Å lage film på lavbudsjett

Thomas Brun har laget filmen «12 Skjeer», om å leve med angst. Filmen ble spilt inn i løpet av to dager og han ønsket å begrense mengden utstyr og antallet involverte.

– Vi var i utgangspunktet tre personer utenom skuespillerne. En regissør, en bak kamera og en som jobbet med lyden. Samtidig ville vi prøve å gjøre dette med lite utstyr, for å lettere kunne rigge opp, flytte oss og begrense utgiftene.

Hva brukte dere av utstyr?
– Vi brukte ett kamera – Panasonic S1H, to objektiver – 50mm og 24-70mm, en lyskilde – Westcott ledlys, en reflektor, en mikrofon til å ha på boom og en mygg til hver av skuespillerne. I tillegg til utstyret, trenger man et sted å filme og skuespillere. I denne produksjonen er det brukt profesjonelle skuespillere, men hvis budsjettet ikke tillater det, kan man bruke seg selv og venner, naturligvis. Men resultatet blir ofte bedre med skuespillere.

Hvordan merker du at du har med profesjonelle skuespillere å gjøre?
– Rent bortsett fra at de normalt spiller mer naturlig og med bedre innlevelse, merket vi det fort på hvor godt forberedt de var. De gikk gjennom replikkene sine på ett opptak. Vi hadde også behov for å dubbe enkelte replikker i etterkant, og å gjøre den jobben krever øvelse. Å bruke riktig stemmeleie og få riktig lipsync er ingen enkel oppgave.

Når man lager en film, er det alltid ting man ikke blir fornøyd med, feil man først oppdager når det er for sent og uforutsette problemer man vanskelig kan gjøre noe med. Kan du si litt om hvilke slike utfordringer dere møtte på?

– Hvis du ser på bakomfilmen, ser du at det første som møtte oss var at det var en byggeplass med mye støy rett utenfor. Det gjorde lydopptaket svært krevende, og gjorde at vi måtte dubbe noe av det i etterkant. Vi måtte også gjøre noen triks i klippingen for å få det til å bli noenlunde bra. Blant annet la vi inn noen «lyttebilder» (scener der en av personene sitter og lytter på den andre), der hvor det var mest bråk utenfra, slik at det var lettere å legge på replikker uten støy i etterkant. Lydmannen hadde tatt opp atmosfærelyden i lokalet etter at vi var ferdige med innspillingen, så vi hadde det som bakgrunn når vi la på replikker i studio i etterkant.

Filmen er svært mørk, og det er jo også temaet filmen, men hvilke utfordringer ga det.?
– Det er jo krevende å filme i lite lys. Samtidig er det vanskelig, med kun én lyskilde, å lyssette det med mye nok lys uten at stemningen forsvinner. Derfor brukte vi heller lite lys som ga den rette stemningen, og skrudde opp ISO-verdien i kameraet. Vi synes det gikk ganske bra, med lite støy. Det er i stor grad takket være at vi brukte et fullformatkamera med såkalt Dual native ISO (640 og 4000), som gjør at du kan sette ISO-verdien til 4000 uten at bildet får for mye støy eller dårlig dynamikkomfang.

Hva ville skjedd om dere var flere eller færre på settet?
– Jeg har laget kortfilmer alene. Det kan fort bli litt stress, når man må styre både lys, lyd og bilde selv. Det gir lite fleksibilitet med tanke på kamera, og det tar tid å rigge til. Dersom du betaler skuespillere for å være der, vil det sjelden lønne seg. Da er det bedre å betale noen for å gjøre forberedelsene. Når vi var tre personer på settet, kunne noen bruke litt tid på slikt. Likevel ville det nok gått fortere dersom vi var flere. Vi trengte to dager med opptak (bare den ene skuespilleren begge dagene), men kunne kanskje klart det på én dag dersom vi hadde hatt en koordinator og en innspillingsleder. Men på en så liten produksjon, ville ikke det betalt seg. Kvaliteten på filmen hadde ikke blitt nevneverdig annerledes.

Hvordan filmer du en dialog med bare ett kamera?
– Først filmet vi noen lyttebilder, slik at vi kunne klippe inn det i etterkant. Det blir fort for monotont hvis man bare skal vise den som snakker hele tiden.
Deretter filmet vi den ene skuespilleren som sa alle sine replikker og etterpå snudde vi kameraet og den andre skuespilleren gjorde det samme. Dette ble så klippet sammen i etterkant. Dette er en grei måte å filme slikt på med bare ett kamera, uten å bruke veldig mye lengre tid enn med flere kameraer.

Du sier at filmen er laget på et lavt budsjett. Hva betyr det.
– Vel, budsjettet vi hadde til rådighet var 50 000 kroner, som skulle dekke alt. Hva det faktisk kostet kommer litt an på hvordan man beregner kostnaden på tiden man selv bruker, hva man må betale for lokale og ikke minst hvordan man regner inn kostnad til utstyr. Vi fikk låne utstyr av Panasonic og Foto.no, men hadde vi måtte leie utstyr eller kalkulere inn avskriving av eget utstyr, ville kostnaden blitt en annen. Det er viktig, hvis man lager en film på oppdrag fra andre, at man tar med slike kostnader i beregningen av prisen man fakturerer kunden.

Hvis du ikke får finansiering og må holde kostnadene på et absolutt minimum, kan du bruke deg selv og venner i alle ledd, bruke location du ikke trenger å betale for og i så stor grad som mulig utnytte utstyr du allerede har. Men er historien din god nok, kan det lønne seg å investere i litt utstyr slik at du ikke i ettertid tenker at du kastet bort en god idé med for dårlig teknisk løsning.

Dette er jo en ganske sterk historie, og man slipper billigere unna med tekniske svakheter når historien i filmen engasjerer. Men fortell litt om hvordan du kom på å lage denne filmen.

– Jeg hørte historien «The spoon theory» av Christine Miserandino, og tenkte umiddelbart at den fortjente en film. Jeg spurte henne om det var i orden, og hun var glad for at noen ønsket å gjøre det. Deretter var det å begynne å jobbe med manus, finne skuespillere, tenke på location osv. Alt dette foregikk parallelt. Utfordringen når man skal lage en film som ikke er bestilt av en kunde, er finansieringen. Det går an å søke filmfond om støtte, men det er vanskelig å komme gjennom, og det tar ofte svært langt tid og mye arbeid.

Løsningen jeg gikk for denne gangen, var å søke utstyrsprodusent (Panasonic i dette tilfellet) om sponsormidler. Til gjengjeld har vi laget en bakomfilm som forklarer litt mer om hvordan vi jobbet og utstyret vi brukte og hvorfor. På den måte får Panasonic nok igjen til å ville være med på prosjektet. Det er en fin løsning når de ikke blander seg inn i produksjonen av selve filmen, samtidig som bakomfilmen både er informativ for seerne og nyttig som markedsføring for Panasonic.

Har du andre, tilsvarende prosjekter på gang?
– Jeg ønsker å gjøre tilsvarende med andre utstyrsprodusenter, der vi kan lage interessante og viktige filmer, og lage en bakomfilm der vi kan fortelle litt om utstyr og prosedyrer for på den måten hjelpe andre med å lage filmer selv. Det må da bli en vinn-vinn for alle?


Filmen har premiere på Youtube torsdag 4. juni kl 20.00.
Fra da av finner du den her.

Vi har også laget en podkastepisode om filmen og produksjonen av den.

__________________________________________________________
Her finner du produktene som ble brukt til innspillingen