Mange eldre mennesker lever ofte bak sine vindu og potteplanter. Naboen har det full kontroll på, men de våger ikke å spørre, de bare ser. Vi er så travelt opptatt av vår egen verden i dag at vi lett kan glemme de som sitter bak potteplanten og passer på oss. Livet kan bli svart/kvitt for de menneskene som passer på oss. Om vi bare kunne strekke ut en hånd, banke på døren og spør om det kunne tenke seg å spise middag med oss? Eller kanskje bare dele et kakestykke rundt kjøkkenbordet så kunne hverdagen bli fargerik, for noen andre en deg selv.