Strand og sommer - sol og glede, sommerlek

Denne serien har jeg tatt i Bangladesh, hvor mange mennesker bor og lever langs jernbaneskinnene. Jeg vil med serien min vise miljøet langs gjernbaneskinnene og hvordan menneskene lever der.

Hunden i menneskets verden - eller mennesket i hundens verden

Temmet og utemmete naturkrefter.Serien viser vannkraft under menneskelig kontroll og ute av kontroll. I bilde 1 er vannkraft brukt til å drive ei gammel vannsag.Bilde 2 viser vannføringa som forsyner det vesle kraftverket som vi ser på bilde 3 og 4 .Bilde 5 og 6 er et gammelt kraftverk som får mye energi fra den store fallhøyden i fossen.Vi ser her bilder av gamle kraftverk som var tilstrekkelig til å dekke det beskjedne kraftbehovet som var da. Etter den tid har har de fleste større vannfall blitt utnyttet til å forsyne velferdssamfunnet med energi.Store naturinngrep preger våre fjell og dalstrøk med tørrlagte elver og store høyspentmaster .En vanskelig avveining mellom det å verne og bevare naturen som den er, oppmot alternativet å måtte produsere energi basert på ikke fornybare ressurser som samtidig forurenser miljøet. I vinter har strømmen vært dyr på grunn av for lite nedbør. Nå har naturen gjort sitt for å fylle opp magasinene og strømprodusentene har fått mer enn de greier å hanskes med.

Naturen gjev oss alle så mykje, men miljøet er det borna våre som skal arve.Tenk om me alle kunne sjå verden slik som dei små.

Stabel med tømmer av isopor - 3 bilder

Scenemiljø, sett fra fotograva.

Tar man seg tid og ser etter finner man det vakre i det meste. I serien "Tett på løvetannfrø" har lyset hjelpt meg til å finne frem vakre farger og former i den forhatte løvetannen. Med denne serien ønsker jeg å formidle det vakre jeg ser i løvetannfrø.

En serie som tar for seg et vanlig hjemmemiljø. Jeg lever et tradisjonelt A4 liv: Mann, barn, hund, lån og stasjonsvogn. Det er lett å se sitt eget liv og hjemmemiljø som vanlig, forutsigbart, fargeløst og kjedelig, og derfor lengte etter spenningen i andres liv og mer eksotiske miljø. Men livet består av mest hverdager og i denne serien har jeg ønsket å gå på oppdagelsesferd i detaljene og de små eventyrene som gjør et helt vanlig A4 hjemmemiljø levende og spennende.

...

Complexity or simply presence. Of a surface texture, traces that are memories..

I påsken 2011 besøkte jeg bølgekraftverket på Toftestallen i Øygarden utenfor Bergen - to prestisjeprosjekt som ble lagt i ruiner. Norge skulle vise verden hvordan kraft kunne utvinnes i den ytterste skjærgården vest i Norge. Det første anlegget var basert på en svingende vannsøyle i et tett kammer, noe som ga ca 500 kW. Det ble bygget i 1985 av Kværner Brug og knust av sjøen i en storm i 1988. Veien som gikk ut mot den ytterste spissen av Toftestallen er skylt bort på den siden hvor det ikke er ly for havet. På enden av veien var vannsøylekraftverket plassert. Betongdeler og rusten armeringsjern ligger slengt på berget. Det andre anlegget ble ble bygd i 1986-1988 av firmaet Norwave Technology og var i drift til 1991. Det var basert på en kilerenne hvor mest mulig sjø ble presset opp i et reservoar av bølgene. Reservoaret hadde noen meters fallhøyde til havoverflaten - av dette kunne man også få en effekt på ca 500 kW. Anlegget ble ødelagt i forbindelse med utvidelsesarbeider som aldri ble sluttført. At ruinene av Norwaves og Kværner Brugs bølgekraftverk ikke har blitt ryddet viser igjen at det som ikke er økonomisk lønnsomt kan få lov til å forvitre i naturen uten at noen tar ansvar for dette. Det er som å se et forlatt skipsvrak dypt på havbunnen, men forskjellen her er at det ikke dannes koraller rundt kraftverket. Samtidig kan man argumentere for at det er bra at det finnes monument som viser at naturen har en egenvilje som ikke mennesket alltid kan temme. For den besøkende er det et spektakulært skuespill som viser enorme naturkrefter når bølgene hamrer inn fra havet inn i den kileformede rennen. Hele stedet ter seg i dag som et futuristisk kunstverk med innslag av skrift på vegger, graffiti, nedbrente hus, betongsøyler og rustent avfall. Stedet slik det framstår i dag er en underlig kræsj mellom en fantastisk naturmiljø og menneskets grådighet , som i møte med hverandre skaper en konfliktfylt følelse – Vakkert? Søppel? Kunst?. Må oppleves!

Byen er kanskje mest kjent for Sagrada Familia og Gaudis fantastiske bygninger, men ved ankomst via havnen møter vi et annet Barcelona, industriens og skipstrafikkens Barcelona.

Scannet fra negativ film.

En potensiell miljøkatastrofe krever innsats fra fagfolk og vekker folkets kortvarige nysgjerrighet.

Forsøpling blant vakker natur og gravrøyser fra vikingetiden på vakre Mølen i Vestfold. Ved blankslipte rullesteiner finnes spor etter det moderne menneske..

Didcot er en liten by i Oxfordshire i England. Det består av et lite sentrum, og en stor kulforbrenningssentrale som tårner over byens lavbebyggelse. Kanskje ikke den perfekte plassen å bo, men for de som bor i Didcot "It´s just there".

Kunst i naturen, naturlig kunst

med disse bildene vil jeg vise mitt ståpunkt angående overdrevet saltning av norske veier.

Et forsøk på å beskrive noen av fascettene ved dette fantastiske landet. Mennesker og miljø.

En serie som beskriver miljøet rundt et duehus og hvordan vi mennesker bestemmer hvordan dyr skal leve.