Skrevet av Iselin Linstad HaugeVictor Boullet startet sin karriere innen reklamefotografi, men de siste årene har han rettet oppmerksomheten mot en bredere kunstscene. Han var den første fotografen som ble presentert på foto.no i forbindelse med hans utstilling på Galleri Haaken. Nå, elleve år etter har vi tatt en prat med ham om hans måte å jobbe på, bokprosjektene hans og tematikk ...
Victor ankommer kledd i rutete skjorte og stripete slips. Han har kort hår og tykke, Morten Feldman briller. Jeg får senere høre historien rundt hårklippen. Han hadde visstnok en hentesveis for ikke lenge siden, som han fikk klippet av hos en noe merkelig frisør i New York.
Victor har nettop kommet fra New York, og før det Paris. Men det vil han helst ikke at jeg skriver. - Det høres litt voldsomt ut. Hans bo- og arbeids steder har vært flere de siste årene. Først Oslo, så London i noen år, og nå har han og familien bosatt seg i Paris.
Victor Boullet er ikke en mann av få ord. Han elsker å snakke, og han forteller mer enn gjerne om seg selv. Et perfekt intervjuobjekt. Det er ikke mange spørsmål som skal til, han leder seg selv innom mange temaer utfra et spørsmål. Og blir det litt for lenge stille før et nytt spørsmål blir stilt, kaster han seg gjerne inn i ordene igjen for å fortsette på noe annet. Jeg har møtt Victor flere ganger før, og merket tydelig at han denne dagen var litt stresset og preget av jet lag.
Han forteller at han for to år siden opplevde noe han ikke var vant med. Rett etter utgivelsen av hans siste bok, Social Hypocrite, følte han at han ikke hadde noe mere å gi og ikke noe mere å by på. Noe som resulterte i at han trodde han skulle gi seg med det han jobbet med. Det har nå godt to år hvor han ikke har tatt bilder, men nå er han i full gang igjen, - med ny bok.
At han nå har kommet igang med å jobbe igjen begrunner han med en nyervervet forståelse av egen arbeidsrytme jeg jobber, - også jobber jeg ikke. Han legger i det samme til at han helst ikke vil ha noe atelier å gå til. Det hadde bare resultert i dårlig samvittighet over å ikke være der. Victor påstår at han ikke er så glad i å snakke om det han har gjort. Han sier han egentlig ikke har så lyst til å vite hva han har holdt på med.
- Hver gang jeg har gjort noe, feks er ferdig med en utstilling, så er jeg ferdig med det. Jeg er ikke interessert i å bli forbundet med noen teknikk eller størrelse.
- Du skifter stadig?
- Ja, jeg gjør det.
Status idag
- Jeg driver å surrer rundt i et sånt landskap nå, og finner ut av de tingene. Alt er vel egentlig et totalt kaos. Jeg har ikke den samme aggressive følelsen lenger. Er litt tregere, enn det jeg føler jeg var. Ikke på alle måter, men med det jeg holder på med. De siste to årene har vært veldig rare og jeg har lurt på om jeg skal gi meg. Inntil nå. Jeg jobber med en ny bok nå. Det var da A Joyful Confusion kom, at jeg begynte å rydde opp i tanker. Jeg hadde ikke lyst til å jobbe med mennesker lenger, - hadde ikke lyst til å ha folk rundt meg. Med jobbing med boken fikk jeg klargjort endel ting med hjelp fra andre mennesker, bl.a. teksten som Robert Meyer skrev i boken.
- Bok nummer to, Social Hypocrite, var vel en del to egentlig, hvor man har vokst opp litt og skjærer unna endel ting. Men det var startfaktorer i bok nummer en (a joyful confusion, red.adm.) som satte igang prosjekt nummer to. Men nå er det ferdig. Nå har det gått to år hvor jeg ikke har tatt bilder eller noe som helst. Og det er uvant, for jeg har vel aldri satt meg ned og ikke visst hva jeg skulle gjøre.
Bok som medium
- Jeg ser på bok som en organisk ting, en slags skulptur. Jeg er ikke opptatt av dette å nå ut til folket, for meg er boken en kloss full av saker og ting. Hvor den selges og om den selges gir jeg blaffen i, det er helt uinterresant for meg. Jeg opplever boken som en slags systematisering og klargjøring av tanker. Som en oppryddning. Dagen bøkene blir levert til meg, er viktig. Jeg er veldig opptatt hvordan de er levert og hvordan jeg setter bøkene sammen med de andre. Da stabler jeg dem sammen og lagrer ting, - også lukker jeg den døra.
Formidling av tema
- Noen sa en gang til meg; Du må jo ha noe tekst og foklare hva du driver med. For disse bøkene dine er jo bare tull. Det er ingen som skjønner hva du driver med. Det synes jeg var et flott kompliment. Det er mere interresant å snakke om et tema om noen år. Jeg vet ikke alltid hva jeg gjør. Det kommer jo ofte etterpå, ikke akkurat i prosessen. Intellektet mitt ligger lengere bak enn det visuelle. Andre ser jo ting annerledes enn man selv gjør, så det er ofte det er mye å hente der. Nå for tiden lager jeg ting og avfotograferer jeg det. Veldig kvikt og greit, også hiver jeg det etterpå.
Video
- Videoene har bare vært en forlengelse av fotografiene. Det begynte da jeg stilte ut med Bjarne Melgaard på Moderna Museet i Stockholm (2000). Jeg hadde nettop kjøpt et kamera, og en av vaktene ville ikke gå god for at det var jeg som hadde laget bildene som hang på veggen der. Jeg filmet hele seansen.
- Videoarbeidene består av noen lange og noen korte verk. En av de varer i 1 time og 45 minutter, hvor jeg har filmet en mann som spiller golf, men klippet bort alle golf slagene. Så du ser aldri at han slår, han bare går å snakker i en time og 45 minutter. Spillet blir skjøvet til side og samtalen kommer frem. Det er vel faktisk han som er den sosiale hypokraten, altså det er en del av hele den delen der.
- I det siste har det blitt mere selvportretter og den slags. Noe jeg alltid har vært motstander av. Mennesker interesserer meg ikke så mye lenger. Fotografi for meg begynte med å ta det veldig gode bildet, den riktige komposisjonen, det riktige lyset og alt det der. Og det har jeg egentlig alltid vært helt uinterresert i. 'Gode' bilder er vel noe av det kjedeligste jeg vet. Men de gode bildene mine er jo de som har blitt solgt ...
Nordic Light
Victor er invitert til å holde et foredrag for Nordic Light, hvor ønsket fra Morten Krogvold er at han går langt tilbake, og med tanke på hvor Victor befinner seg jobbmessig akkurat nå, er det en interresant utfordring.
- Jeg er ikke så sikker på hvordan jeg skal gå frem i planleggingen av foredraget. Vet ikke hvor interresert jeg er i å snakke om ting som har vært, men skjønner ønsket om det i en slik sammenheng. Egentlig har jeg ikke lyst til å vite hva jeg har holdt på med. Denne promotion delen er jeg litt ferdig med. Jeg kommer vel mest sannsynlig til å ta for meg bøkene og snakke litt om hvor jeg er nå.
Halveis i intervjuet stopper vi opp, og tror vi er ferdige. Men praten går alikevel videre og vi sporer inn på noe Victor for tiden er veldig begeistret over. Han forteller at han her om dagen kom over et intervju fra 1967 med John Cage og Morten Feldman. Det har visst gjort stort inntrykk på han, særlig aktualiteten av hva de snakket om. Det må tydeligvis høres. Etter en god lang time merker jeg sulten gnage, og Victor skal avgårde for å møte sin bror. Jeg fikk et lite, veldig åpent og ærlig innblikk i hva han tenker om sitt eget virke. Det håper jeg du og har fått.
Iselin Linstad Hauge
http://www.victorboullet.com
http://www.myspace.com/victorboullet
http://www.youtube.com/victorboullet
http://www.i8.is
Victor ankommer kledd i rutete skjorte og stripete slips. Han har kort hår og tykke, Morten Feldman briller. Jeg får senere høre historien rundt hårklippen. Han hadde visstnok en hentesveis for ikke lenge siden, som han fikk klippet av hos en noe merkelig frisør i New York.
Victor har nettop kommet fra New York, og før det Paris. Men det vil han helst ikke at jeg skriver. - Det høres litt voldsomt ut. Hans bo- og arbeids steder har vært flere de siste årene. Først Oslo, så London i noen år, og nå har han og familien bosatt seg i Paris.
Victor Boullet er ikke en mann av få ord. Han elsker å snakke, og han forteller mer enn gjerne om seg selv. Et perfekt intervjuobjekt. Det er ikke mange spørsmål som skal til, han leder seg selv innom mange temaer utfra et spørsmål. Og blir det litt for lenge stille før et nytt spørsmål blir stilt, kaster han seg gjerne inn i ordene igjen for å fortsette på noe annet. Jeg har møtt Victor flere ganger før, og merket tydelig at han denne dagen var litt stresset og preget av jet lag.
Han forteller at han for to år siden opplevde noe han ikke var vant med. Rett etter utgivelsen av hans siste bok, Social Hypocrite, følte han at han ikke hadde noe mere å gi og ikke noe mere å by på. Noe som resulterte i at han trodde han skulle gi seg med det han jobbet med. Det har nå godt to år hvor han ikke har tatt bilder, men nå er han i full gang igjen, - med ny bok.
At han nå har kommet igang med å jobbe igjen begrunner han med en nyervervet forståelse av egen arbeidsrytme jeg jobber, - også jobber jeg ikke. Han legger i det samme til at han helst ikke vil ha noe atelier å gå til. Det hadde bare resultert i dårlig samvittighet over å ikke være der. Victor påstår at han ikke er så glad i å snakke om det han har gjort. Han sier han egentlig ikke har så lyst til å vite hva han har holdt på med.
- Hver gang jeg har gjort noe, feks er ferdig med en utstilling, så er jeg ferdig med det. Jeg er ikke interessert i å bli forbundet med noen teknikk eller størrelse.
- Du skifter stadig?
- Ja, jeg gjør det.
Status idag
- Jeg driver å surrer rundt i et sånt landskap nå, og finner ut av de tingene. Alt er vel egentlig et totalt kaos. Jeg har ikke den samme aggressive følelsen lenger. Er litt tregere, enn det jeg føler jeg var. Ikke på alle måter, men med det jeg holder på med. De siste to årene har vært veldig rare og jeg har lurt på om jeg skal gi meg. Inntil nå. Jeg jobber med en ny bok nå. Det var da A Joyful Confusion kom, at jeg begynte å rydde opp i tanker. Jeg hadde ikke lyst til å jobbe med mennesker lenger, - hadde ikke lyst til å ha folk rundt meg. Med jobbing med boken fikk jeg klargjort endel ting med hjelp fra andre mennesker, bl.a. teksten som Robert Meyer skrev i boken.
- Bok nummer to, Social Hypocrite, var vel en del to egentlig, hvor man har vokst opp litt og skjærer unna endel ting. Men det var startfaktorer i bok nummer en (a joyful confusion, red.adm.) som satte igang prosjekt nummer to. Men nå er det ferdig. Nå har det gått to år hvor jeg ikke har tatt bilder eller noe som helst. Og det er uvant, for jeg har vel aldri satt meg ned og ikke visst hva jeg skulle gjøre.
Bok som medium
- Jeg ser på bok som en organisk ting, en slags skulptur. Jeg er ikke opptatt av dette å nå ut til folket, for meg er boken en kloss full av saker og ting. Hvor den selges og om den selges gir jeg blaffen i, det er helt uinterresant for meg. Jeg opplever boken som en slags systematisering og klargjøring av tanker. Som en oppryddning. Dagen bøkene blir levert til meg, er viktig. Jeg er veldig opptatt hvordan de er levert og hvordan jeg setter bøkene sammen med de andre. Da stabler jeg dem sammen og lagrer ting, - også lukker jeg den døra.
Formidling av tema
- Noen sa en gang til meg; Du må jo ha noe tekst og foklare hva du driver med. For disse bøkene dine er jo bare tull. Det er ingen som skjønner hva du driver med. Det synes jeg var et flott kompliment. Det er mere interresant å snakke om et tema om noen år. Jeg vet ikke alltid hva jeg gjør. Det kommer jo ofte etterpå, ikke akkurat i prosessen. Intellektet mitt ligger lengere bak enn det visuelle. Andre ser jo ting annerledes enn man selv gjør, så det er ofte det er mye å hente der. Nå for tiden lager jeg ting og avfotograferer jeg det. Veldig kvikt og greit, også hiver jeg det etterpå.
Video
- Videoene har bare vært en forlengelse av fotografiene. Det begynte da jeg stilte ut med Bjarne Melgaard på Moderna Museet i Stockholm (2000). Jeg hadde nettop kjøpt et kamera, og en av vaktene ville ikke gå god for at det var jeg som hadde laget bildene som hang på veggen der. Jeg filmet hele seansen.
- Videoarbeidene består av noen lange og noen korte verk. En av de varer i 1 time og 45 minutter, hvor jeg har filmet en mann som spiller golf, men klippet bort alle golf slagene. Så du ser aldri at han slår, han bare går å snakker i en time og 45 minutter. Spillet blir skjøvet til side og samtalen kommer frem. Det er vel faktisk han som er den sosiale hypokraten, altså det er en del av hele den delen der.
- I det siste har det blitt mere selvportretter og den slags. Noe jeg alltid har vært motstander av. Mennesker interesserer meg ikke så mye lenger. Fotografi for meg begynte med å ta det veldig gode bildet, den riktige komposisjonen, det riktige lyset og alt det der. Og det har jeg egentlig alltid vært helt uinterresert i. 'Gode' bilder er vel noe av det kjedeligste jeg vet. Men de gode bildene mine er jo de som har blitt solgt ...
Nordic Light
Victor er invitert til å holde et foredrag for Nordic Light, hvor ønsket fra Morten Krogvold er at han går langt tilbake, og med tanke på hvor Victor befinner seg jobbmessig akkurat nå, er det en interresant utfordring.
- Jeg er ikke så sikker på hvordan jeg skal gå frem i planleggingen av foredraget. Vet ikke hvor interresert jeg er i å snakke om ting som har vært, men skjønner ønsket om det i en slik sammenheng. Egentlig har jeg ikke lyst til å vite hva jeg har holdt på med. Denne promotion delen er jeg litt ferdig med. Jeg kommer vel mest sannsynlig til å ta for meg bøkene og snakke litt om hvor jeg er nå.
Halveis i intervjuet stopper vi opp, og tror vi er ferdige. Men praten går alikevel videre og vi sporer inn på noe Victor for tiden er veldig begeistret over. Han forteller at han her om dagen kom over et intervju fra 1967 med John Cage og Morten Feldman. Det har visst gjort stort inntrykk på han, særlig aktualiteten av hva de snakket om. Det må tydeligvis høres. Etter en god lang time merker jeg sulten gnage, og Victor skal avgårde for å møte sin bror. Jeg fikk et lite, veldig åpent og ærlig innblikk i hva han tenker om sitt eget virke. Det håper jeg du og har fått.
Iselin Linstad Hauge
http://www.victorboullet.com
http://www.myspace.com/victorboullet
http://www.youtube.com/victorboullet
http://www.i8.is
Victor Boullet
Robert Meyer
Victor Boullet
Robert Meyer
CF Wesenberg og Victor Boullet, 2006
Robert Meyer
Første fotograf presentert på foto.no
Victor Boullet
Fra åpningen på Høvikodden, 2006
Robert Meyer
Fra åpningen på Høvikodden, 2006
Robert Meyer
Victor Boullet, 2006
Robert meyer
Victor Boullet, London 2001
Robert Meyer
Relaterte artikler:
Bøker: