 42 og 50mm diameter på frontelementet, der 50mm slipper inn drøyt 6 ganger så mye lys som 20mm
Optisk konstruksjon
Det er to vanlige konstruksjonstyper for optikken i en kikkert – Porroprisme og takkantprisme.
Porroprisme er den tradisjonelle, der okularet (der du ser inn) ikke er på linje med frontelementene. Dette er en konstruksjon som gir høy optisk kvalitet til en hyggelig pris. Det gir også bedre dybdesyn og bredere synsfelt fordi frontelementene står lengre fra hverandre. Det finnes riktignok noen kompakte porroprisemkikkerter der frontelementene er satt nærmere hverandre i stedet for lenger fra hverandre. Det er gjort for å lage en kompakt konstruksjon, men du mister fordelen av bedre dybde og bredere synsfelt.
Takkantprisme har en litt mer komplisert optisk konstruksjon, der okularene og frontelementene er på linje. Fordelen med denne er at du får mer kompakte kikkerter som er mer hardføre og lettere å gjøre vann- og støvtette.
Synsfeltet oppgis i hvor bredt område du ser på 1000m avstand, og oppgis i meter. Typisk vil en kikkert med takkantprisme på 8x42 gi et synsfelt på 119m, mens en tilsvarende med porroprisme vil gi 131 meter. Dette vil variere litt fra modell til modell, men gir deg et inntrykk av forskjellen i synsfelt med de to variantene. Legg merke til at synsfeltet med 8 ganger forstørrelse er ca 1/8 av 1000 meter. Tilsvarende gjelder for andre forstørrelsesgrader.
Andre egenskaper
Hvis du skal bruke kikkerten under skikkelig høstvær på Vestlandet, eller i båt, er det viktig at den er vanntett. Da skal du se etter om den er nitrogenfylt. Er den det vil den normalt tåle sjøsprøyt og det meste av vær og uvær.
Noen kikkerter er merket som vanntette. De vil også tåle dette, men se om produsenten har oppgitt noe om hvor vanntett den der (til hvilken dybde og hvor lenge). Noen er merket som værbeskyttet. Da kan de ha en del pakninger som hjelper, men ingen vet hvor mye, og det kan være vanskelig å basere seg på slik informasjon, da det oftere er mer markedsføring enn produktkvalitet. Mange oppgir at kikkerten er fylt med nitrogen. Det betyr i utgangspunktet at den er vanntett, men også her finnes det naturligvis billigmodeller som bare holder på gassen til kikkerten er ute av fabrikken. Å fylle den med nitrogen gjøres for å unngå fukt på innsiden. Det hindrer dugg og soppdannelse.
Det finnes kikkerter med optisk bildestabilisator. Det gjør at du kan håndholde langt større forstørrelser enn du ellers ville klart. Så hvis du skal se på fine detaljer på stor avstand, kan du få, for eksempel, 18x50 (eller mindre, mye vanligere størrelser), som er kraftig nok til at du kan se de store månene rundt Jupiter, uten stativ. Men den er stor og tung, så den er ikke noe særlig å gå på langtur med. Den trenger også batterier for at bildestabilisatoren skal fungere. Den koster naturligvis også mer enn tilsvarende kikkerter uten stabilisator. Hvis alt dette er ting du kan leve med, er det helt fantastiske kikkerter.
For båtbruk finnes det kikkerter med kompass, slik at du alltid vet hvilken retning du ser.
Jo eldre du blir jo lettere kikkert kan du kjøpe.
Og det er jo greit, siden du ofte ikke orker å bære så mye med årene. Påstanden høres kanskje rar ut, man skulle tro det var motsatt, men det er det ikke.
Når du blir eldre, klarer ikke øyet å fange opp så mye lys lenger, og mange vil da kjøpe en mer lyssterk kikkert, men det hjelper faktisk ikke.
Når du blir eldre, mister øyet gradvis evnen til å utvide seg når det blir mørkt. Hullene du kikker inn i på kikkerten (utgangspupill) trenger ikke være større enn den største pupillen øye ditt kan få.
Utgangspupillens størrelse er lik lysstyrken delt på forstørrelsen. Det betyr at en 7x50-kikkert har en utgangspupill på 50mm/7=7mm. Hvis øyet ditt ikke har så stor pupill, vil du ikke ha nytte av en så lyssterk kikkert, da deler av lyset vil treffe utenfor pupillen. Etter hvert som du blir eldre, og maksimal pupill-størrelse blir mindre, trenger du heller ikke så lyssterk kikkert.
Så store pupiller har du ved ulik alder (gjennomsnittsverdier):
20 år: 8mm
30 år: 7mm (7x50, 8x56)
40 år: 6mm (7x42, 8x50, 10x56)
50 år: 5mm (7x35, 8x42, 10x50)
60 år: 4,1mm (7x30, 8x32, 10x42)
70 år: 3,2mm (7x22, 8x25, 10x32)
80 år: 2,5mm (8x20, 10x25)
(Kilde: kikkertspesialisten.no)
Du kan synes det er synd at synet ditt blir dårligere, eller se det positive i at du enten kan klare deg med en mindre, lettere og billigere kikkert, eller du kan øke forstørrelsen uten at du ser at det blir mørkere.
Optisk kvalitet, byggekvalitet og budsjett
En god kikkert varer hele livet. Det er solide saker med få bevegelige deler og særlig takkant-kikkerter tåler mye juling. Det er derfor ofte verdt pengene å investere i en god kikkert. Da slipper du feil, og problemer og du får en mye bedre opplevelse når du bruker den).
Optisk varierer også kikkerter mye. Det er som med kameraoptikk, at dyrt glass koster penger, men gir deg et bedre bilde med mer detaljer, bedre kontrast, bedre dybde og færre optiske feilbrytninger.
Ikke alle ser forskjell på bra glass og veldig bra glass, så det kan være lurt å prøve et par ulike modeller for å se hva du selv ser forskjell på. Men tro meg når jeg sier at god optikk er verdt investeringen.
Men god optikk og høy byggekvalitet koster, så du må se hva budsjettet ditt tåler. Du får kikkerter i alle prisklasser, og i stor grad får du det du betaler for, så en kikkert til 500 kroner gir aldri det samme som en til 5000 eller 15000. Jo mer du skal bruke kikkerten, desto bedre er det å investere penger i en ordentlig modell. Hvis kikkerten du har sett deg ut er for dyr, vurder evt. den samme, men med mindre lysstyrke. Det blir rimeligere.
_______________________________________________________
I nettbutikken finner du et stort utvalg av kikkerter i alle prisklasser.
Større lysstyrke gir større og tyngre kikkert.
Standard porroprisemkikkert.
Standard takkantprismekikkert.
Kikkert med stor forstørrelse og bildestabilisator. Til fine detaljer, og for et helt stabilt bilde.
Utgangspupillen på kikkerten trenger ikke være større enn den største pupillen i øyet ditt.